Om meg

Bildet mitt
Velkommen til bloggen min. Jeg heter Henriette, er 30 år og jobber som sykepleier på dialysen på Haukeland. Nå reiser jeg til Zanzibar for å jobbe på sykehus et år. Dette er en utveksling av helsepersonell i regi av Fredskorpset, Haukeland og Mnazi Mmoja Hospital. Lenger nede i arkivet er det blogginnlegg fra tidligere reiser. Sommer 2015: Dialysevikar i Tromsø Vår 2015: Peru, Cuba, Canada, Island Høst 2014: Bartender i Bergen Vinter/vår 2014: Sør/øst Asia. Thailand, Vietnam, Kambodsja, Filippinene, Laos, Indonesia

fredag 21. april 2017

På besøk hos masaiene

Kjære alle sammen! Tiden går så fort at jeg blir helt svimmel. Sitter nå i Kampala på Fredskorps homecomming seminar. Jeg kommer ikke hjem før i august altså, men siden min bror skal gifte seg fikk jeg komme på homecomming her i stede for i august som planlagt. Det er 3 månder siden sist jeg blogget. Mye har skjedd så nå må jeg rett og slett bare velge noe jeg vil dele med dere. Selv om det er mange mange ting jeg gjerne skulle blogget om!

Jeg var med min venninne Josephine på besøk til masaikjæresten hennes og familien hans for en uke siden. For en opplevelse! Vi dro  fra Zanzibar med fergen til Dar mandag etter jobb. Dagen etter begynte vi bussturen nordover i landet. Den skal ta 7 timer, men tar ofte nærmere 12. Jeg dehydrerte meg selv siden det er begrenset med tissepauser. Regner med at de med glede ville stoppet viss Muzumguen(den hvite utlendingen) måtte tisse. Kan styre min trang for å tisse i buskene mens alle ser på den hvite rumpa mi! 14 timer uten å tisse. Inntak 30 ml vann. Vanligvis drikker eg mye og tisser enda mer. Nei har ikke diabetes viss noen ble bekymret her...

Vel framme i Kibareshi ventet Kimamile(kjæresten til Josephine) og Ngera(vennen til K) på oss. Vi kjøpte med oss vann og bønner før vi satt oss 3 på hver motorsykkel. Veiene, viss de kan kalles det, er mildt sagt interessante, Jeg måtte lukke øynene mer enn en gang i løpet av den 10 min lange turen. Joda eg vet det ikke hjelper, men det føles tryggere. Må bare huske og ikke gjøre det samme når det er jeg som kjører....

Vel framme ble vi servert chai(te med melk). De lokale bøtter oppi med sukker, men eg foretrekker å spare sukkerkvoten for sjokolade(ikke at det var tilgjengelig) så eg takket fint nei. Til alles undring.

Det  er mange barn, de var alle veldig nysgjerrige på disse to hvite damene som plutselig dukket opp. Noen var og livredd!

Første kvelden var det sikuku(helligdag). Mange lokale hadde pyntet seg. De sang, hoppet og danset. Månen var full og jeg var dypt fasinert. Hvordan disse menneskene klarer å lage de lydene de lager når de synger er utenfor min fatteevne. 

Geitemor med sine dagsgamle killinger

Når du  prøver å ta bilde av geita men noen andre kupper bildet...

Vi var med Kimamile og gikk med geitene

Nabobestemor

Kimamile og Josephine utenfor morens hus. Kimamile har sin egen hvor vi sov. Også denne bygget av tre og gjørme. Inni var det 2 dobbelsenger. På tross av at jeg hørte terremittene arbeide sov jeg godt.
Kalv med sine lekekammerater

Lokale jenter på vei hjem med vasken

Haha

Babyene mine

For et nydelig barn!


På tur i nabolaget

På besøk hos naboen




Denne mannen ville veldig gjerne at jeg skulle ta bilde av han sammen med kuene hans. På tross  av upåklagelig innsats fra både han og barnebarna nektet kuene å stå i ro og poesere. 


På tur til skolen



De slaktet en geit til vår ære

Søskenene til Kimamile

Krigerne spiser geit. Deler ble grillet over bål og deler ble kokt. Det er virkelig ikke mye som går til spille

Ugali(en tykk grøt som blir laget av maismel) og ris ble spist ved siden av

Ngera har ansvar for å koke kjøtt

Selv om krigerne egentlig ikke skal spise sammen med kvinner satt Kimamile og Ngera med oss. Det var fint, var litt kjedelig å bli plassert bak et tre kun meg og Josephine

Josephine får masai språkundervisining av kvinnene. Hilsenen deres kan sees til høyre i bildet. Den eldre tar den yngre på hodet. Jeg husker ikke hva de sier. Språksenteret mitt er dessverre ikke det beste

På tur til Kabareshi for å kjøpe bussbillett til meg

Mais og solsikker

Masai tannkost

Strike a pose at sunset

Nydelig sted! Det er regntid så på denne tiden er det grønt og frodig. Det var heldigvis begrenset med regn når vi var der

