Alone in Kuta

Etter å ha betalt visum og gått gjennom imigrasjonen var eg klar for å finne en taxi. Traff 3 svenske jenter i køen. De hadde booket et billig hotell, sentralt. Eg ble med de i en taxi. Tenkte eg kunne booke meg en natt der eg også. Da vi kom fram viste det seg å være langt fra alt, mørke tomme gater. Alene jente på tur, her ville eg ikke være. Eg ba taxisjåføren kjøre meg til Kuta sentrum. Han satte meg av og pekte meg i en retning med billige overnattingssteder. Alene jente kl 23 om kvelden. Ikke den kjekkeste opplevelsen. De lokale er veldig på. Enten ville de eg skulle ta motorsykkeltaxi, eller så tilbø de meg gratis overnatting. "My room is free for you". Etter det som føltes som evigheter fant eg et hotell med Aircon, basseng og hjelpsomme folk. 100 kr natta. Ifølge en som jobbet der som insisterte på å følge meg dit eg skulle var alle restauranter utenom maccen stengt. Endte meg å spise en sjokolade og finne sengen. 

På badet var det lekkasje i dusjen, det var vått alltid. Det luktet etterhvert ganske rått.

Dagen etter skulle eg utforske området. Gjorde feilen å sette meg på en motorsykkeltaxi til stranden(som om ikke rettningssansen min er skadelidende nok fra før). Kuta beach er nydelig! Hvit sand, masse surfere. Fant frem boken min...Satt ikke lenge før en lokal gutt kom bort å begynte å snakke med meg. Han ville gjerne vise meg området og ta meg med for å spise lunsj. Jeg løy å sa det var litt tidlig for lunsj, selv om eg egentlig var skrubbsulten.

Etter at han gikk kom det en skoleklasse. Tror jeg svarte 12 stykker på hva som er yndlingsretten min, hvorfor osv osv. Engelskoppgave. 

Etter dette kom det enda en lokal bort, han ville at eg skulle være med å svømme. Da han ikke gjorde tegn på å ville gå rømte jeg fra stranden. Fyr nr 1 prøvde å hooke meg før eg gikk, men eg sa høflig hade og marsjerte avgårde. Etter lunsj, hvor eg pratet lenge med en pastor fra Chicago om alt fra å reise alene til homofili var eg klar for å finne hotellet mitt. Tror eg gikk i en time før eg fant det. Fant et shoppingsenter med en Zara butikk i stede. Hadde tenkt å gå ut om kvelden for å finne meg backpacker-venner. Kjekt å ha noe annet en slitte adidas slippers.

Vel tilbake på hotellet ville mannen som fulgte meg på butikken dagen før da jeg kom vite hvor jeg hadde vært. Han ville også at vi skulle gå ut sammen. Da jeg ikke svarte, og i stede bare så ukomfortabel ut sa han. " du vil ikke gå ut med meg, hvorfor? Jeg venter på deg her". Faen! 

Trond hadde ringt meg tidligere på dagen, ganske oppgitt. Et bankkort var stjålet og nå hadde jammen minibanker slukt mastercardet. Lite kult å være alene i Bangkok uten kredittkort! Med andre ord måtte jeg bestille flybillett til han. Dårlig Internett gjorde at det tok evigheter. Fyren fra hotellet satt der og pratet og tilbø meg både øl og tequila. Han kunne ikke forstå hvorfor jeg sa nei. Ca 1000 bilder tok han også av meg. Beautifull, beautifull. Det ble for sent til å gå ut, dessuten visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle bli kvitt han. Middagen ble igjen en sjokolade. Dagen etter skiftet jeg hotell! 

Å finne billig hotell for en person er ikke den enkleste oppgaven. Brukte halve dagen på å sose rundt.

I det miste vakre omgivelser

Trange gater er standarden i Kuta. I denne gaten kom det ofte motorsykler fra begge retninger. Da gjaldt det å klistre seg oppetter veggen å håpe på det beste. Ble dultet borti noen ganger, men kom fra dagens vandring uten skader. 

En av tingene jeg liker minst med Kuta er at de som jobber i butikkene langs gaten er VELDIG pågående. Man blir sliten av å unngå øyekontakt/overse med folk...

Fant til slutt et sted eg var fornøyd med. Ca 100 kr natta. Basseng. Kaldt vann i dusjen og ingen aircon. Likevel godt fornøyd. :-) 

I løpet av dagen tok jeg både manikyr og pedikyr. På tide å føle seg litt feminin. 

Solnedgang Kuta beach

Gikk ut om kvelden. Var ikke alene lenge. Det kryr av australienere i Kuta, mange av de jobber i gruvene i Australia. 3 timer med fly, så for de er det nok det samme som for oss å dra på charter til Middelhavet. Kuta har bra uteliv, eneste minuset er at musikken er veldig høy. Desverre er det nok det som er normalen over alt. 

Dagen etter sov eg lenge, svømte i bassenget, spiste middag, drakk litt vin med 2 australske gruvearbeidere og ventet på Trond. 

