Om meg

Bildet mitt
Velkommen til bloggen min. Jeg heter Henriette, er 30 år og jobber som sykepleier på dialysen på Haukeland. Nå reiser jeg til Zanzibar for å jobbe på sykehus et år. Dette er en utveksling av helsepersonell i regi av Fredskorpset, Haukeland og Mnazi Mmoja Hospital. Lenger nede i arkivet er det blogginnlegg fra tidligere reiser. Sommer 2015: Dialysevikar i Tromsø Vår 2015: Peru, Cuba, Canada, Island Høst 2014: Bartender i Bergen Vinter/vår 2014: Sør/øst Asia. Thailand, Vietnam, Kambodsja, Filippinene, Laos, Indonesia

onsdag 26. juli 2017

På besøk til Flora (+litt bilder av div mat)

I høst ble eg kjent med en sykepleierstudent som heter Flora. Hun kommer fra fastlandet, men bor her på Zanzibar sammen med mannen sin og 2 barn. Vi har lenge snakket om at eg skulle besøke henne. På lørdag ble det endelig en realitet.

Hun bor et sted som heter Koani. Det er shamba(på bygda). Eg er avhengi av GPS, ikke alltid helt til å stole på her på Zanzibar, men ok. Når eg kom til Koani fikk eg beskjed om å holde til venstre etter en liten bakke. Eg kom til det er vil betrakte som en stor bakke i Zanzibar standard. Eg ble veldig usikker på om det var denne bakken hun hadde ment. Så eg tok inn til venstre og stoppet i veikanten mens eg sendte henne en fb melding. Det er ikke så uvanlig å få mye oppmerksomhet når man er hvit. Spesielt i shamba. Denne dagen var intet unntak. Det kom mange menn bort til bilen og lurte på hvor eg skulle. Eg forklarte på min begrensede swahili at eg skulle besøke Flora og om de kjente henne. Joda de kjente Flora, læreren. Min Flora er sykepleier(ferdig ganske nylig). Nei henne kjente de ikke.
Så svarte Flora på fb meldingen min. Eg var på riktig vei, eg skulle kjøre til enden av veien så ventet hun der. En mann satte seg inn i bilen. Han ville visst vise meg veien. Unajua Flora(kjenner du Flora)?, spurte eg. Joda det gjorde han. Etter et par minutter ba han meg stoppe og pekte på et hus som han mente var hennes. Vi var overhode ikke kommet til enden av veien. En ny gruppe menn ville hjelpe, men ingen kjente Flora sykepleieren. Eg fortsatte, den fremmede mannen var fremdeles med. Da vi kom til enden av veien ventet Flora, hun kjente ikke mannen. Han ble med videre. Vi parkerte utenfor huset til Flora.
Hahahahaha. Mannen ble innvitert inn, han så på TV mens eg snakket med Flora utenfor og etterpå satt han på tilbake til hovedveien. Zanzibar altså! Jaja. Why not, nye venner er aldri feil!

Det er veldig fint der Flora bor. Grønt og frodig. Det eneste skåret i gleden var vel at babyen var livredd muzunguen(den hvite).

Når eg skulle dra fikk eg en hel bærepose full av frukt. Alt for mye for et menneske så eg har delt med alle på min vei. =)

Eg har også besøkt familien til Swahililæreren min. Utrolig flotte mennesker. Kona hadde laget mat til meg, desverre hadde eg spist rett før eg dro. Da eg skulle gå fikk eg et digert brød som hun hadde bakt til meg. Så utrolig fint gjort!

På søndag besøkte eg en sykepleier eg jobber sammen med. Familie fra Oman var på besøk, mange mennesker og god mat! Utrolig kjekt å få være med de lokale. Det forbedrer både min forståelse av kulturen og språket. =) Skulle veldig gjerne postet et bilde der vi sitter på store matter utenfor huset og spiser. Som om vi skulle dekket langbord hjemme. Veldig koselig! Selv om de ler litt av meg siden det er mye eg ikke vet om mat og kultur. Eg lærer. =) Her om dagen spiste eg potet og chillisuppe med brød uten skje(det er vanlig å bruke skje altså, men eg hadde ikke). Eg tilpasser meg.
De har innvitert meg tidligere og, men da tror eg ikke de har ment det. Det er vanlig å innvitere hjem, men uten å gi noen dag eller tid. Med andre ord tror eg ikke de mener det. Nå derimot mener de det. Veldig kjekt!!

