Om meg

Bildet mitt
Velkommen til bloggen min. Jeg heter Henriette, er 30 år og jobber som sykepleier på dialysen på Haukeland. Nå reiser jeg til Zanzibar for å jobbe på sykehus et år. Dette er en utveksling av helsepersonell i regi av Fredskorpset, Haukeland og Mnazi Mmoja Hospital. Lenger nede i arkivet er det blogginnlegg fra tidligere reiser. Sommer 2015: Dialysevikar i Tromsø Vår 2015: Peru, Cuba, Canada, Island Høst 2014: Bartender i Bergen Vinter/vår 2014: Sør/øst Asia. Thailand, Vietnam, Kambodsja, Filippinene, Laos, Indonesia

torsdag 23. april 2015

Lake Titicaca

Vi booket tur ut på Lake Titicaca gjennom et reisebyrå i Cusco. Kl 0830 om morgenen satte vi oss på et buss fra Cusco til Puno. Sovebuss. Vi fikk plassert oss helt framme i 2 etasje. Herlig etter bare et par timer søvn. Henriette måtte selvsagt feire vel gjennomført Salkantay trekk med noen av de eg gikk med. Eg som aldri har likt mohito, har ombestemt meg nå som eg befinner meg i et land der mynten er helt fersk. Nydelig! 
Sovebuss e genialt!


I Puno ble vi hentet på bussstasjonen og kjørt til American Inn. Helt ok hostel. Litt kaldt, men vi fikk låne en ovn så da var alt bare velstand. Regnet øste ned. Jeg nektet å gå ut. Etter siste dagen på trekket da det pøsregnet på innspurten hadde eg fått nok for en stund. Vi ble inne og bestilte pizza. En utfordring siden vi ikke snakker spansk, men etter å ha slått opp hvert ord i ordboken hjalp mannen på hostellet oss å bestille. Kylling, bacon, skinke, sjampinjong og paprika(viktig å ikke gjøre det for enkelt). Også med hvitløksdressing. Verdens beste pizza! Om den var så god eller om vi bare var så sulten er vanskelig å svare på. 

Dagen etter skulle vi være klare kl 08. Eg måtte riste litt i meg selv når eg faktisk tenkte. "Så deilig, da kan eg sove lenge". Døgnrytmen er langt fra hva den var på Biskopen. 

Lake Titicaca er verdens største høyesteliggende innsjø. 3800 moh. Vi besøkte 3 øyer hvor en av dem var kunstig. Opprinnelig var det kun 2 små fiskesorter i innsjøen, men nå er det importert blandt annet ørret. 

Flytende øy
Demonstrasjon av hvordan de lager flytende øyer. 
De setter anker i øyen slik at den ikke skal flyte inn i Bolivia(som eier 40% av lake Titicaca) de har nemlig ikke pass
Hele gjengen ut i båt. Kos. Det er en slik båt barna bruker når de skal på skolen om morgenen
Damene synger til oss før vi legger fra
Mye frosker nede i vannet, eg spurte om de lokale spiste de, men de var visst veldig vanskelig å få tak i
Gresset som vokser i innsjøen er både mat(en hvit ende, roten tror eg som de spiser, smaker helt ok) og de bruker de til å bygge øyer. Hus. Båter. 
Eg e veldig fasinert


Om natten sov vi hos lokale på ene øyen. Dette var en vanlig øy
Det føltes litt som å komme 100 år tilbake i tid. De dyrker jorden for hånd. Mulig de spenner for et esel eller to når det skal pløyes, men nå var det innhøsting av søtpoteter som sto for tur. 
Hele familien i sving for å ta opp søtpoteter(en type eg ikke har sett før, veldig små og avlange)

 Valentina het den eldre damen vi bodde hos. Utrolig søt dame! Minnet meg om min tidlige nabo Eldbjørg. Hun jobbet på. Aldri i ro. Laget mat, vasket.

Vi hadde et eget rom med to senger. Helt supert bortsett fra at det var kaldt om natten. Selv fullt påkledd under 3 tepper våknet eg noen ganger av at det var kaldt. Den elektrisiteten de har er fra solceller. 

Valentina laget måltidene våre på en gassovn. Enkel mat, enorme porsjoner. Måtte etterhvert be om tito(liten) synes ikke det hjalp så mye. 
Vi fikk suppe til forrett både til lunsj og middag. Husker ikke hva frøene het, men det er kanskje litt beslektet med ris?
Slik ser planten ut
Her ligger det til tørk i hagen
Tilbake til lunsjen. Etter suppen var det hovedrett. Poteter, belgbønner, søtpoteter, tomat og en type ost som var stekt(?). Ikke så lett å skjønne når man ikke kan spansk. Fikk høre senere at de kun tar frem denne osten til spesielle andledninger. Selv trodde eg det var en pannekake med gummikonsistens. 
Høykarbo kosthold. Noen eg snakket med fra gruppen vår(vi bodde hos ulike vertsfamilier) hadde fått ris, pasta og potet servert på samme fat til middag. 
Når vi kom opp gikk vi 3 ganger rundt en tempelruin. For hver runde tenkte du på et ønske, så la du ned en stein forann inngangen. 3 ønsker, 3 steiner, 3 runder. 



Hvor er hvor er Henriette?

Om kvelden var det dans med lokale musikere. Valentina var tydelig veldig sliten etter dagens arbeid. Tror hun var lettet da vi kunne gå hjem å legge oss.

Neste morgen spiste vi frokost hos Valentina før hun fulgte oss ned til piren hvor båten lå og ventet. 
På veien møtte vi han her. Det e voldsom lyd i de. 

Fiskerene var nettopp kommet inn med morgenens fangst. De solgte fisken rett fra båten. Eg tror de synes det var litt gøy at eg var så interessert i å se, de viste villig frem de største fiskene mens eg knipset i vei. "Big Big", "si si" var en av samtalene eg hadde i dag. Sånn er det å ikke kunne spansk i Peru. 
Dagens middag
Stor ørret 
Båten ligger å venter på oss
Lokal unge



Vi besøkte enda en øy før vi dro tilbake til Puno. Det er en utrolig fredelig stemning på øyene. Om det er innbilning vet eg ikke, men det føles som himmelen er nærmere. Både skyene om dagen og stjernene om natten. Vakkert!
Tipp tipp
Han demonstrerer hvordan de lager såpe. At han har luen til venstre betyr forresten at han er singel
Ørret til lunsj. Smakte kjempegodt

Det er artig å se hvor anderledes enn oss folk noen steder lever. Selv om mange er fattige tror eg nok at de lever gode liv. I hvertfall de fleste. 







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar