Å gå i 17 mai tog igjennom gatene i Dar var ganske morsomt. Vi gikk gjennom en skolegård, ungene synes det var veldig morsomt.
Det var orkester, eg tror de lokale synes det er merkelig at nordmenn ikke danser selv om det er musikk. Den eneste som danset litt var togets eneste masai.
Etter toget var det klart for norske 17 mai sanger og taler. Å synge nasjonalsangen så langt hjemmefra var en sterk opplevelse for meg.
De hadde importert norske pølser, norsk hot-dog. Det var garantert et av høydepunktene. Ellers var det is, vaffler og overflod av kaker.
Etterpå gikk vi til Slipway(et slags kjøpesenter med en restaurant rett ved sjøen). Det var topp å bevege seg litt etter i overkant mye mat. Vi slappet av i restauranten og så solen gå ned.
Vi skulle avslutte kvelden med middag på taste of Mexico. Kanskje det eg savner mest på Zanzibar er rømme. Det har de på taste of Mexico. GLEDE! Vi var 10 fornøyde nordmenn som spiste god mat som en fin avsluttning på en vellykket nasjonaldag.
Etter maten skulle eg og Gro gå ca 50 meter til taxiholdeplassen ved Slipway. Plutselig kom det en bil, en arm kom ut og grep tak i væska som eg hadde over skulderen. Det hele skjedde veldig fort. Eg holdt nok fast i væska så godt eg kunne(det er nok innstinkt, den var jo MIN). Eg fallt og ble nok dratt etter bilen et lite stykke før eg mistet grepet og bilen forsvant i en farlig fart.
Skjelven og uten å helt forstå hva som nettopp hadde hendt gikk vi tilbake til Taste of Mexico. Nesten hele gjengen var der fremdeles. Denne restauranten hadde førstehjelpsskrin så en av mine mange leger gikk løs på sårene mine med sprit og bandasjer. Vi fikk sperret kredittkortet.
Min nydelige samsung s7, en annen eldre tlf, kredittkortet, zanzibar førerkortet, litt sminke, et skjerf... borte. Nå utrolig naken man føler seg uten tlf.
Når vi kom tilbake til hotellet fikk jeg ikke sove. Høyre hånda banket!!! Dessuten var det altfor varmt i rommet og vi hadde klart å fange en hærskare mygg inni myggnettet. Vanskelig å sove når det summer over alt. Gro tok livet av en del før vi la oss, noen med blod(ikke vårt, ÆSJ).
Etterhvert så eg at ytterste leddet på høyre ringfinger var ganske skeivt. Ellers var eg ganske oppskrapet, øm og blå.
18/5 dro vi påpolitistasjonen. Gro er ganske godt kjent i Dar, og hun snakker swahili flytende. Meget praktisk. Midt i utfyllingen av rapporten spør politimannen meg om eg er gift. Han mente eg burde gifte meg med en mann fra Tanzania. Så vet vi det.
Egentlig ville han at eg skulle komme tilbake dagen etterpå for å hente raport til forsikring. Den han hadde skrevet var noe annet og kunne heller ikke kopieres da de ikke hadde kopimaskin. Det var ikke godt nok at Gro kunne hente den siden hun skulle bli i Dar noen dager til. Vi fikk til slutt forhandlet oss frem til at eg kunne skrive en erklæring om at det var greit at hun hentet den(det var det heldigvis selv om de dagen etter ville at hun skulle komme tilbake siden den ikke var klar, at hun er blond og søt reddet kanskje situasjonen? Raporten ble i hvertfall skrevet mens hun var der. Også hun ble spurt om hun var gift. Om noen drømmer om å gifte seg med en politi så vet du i hvertfall at det finnes muligheter i Tanzania).
Videre til sykehuset. Privat flott sykehus. Vi sa eg kunne bli undersøkt av en generell lege, men kun en ortoped er godt nok når du shopper privat visstnok(det koster nok mer).
Først registrering, betale for legetilsyn, vente, legetilsyn, betale for røntgen, vente på røntgen, vente på lege, snakke med lege, betale for å få avstivet hånda, stell av hånd(ca 4 ml lokalbedøvelse inn i en fing, det kjennes, dessuten hadde han en skalpell. Jeg trodde han skulle skjære i fingen, det viste seg at han bare skulle klippe neglen, det kunne han sagt). Så ville vi ha legeerklæring, og den måtte betales, hentes i 2 etg hvor printeren er lokalisert også fraktes tilbake for at legen skulle signere. Var meget lettet over å nå fergen kl 16 tilbake til Zanzibar. Det blir en stund til eg forlater min lille trygge øy igjen!!!
Så brudd i ytterste ledd. KULT! Må ha den avstivet i 2-3 uker. Øver nå på å gjøre mest mulig med venstre hånd. Det kunne vært verre. Sykepleieren på sykehuset fortalte om en som hadde væsken i kryss over skulder/bryst. Hun ble slept etter bilen i 20-30 meter, skadet milten og døde.
Ting kan erstattes, en fing er tross alt bare en fing.... JÆVLIG kjipt, men eg er i hvertafall ikke død...
Dessuten utrolig fint at Gro var der, hva skulle eg gjort uten. Det er hun som måtte legge ut for all transport og regninger på sykehuset. Tenk om eg hadde vært der alene. Skrekk og gru!
Har fått utrolig mange god bedring meldinger/kommentarer på facebook da. Veldig koselig!!!! Fingen er fremdeles brukket og s7 fremdeles savnet, men hjertet blir i hvertfall et par grader varmere av så mange gode tanker. Takk folkens! Det er godt å vite at man ikke er alene i denne verden.
Har ingen bilder siden tlf er borte, men legger ved link til instagram kontoen min om dere vil se litt 17 mai bilder. https://www.instagram.com/globelotte/
Har tatt et par bilder i helgen. Rastaen e tilbake(håret skal helst ikke vaskes når du har rasta, meget praktisk nå som høyre hånd e ubrukelig. Det tok 3,5 timer. Eg hadde glemt kor sykt lang tid det tar). Ellers har eg hørt at eg ser badass ut m bandasje på hånda... Ingen som tør å kødde m meg no? :P
Tenk om det hadde vært ekte! Det hadde vært nåkke d!
Yo!
