Om meg

Bildet mitt
Velkommen til bloggen min. Jeg heter Henriette, er 30 år og jobber som sykepleier på dialysen på Haukeland. Nå reiser jeg til Zanzibar for å jobbe på sykehus et år. Dette er en utveksling av helsepersonell i regi av Fredskorpset, Haukeland og Mnazi Mmoja Hospital. Lenger nede i arkivet er det blogginnlegg fra tidligere reiser. Sommer 2015: Dialysevikar i Tromsø Vår 2015: Peru, Cuba, Canada, Island Høst 2014: Bartender i Bergen Vinter/vår 2014: Sør/øst Asia. Thailand, Vietnam, Kambodsja, Filippinene, Laos, Indonesia

torsdag 9. november 2017

NESOT Dodoma

I forrige uke var eg i Dodoma(hovedstaden i Tanzania) på NESOT(Nephrology society of Tanzania) sin årlige konferanse. Eg var bedt om å holde et kort innlegg om dialysen på Zanzibar. 
Som den super-glupisen eg e leste eg programmet skikkelig kvelden før eg skulle avgårde. Shit banditt, galla middag kveld nr 1. Eg hadde ingen galla kjole! Klokken var nå 00:30 natt til søndag. Eg skulle ta fergen til Dar søndag kl 16:00. 
I min fortvilelse sendte eg fb melding til Siv(som bor på Haukeland house) og Mali(en svenske som bor i Mbweni, nært meg) om noen av de hadde noe eg kunne låne eller visste hvor eg kunne kjøpe søndag formiddag.  
Siv sin kjole var ikke galla nok, men Mali hadde en kjole eg kunne låne. På vei til lunsj i byn før eg skulle dra med fergen stoppet eg hos Mali. Eg hadde aldri vært der før så det var strålende å bestille en taxi som visste hvor hun bodde. Takk til taxi Frank!
Mali er ganske mye høyere enn meg(ikke at det skal så grådig mye til) men hun fant en kjole eg kunne låne. Den kunne  heises litt opp i livet så da  gjorde det ikke noe at den var litt lang. Dessuten fant hun frem et sjal til å ha rundt skuldrene, øredobber, armbånd og øredobber. Meget galla. Også meget mer rosa enn det eg vanligvis går med, men min mor sier at alt kler  den smukke. 

En som jobber i dialyse firmaet som sykehuset bestiller fra skulle hente meg når eg kom av fergen, men så ringte han. De var i et møte og var forsinket, men han hadde bedt en bil fra hotellet komme å hente meg. I november i fjor dro eg til Dar alene gikk eg fra fergen til det samme hotellet(det tok ca 20 min og var nok ikke så trygt som eg trodde selv om det gikk bra). Nå sto det en mann med et Henriette skilt klar når eg kom av fergen. Det skal ikke så mye til, eg følte meg som en prinsesse. 

Eg kom fram til hotellet, dusjet. Nøt den fantastiske morgenkåpen i ca 15 min før eg møtte en av dialyse folkene på taket for å drikke et glass vin. Vi var begge enig om at vi var klar for en tidlig kveld siden flyet til Dodoma skulle gå kl 07:30 dagen etter. Kollegaen hans derimot måtte plutselig til flyplassen for å veksle penger. Deretter ville han gjerne se litt Formel 1(er det det racerbil greiene heter?). I hvertfall var klokken over 01 før eg hadde fått middag og gått igjennom presentasjonen min(for første gang). 
Frokost kl 06:00 er ikke det helt store....

Vel fremme i Dodoma dro vi til hotellet der vi skulle bo, og der konferansen skulle være. 

Å lage en presentasjon her er ikke bare bare. Først måtte sykepleier direktøren sende meg MMH(Mnazi mmoja hospital) sin egen power point layout. Deretter måtte eg lage presentasjonen. Så skulle sykepleier direktøren godkjenne den og gjøre de endringene han mente måtte til. Deretter måtte den sendes til nefrologen i Dar som er ansvarlig for MMH. Han gjorde også noen endringer før den ble sendt til komiteen. Den delen av presentasjonen som var min gikk veldig bra. Midt i der det var mye tekst som strengt talt ikke var min var eg nervøs, men eg fikk mange positive tilbakemeldinger. Så det vistes vel heldigvis ikke. 

Deilig å være ferdig tidlig!!!

Det var en veldig interessant konferanse. Eg møtte mange spennende mennesker som jobber med nefrologi. 

Dag nummer 2 var vi på omvisning på det nye sykehuset i Dodoma. Til neste år skal de åpne transplantasjon og dialyse her. Vi fikk og omvisning der dialysen er i dag. 

Asya som er sjef på dialysen på MMH gikk på skole i Dodoma. Det er vanlig å ta med en gave når man kommer tilbake fra tur. Hun sa eg måtte ta med druer, for druene  i Dodoma er veldig gode. Eg fortalte en student(som studerer i Dodoma) at eg var bedt om å ta med druer tilbake til Zanzibar, men at eg ikke trodde eg kom til å få tid til å kjøpe det. Eg sa og at om eg fikk tid var eg usikker på om de kom til å overleve turen tilbake. Dagen etter kom hun med en pose druer til meg. Så utrolig fint gjort av henne!!!!!!!!!!!
Druene ble pakket i bagasjen, og eg gav beskjed til sikkerhetsvakten om at eg fraktet druer. Haha!!! Han tok oppdraget og voktet kofferten min slik at den ble liggende på toppen og ikke ble skvist. Hahahahaha!!!!! Det hadde ALDRI skjedd på Flesland!

Onsdag morgen dro vi tidlig tilbake til Dar. Eg fikk omvisning på det nye dialysesenteret på Muhimbili sykehus. 42 maskiner. Veldig fint og lyst!

16:00 dro eg tilbake til Zanzibar med fergen. Godt fornøyd med en vellykket tur!!!

Fergebilletter

Hurra for morgenkåpe!!
Presentasjon

Verden kuleste kopp. Gave til de som hadde presentasjon!

Posing med koppene våre!

Galla middag betyr visst ikke det samme her som hjemme. Eg var den eneste som hadde pyntet meg! Hahahahaha!! Jaja... hadde vært mer kleint viss eg var den eneste som ikke pyntet meg? Jammen godt at eg stresset som fy for å låne kjole! Hahahaha!
Gjengen utenfor sykehuset

Hurra for T-skjorte

Og diplom

Solnedgang! Fint i Dodoma også!
På vei tilbake til Dar

Den røde kofferten på toppen er min. Druene overlevde. De var veldig gode og kollegaene mine var meget fornøyd