Laos

Så er vi her da. Laos. Et undervurdert land sier mange, helt klart sier eg. Laos er et land med fantastisk natur. Grønne skoger, høye fjell og Mekong river som snor seg gjennom store deler av landet. Menneskene her virker som de har et mer avslappet forhold til turister enn har de har i for eksempel Thailand. Man kan gå igjennom nesten hele nattmarkedet i Luang Prabang uten å bli presset til å kjøpe noe. Her kan man stoppe å se for så å gå videre uten å bli vist 40 000 ting butikkdamen mener man bør kjøpe. Viss man vil kjøpe noe er servicen bra, men deilig å kunne se uten å føle kjøpepresset hele tiden. 

Vi hadde ikke booket hotell før vi kom, men det var ikke noe problem. Taxien hadde ikke før satt oss av i sentrum før en gutt på skuter tilbø oss at gjestehus. Det var ikke veldig dyrt, og det var begrenset med insekt på rommet så vi slo til etter at Trond hadde inspirert åstedet. 

Planlegger videre reise og venter på frokost

Youghurt og frukt, dagens utfordring. 

Luang Prabang er en sjarmerende liten by. Vi leide skuter ene dagen å dro til det nærmeste waterfalls, 

Kuang Si Falls. Fantastisk vakkert. For å ikke snakke om forfriskende, vannet var super kaldt(tatt i berakning at det var ca 35 grader på land). Herlig! Etter å ha tråkket rundt en stund er det ingenting som å bade i klart fjellvann. For deg som ikke har vært i Laos i mai, du er svett og føler deg ekkel HELE tiden! Paranoid som jeg er måtte jeg google litt på ferskvannsparasitter i Laos, lese litt skrekkhistorier. Anyways, eg lever enda. 

Selfietime

Dro til waterfalls, der fant Henriette en krabbe

Kaldt kaldt kaldt og en fisk bet meg.... Verdt det

Synes ansiktsutrykket av veldig beskrivende

Inne på området var det et rescue senter for bjørner. 

Noen av bjørnene som er reddet har vært dansebjørner med ring i den følsomme nesen, mens flesteparten er kanskje reddet fra kinesisk medisin. Kineserne bruker bjørnegalle i naturmedisin. Det skal visstnok ha en rekke helsefordeler som for eksempel at det er antiinflamatorisk( betennelsesdempende). Produktene kan fremstilles kjemisk eller ved bruk av urter så at bjørnene lider er helt unødvendig (som pelsdyroppdrett som fremdeles er lov i Norge). De fleste bjørnene lever hele sitt liv i små bur, og uthentingen av galle er smertefull. Hvorfor mener vi mennesket at det er i vår fulle rett å ha dyr i bur? 

Jeg har også sett en del aper i bur i løpet av denne turen, de er så like oss på så mange måter. De fleste jeg har sett er gale aper. Dyr hører ikke hjemme i bur på lik linje som at du og jeg ikke hører hjemme innesperret. Frihet! For mennesker og dyr! Om bare "de som betyr noe" hadde vært enig med meg! 

På vei tilbake til hotellet

Cool med hjelm

Trond reddet gjeiten fra et liv med pappkasse på hodet

Er det takknemlighet i blikket?

En av de tingene jeg elsker med sørøst Asia er det "gammeldagse" landbruket. Gjeiter, høner og kuer går fritt omkring hvor du enn ser på landsbygda. Når jeg bestiller kylling på en restaurant tror jeg at kyllingen er lokal. Den har trolig vandret fritt omkring og hatt et bra liv før den blir middag(dette er noe jeg tror, jeg har ikke sjekket faktaene). Personlig mener jeg det er naturlig for oss mennesket å spise dyr, det er proteinene som har gjort hjernen vår såpass stor, grunnen til at vi er planetens "sjefsart". Det er kvaliteten på et liv, ikke lengden som betyr noe. Så lenge dyret har hatt ett bra liv og er avlivet på en ok måte mener eg at det er helt greit at vi spiser dyr. Problemet er vel ofte at dette ikke er tilfelle. Jeg skulle ønske kylling som hadde levd et godt liv var et reelt alternativ i Norge! Jeg skulle ønske det fantes et eget merkesystem for dyrevelferd i Norge som ikke bare handlet om antall dyr pr kvm, men om hvordan dyret faktisk hadde det mens det levde. Du og jeg som forbrukere måtte betalt mer for produktet, jeg er villig til å betale mer for dyrevelferd, jeg er sikker på at jeg ikke er alene! 