Etter at eg begynte å jobbe på dialysen innviterer de meg og ofte til å spise lunsj med dem. Det er kulturen at man skal tilby, men det betyr ikke nødvendigvis at de mener at man skal spise. Nå sier de, gå og vask hendene dine Henriette, nå skal vi spise. Det er faktisk utrolig koselig å dele mat på denne måten. Eg har nok kommet langt i løpet av dette året.

I morgen reiser eg til Haydom. Gro og Philipo skal gifte seg på lørdag. Først skal vi fly til Arusha og på fredag skal vi ta buss 6 timer til Haydom. Det er der Philipo kommer fra. Eg gleder meg!

Flora og hennes yngste sønn utenfor huset deres

For 2 uker siden spiket plutselig husmorgenet(for en dag). Eg bakte rundstykker og helstekte kylling. Ka kan eg si... eg kan viss eg vil. Det er bare ikke så ofte :p


En eg jobber med besøkte Pemba(naboøyen), som mange andre her kommer hun derfra. Tror det er lettere å få jobb her. Hun tok med gave til oss. Eg har alt glemt hva det heter, men laget av frukt og sukker. Minner om vingummi. Ganske godt, men litt kvalmende. Under er bilde av innpakkingen

Frøene fra Baubau treet er poulære. Rosted i sukker og krydder. Du kan ikke spise selve frøet, du bare suger på de til tungen matcher brillene

Eg sa jo  at eg fikk verdens største brød i gave. 

Lunsj på sykehuset. Potet og chillisuppe, brød og katchori(fritert krydret potetstappe)
Eg var i bryllup på lørdag til en kollega. De synes det er stor stas når eg dekker håret. "Dessverre" er håret mitt altfor glatt til at det lar seg sperre inne så det blir i begrensede perioder(dvs et bilde i ny og ne)
Middag hos kollega fra dialysen. Jeg trodde at skålen var suppe, det viste seg å være saus(sterk). De lo godt av meg når eg etter å ha tatt en skje ble forklart at det ikke var suppe. Eg var lettet, eg var redd eg måtte spise  opp. Eg har i hvertfall underholdningsverdi. 
Ellers er det kylling, fisk, blekksprut, grønnsaker, søtpotet og en slags mos med kjøttdeig. Vet ikke helt hva mosen var laget av. Konsistensen var litt som havregrøt. Veeeeldig godt!






onsdag 5. juli 2017

Eg blir her litt til

For 2,5 uke siden satt eg på nettet og så på biler og leiligheter i Bergen. Eg spurte etter råd med  tanke på hvilken bil eg burde kjøpe og hadde " endelig" gitt opp å få bli her og følge opp dialysen. Et par timer senere ringte telefonen min. Eg så ikke på nr, eg bare svarte: "hello"! "Hallo, d e Silje, eg har gode nyheter". Fredskorpset hadde funnet penger i budsjettet sitt til å gjøre et unntak siden dialysen er såpass nyåpnet. Eg får forlenget oppholdet. Kjære Norge, eg blir her nede et år til!

Dette betyr at eg får gjort den jobben eg kom hit for å gjøre. Eg får lære opp de lokale sykepleierne(og til dels legene) til å bli trygge og selvstendige i jobben de har forann seg. Kjære Norge, det er mye der hjemme eg savner. Steder, personer, rutiner og mat. Likevel er eg mer enn glad for at eg får bli. I dag er kontrakten signert. Nye 12 månder på Mnazi  Mmoja hospital på dialyseavdelingen.

Ting går på fram, men det går sakte. Dette tilbudet vil bli viktig for folk her. Privat dialyse er svindyrt, de fleste har ikke råd til dette.

Jeg kommer hjem 2 uker i august. Min kjære store lillebror skal gifte seg 12/8 med den flotte samboeren sin og min elskede nevø(som jeg ikke har hatt gleden av å treffe enda) skal døpes. Gjett hvem som skal være gudmor.... det er meg!!! Tante Henriette!!! Hurra!  Eg gleder meg!
Håper å se mange av dere når jeg kommer hjem!  Jeg planlegger også en litt lenger tur hjem i desember, da håper eg dialysen er skikkelig i drift og at sykepleierne er trygge nok til at det er greit at eg stikker hjem noen uker. Jul på Zanzibar var mye hyggeligere enn eg hadde trodd, men en jul hjemmefra synes eg er nok.

Tenk så heldig eg er som skal få være her et helt år til og jobbe med lidenskapen min. Dialysenørd på Zanzibar kapittel 2 begynner nå.
Ønsk meg lykke til!!!!!!