Vi sto opp forholdesvis tidlig hver dag og ble servert chai med litt brød. Siden de bor så tett innpå dyrene er det sykt mye fluer. De er meget interessert i den søte chaien. Til lunsj er det stort sett ris med bønner e.l. og til kvelds er det ugali eller ris med bønner e.l. Jeg er ganske snobbete og hater å bli skitten på hendene. Å spise med hendene er altså en utfordring, men masaiene spiser og mye med skje. HURRA!
De er opptatt av hygiene og vasker hendene før de spiser. Du må overhode ikke finne på å røre maten med venstre hånd da denne brukes til å tørke tushen. Jeg måtte nesten sitte på den for å klare å huske det. 
De er gjestfrie mennesker og ingen av dem ba meg om noe. I motsettning til  folk på  Zanzibar som har lav terskel for å be om penger osv. Bortsett fra masai barna som ba om karameller, men det la vi nok opp til selv siden vi hadde kjøpt med oss karameller i lange baner. Det er stolte mennesker! Flotte mennesker! 
Mange av de unge mennene drar til Zanzibar for å selge armbånd o.l. for å tjene penger. Det er slik J og K møtte hverandre. Nå er det lavsesong og mange av dem er hjemme hos familien sin. 

Fredag morgen satte jeg igjen kursen mot Zanzibar. Denne gangen alene siden K og J skal være en stund til. Igjen først motorsykkeltaxi til "byn" og buss til Dar. Hjertet sank litt når den samme bussen(kinesisk produsert) som tok meg og J dit noen dager før rullet inn på plassen. Samme fyren som hadde stirret og bedt om nummeret mitt var og på plass. På vei til spillte han en lokal sang med musikkvideo på repeat. Sangen handlet om en mann som gifter seg for penger. Hvit betyr penger, jeg tipper det var et hint.
Vi kjørte 10 min før bussen ikke ville gå på fram lenger. De ringte etter en annen buss og den kom etter ikke så vanvittig lenge. Eg ble kjent med en masai som var god i engelsk på bussen. Vi satt samman og snakket hele veien til neste by. Det tok ca 6 timer(noe som burde være nesten til Dar). Frieren min likte dette dårlig. Muzungu wangu(min muzungu) and dont talk to my wife...sa  han til masaien. Tipp topp tommel opp!

Jeg hadde håpet å nå et fly til Zanzibar på kvelden, men var ikke framme i Dar før klokka var 20 så det gikk ikke. Sto der mutters alene uten strøm på tlf og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Å være kvinne(spesielt hvit) alene på kvelden i Dar er ikke trygt. Fergeterminalen var utrolig nok fremdeles åpen så jeg fikk kjøpt meg billett til neste morgen. En mann utenfor tilbø seg å følge meg til et rimelig overnattingssted for 5000 tsh(20 kr). Jeg måtte stole på noen, 5000 tsh er gode penger for en 10 min jobb så eg tok sjansen på å bli med han. Overnattingstedet var reint nok. Fikk prutet prisen ned til 25 000 tsh(100 nok) uten aircon. Helt topp! Hadde kun spist 4 kjeks hele dagen så det smakte fortreffelig med chipsimajai(omelett med pommesfrittes) på restauranten over gata. Var og meget glad for å være tilbake til strøm, innlagt vann og en skikkelig seng.

Dagen etter tok jeg fergen over til Zanzibar. Home sweet home!



mandag 23. januar 2017

Safari i Mikumi

Elisabeth er på besøk =)
I helgen har vi vært på vår første safari(lørdag-mandag). Veldig gøy! Vi tok fly fra Zanzibar til Dar Es Salam tidlig lørdag morgen, ble hentet der og kjørte safaribil til Mikumi. Det ble en lang reise, fly fra Zanzibar kl 08:00 og fremme i Mikumi kl 16:30. Samme ruten hjem og, så i dag var vi tidlig oppe,  safari fra 06:00-08:00, frokost og retur til Dar/Zanzibar.

Har vurdert fly tur/retur Mikumi, men safari er dyrt i utgangspunktet, med fly helt til parken blir det i hvertfall dyrt. Kanskje neste gang etter at eg har vunnet i lotto og sånn.

Bilen var en 6 seters Land Rover med takluke som kan taes av. Det var kun oss to og sjåføren. Følelsen av å stå i bilsete med hodet opp gjennom takluken, med vinden flagrende rundt ørene mens sebra og giraff blafrer forbi er virkelig noe!

Vi har sett masse masse masse dyr, og eg har fått øve swahili med sjåføren. Ja også fikk eg lov å kjøre bilen da. =) =) =) Litt som å kjøre traktor! Det er kanskje feil at eg synes det var like gøy som å se elefanter? :p

Her kommer i hvertfall et lite utvalg av de millionene bilder eg har tatt de siste 3 dagene

Første møte med Mikumi, uansett kor du snur deg e ræven bak
Såååå klar!
Pose forann bilen




Kom an igjen folkens, d e denne veien



Beth i solnedgang


Når du kommer hjem og finner en giraff i hagen....
Utsikt fra baren

Flodhestene e våken =)
Hallaien, ka skjer?