Skal love smilet var bredt på oss begge da han endelig ankom sliten som bare juling. Han ankom like hel, men minus kredittkort og nå også med sperret mobil. Han hadde fått beskjed om at kreditten snart var oversteget, men ingen regninger er kommet hjemme på Klokkarvik. Godt han endelig var fremme, nå har vi i hvertfall et kort og en mobil på deling...

Eg parkerte han på hotellet og gikk ut å drakk noen øl med mine nye australske venner. Har man blå negler så har man blå negler.

Dagen etter bar det videre, nå var eg ikke alene lenger :D

Ubud til Gili T

Trond var nesten tom for snus igjen så på vei til Ubud stoppet vi på Majas cafe og smoothiebar i Sanur. Her ligger det blandt annet en norsk personlig trener skole. 85 kr boksen, så mer enn hjemme, men han var godt fornøyd i hvertfall. Etter å ha vandret litt på stranden og spist pizza til lunsj hoppet vi inn i en taxi. Ubud neste.

Stranden i Sanur

Vi hadde ikke booket hotell, etter å ha vandret rundt alt for lenge innså vi at vi måtte finne wifi for å finne ut hvor vi ville være. Mange ok steder, men viss du e litt norsk, litt på sparebluss og litt kresen er det vanskelig. Vi tok en fruktshake på en kunstkafé før vi marsjerte videre i den rettningen gjestehuset vårt tilsynelatende skulle være. Vi trasket opp og ned gaten det skulle ligge i. Vi spurte en gruppe lokale, de pekte i hver sin retning. 

På vei for å finne hotell stoppet vi å spiste middag på et yogaresort. Vi følte oss litt malplasserte. De hadde ingen cola, de hadde et stort utvalg av shaker med hvetegress og mye vegetarmat og detox mat/shaker. Alt var veldig fancy mens vi var svette og ekle, slafsete kledd og med store ryggsekker. Folkene var veldig hyggelig, prøvde så godt de kunne å forklare hvor hotellet vi skulle til var. Maten var også veldig god. Kylling, elpe, rosiner, noe eg ikke vet hva er på høyre side av bilde. 

Til slutt måtte vi gi opp jakten på dette hotellet som var som en nål i en høystakk. Det endte i med at vi både betalte litt mer enn vi hadde tenkt og Trond måtte legge fra seg ønsket om TV. Det var fint i hvertfall med veldig hyggelige folk. Arsa home stay. 

Ubud ligger i innlandet på Bali. Kulturell hovedstad med mye kunst og dans. Vi gikk i monkey forrest på formiddagen dagen etter. Skogen/parken inneholder noen templer, noen hjort og mengder aper. Ved inngangen kjøpte vi bananer for å mate apene. Det gjør eg ikke igjen! De er ganske pågående. En stor hannape synes tydeligvis ikke det var nok at eg gav han en banan. Han tok tak i meg og brukte meg som klatrestativ for å få tak i resten. Med tanke på rabies var eg ikke så veldig interessert i å sloss med en stor manneape så eg gav etter. 

Give me

Mmmmm

Kor e neste banan? Her borte e de tom....

Om kvelden var vi å så på Balinesisk dans. Utrolig stilig! Se danser så anderledes enn det jeg er vandt til se. De bruker alle ledd og mye av dansen inkluderer ansiktsutrykk og bevegelse av øynene. 

Alt er synkronisert

Tidlig neste morgen ble vi hentet utenfor hotellet. Neste stopp Gili T

På vei til Gili T

Pattaya

Natttoget var framme i Bangkok kl 0615. Siden vi ikke visste hvor lang tid vi kom til å bruke fra Vang Vieng til Bangkok hadde vi ikke booket noe fly til Bali. Nå trengte vi wifi(Internett). Vi subbet bortover gaten med de alt for store ryggsekkene våre. Vi følte oss ganske svett og ekkel etter å ha reist i nesten et døgn, dessuten hadd vi sovet i klærne vi gikk i på toget.

Vi fant en kafé som skulle åpne kl 07. Tålmodig satte vi oss ned rett over gaten og ventet. Kl 0657 kom det en dame ut i døren med kost. 10 minutter signaliserte hun. Etter 10 minutter signaliserte hun det samme igjen. Jada... Tålmodigheten var slutt! Eg passet sekkene mens Trond så etter en annen kafé med wifi. I Laos er wifi gratis, men i Bangkok vet de å ta seg betalt. Sukk. Rett borti gaten fant vi en annen kafé så vi fikk oss både frokost og wifi. Eller betalte for om du vil. 

Selv liker eg å få reiser overstått fortest mulig så eg ville gjerne booke fly og dra til flyplassen med en gang, Trond derimot liker å dele reisen litt opp så etter litt diskusjon ble vi enig om å dra til Pattaya i noen dager. Vi hadde egentlig tenkt å være i Pattaya på 17 mai siden de har sjømannskirke med 17 mai arrangement, men etter at Bali kom på kartet måtte vi nesten slå det fra oss. Vi kan ikke rekke alt desverre. 

Vi lastet på oss sekkene igjen og gikk mot togstasjonen i håp om at vi kunne ta toget. Her ble vi hooket av en veldig hyggelig dame som gjerne ville hjelpe oss å komme oss til Pattaya. Hun tok oss med til et reisebyrå. Så henne sirkle rundt togstasjonen senere også, vi skjønte for sent at hun ikke bare var en hyggelig dame men at hun trolig jobbet for reisebyrået.

Mannen på reisebyrået ordnet minibuss og hotell til oss. Litt dyrt synes vi kanskje at minibussturen var(1000 bath), men etter et døgn på reise ville vi bare komme oss fram. Taxi er uansett dyrere. 

Kl 11 ble vi hentet utenfor reisebyrået i en gammel skranglete minibuss. Vi kjørte et stykke til å plukket opp 5 engelsk/spansk/thai folk fra York i England. Etter det kjørte vi rundt halve byen mens han som organiserte snakket om minibussen sin som vi var på vei til og en rekke turer vi kunne booke gjennom han i Pattaya. Til bra pris sa han(ca dobbel så vi når vi kom frem). Til slutt ankom vi den OFFENTLIGE bussstasjonen hvor han kjøpte billetter til oss(garantert MYE billigere enn det vi nettopp hadde betalt). Sjåføren av skranglebussen ble tydeligvis veldig sint når han fikk betalt for turen, har aldri sett en thai fyr så sint(eller sint i det hele tatt), tror han hadde lyst å gi mannen som organiserte juling. Han var nok lurt han også tenkte vi....Så ventet vi, og ventet og ventet. Kl 13 dro vi endelig fra bussstasjonen. For en dag!

Hotellet var greit. Sengene var fin redd opp, men ingen hadde giddet å vaske gulvet. Trond gikk ut i gangen å spurte en av vaskedamene om hun kunne ta det. Hun tok midt etter og synes det var bra nok. Trond tok like greit kosten selv og gjorde en mye bedre jobb enn henne. Tror ikke hun ble fornærmet, men underholdt ja det var hun.

Minibaren besto av tannkrem, peanøtter, øl og kondomer. Velkommen til Pattaya. 

Vi vandret litt rundt i gatene. "Redlight district" lå rett borti gaten. I want you ropte damene og ladyboysene etter Trond(tror eg).

Vi fant en norsk pub hvor Trond fikk kjøpt seg litt lokal snus. "No good" sa han senere. Vi bladde litt i norske aviser, fikk med oss de viktigste nyhetene hjemmefra(les: Northug). Siden vi bommet på en gate  ble turen hjem lang, så ingen kan si vi ikke fikk mosjonert den dagen. 

Dagen etter regnet det trollkjerringer, forbaska regn som forfølger oss(i skrivende stund høljer det også her eg sitter på Bali). Vi sov litt til og til slutt gav det seg. Vi fant oss en tuktuk og dro til sjømannskirken. Her fikk vi vaffel, brus og god kaffi. Masse nordmenn, snakket lenge med en pensjonert sjømann(fra Stavanger) som hadde bodd der i 27 år med thai konen sin. Fryseboksen var ordet han brukte når han refererte til Norge. 

Han kjørte oss til bussstasjonen hvor vi booket bussbilletter til neste dag. Bali baby! 

Etterpå surret vi rundt i Pattaya en stund. 

Piren i Pattaya

Møtte på en Australiener vi hadde snakket med kvelden før. En øl ble til litt flere, snart fant vi ut at vi måtte innom en gogo bar siden vi var no i Pattaya og etter det var det videre til en nattklubb. Klokken ble fort mye. Trond fikk haugevis av oppmerksomhet fra de lokale jentene, mens eg egentlig synes det var ganske kjedelig. Å være vestlig jente i Pattaya er ikke det helt store. Eller hadde eg vært lesbisk eller interessert i ladyboys hadde nok saken vært litt anderledes. Interessant opplevelse i hvertfall.... 

På vei hjem kom Trond på at han hadde glemt å hente klærne våre på vaskeriet. Omtrent alle klærne vi hadde.... Vaskeriet åpnet ikke før 09 dagen etter, vi skulle dra kl 0600. Selv hadde eg trodd vaskeriet var en del av hotellet så eg hadde ikke ofret det en tanke. " Eg kan lære meg å leve uten klærne mine", sa eg med klump i halsen. Trond insisterte på å bli igjen for å hente de. Etter en del diskusjon ble det sånn. 

Uten å ha sovet så mye som et minutt gikk eg ut i gaten med det lille av klær eg hadde i sekken, fant meg en motorsykkeltaxi og satt meg på bussen til Bangkok, flyplassen. 

Det ble en laaaang dag. Hadde for en gangs skyld beregnet for mye tid så måtte vente 4 timer før flyet gikk, så var det innom Singapore før eg ankom Bali kl 2130 om kvelden. Sliiiiten!