I Laos er det forbudt å innlede forhold til lokale, men andre ord er det ikke sexturister her slik som i Thailand og Fillippinene. Dopturisme er det derimot plenty av. Det er forbudt, og bøtene er forholdsvis høye. Likevel er tilbudene på gaten like mange som stone-packerene vi observerer på barene. 

Nå høres eg veldig negativ ut her, Laos er et fantastisk land og menneskene her er veldig hyggelig og hjelpsom! Naturen er vakker og det er mye du kan finne på som backpacker/turist. Dette er absolutt et land eg lett reiser tilbake til.

Kveldsvanding

Fotgjengerlikestilling, ingen blir stoppet for ved gangfeltet :p

Dag nr 2 i Luang Prabang sto vi opp kl 0500 for å se munkene samle inn mat. Det var mange lokale som solgte for at man kunne gi til munkene, men vi hadde lest at siden dette var et religiøst rituale skulle du ikke delta med mindre dette betydde noe spesielt for deg. Vi observerte fra andre siden av gaten, men det var mange turister som gav mat. Innbyggerne i Laos er opptatt av anstendighet, du skal helst ha klær som dekker skuldre og går nedenfor knærne. Munkene som samlet mat må ikke forstyrres siden de er i en medititav fase, så ingen blits på kamera. Mange av turistene(spesielt de vi tror er briter) overholdt overhode ikke dette. De gikk også helt opp i ansiktet til munkene for å ta bilde. Fylla-packers ser ikke ut til å ha tid til, å lese seg opp på kulturen før de stormer landet/barene. 

Vi lurer litt på om munkene er konstant matforgiftet siden alle tar på maten de gir med hendene og vi mistenker at håndhygenen er mangelfull. Vi har ikke turd å spørre noen...

Etter at vi hadde spist frokost(Trond var meget fornøyd med at de hadde havregrøt på menyen) gikk vi opp ca 400 trappetrinn til et tempel i midten av byen. Buddistiske tempel er virkelig imponerende! 

Da vi skulle til å gå ned igjen traff vi en munk som gjerne ville prate med oss. Han hadde lært engelsk i 6 mnd. For 6 mnd var han veldig flink. Han var mest opptatt av å prate med Trond(ikke så overraskende, munker skal vel ikke ha så mye med damer å gjøre). Han dro frem hjemmeleksa i engelsk og Trond brukte den neste timen på å hjelpe han med uttalen på div standard sentninger. For eks: he drove his car to work every day. 

Vi fikk se bilde av han som 12 åring da han ble munk. Stilig moteriktig gutt med kule sko. Nå hadde han vært munk i ca 2 år og var ferdig med munkeskolen, planen var vel ca 1 år til. For gutter i Laos er det visstnok vanlig å være munk noen år. 

Up he goes

Utsikt fra toppen

Bittelille fetteren min og Budda

Engelsk lekse

Senere kjørte vi litt mer skuter i området.

Imponerende templer! 

Om kvelden gikk vi ut en tur.  Barene i Luang Prabang stenger kl 24. Etter det er det kun bowlingen utenfor byen som har servering. Kan nok konstantere at om eg er lite flink i bowling edru gjør ikke alkohol saken bedre....vi traff 2 karer fra Sveits. Målet deres for Laos var visst tubing(sitte i badering og følge strømmen nedover Mekong) og å røyke opium. Dopturister med andre ord. De insisterte på at de kun hadde drukket øl denne kvelden, men vi trodde ikke helt på dem...

Å ta minibuss fra Luang Prabang til Vang Vieng var en opplevelse. Bussen skulle gå kl 14, men kl 15 kjørte vi. Turen skulle ta 5 timer(fra vi kjørte) men tok 6,5. Man må være tolmodig generelt i sørøst Asia. 6 av folkene på bussen(ca halvparten) var kinesere. Mannen som satt ved siden av meg sov på skulderen min første timen. Eg visste ikke helt hvordan eg skulle reagere, høflig som eg er vekket eg han ikke. Tror kanskje han etterhvert så på ansiktsutrykket mitt at eg var meget ukomfortabel, han sluttet i hvertfall med det. De kinesiske jentene vekslet mellom å snakke VELDIG høyt, sove og spy. Spyposene kastet de ut vinduet. Heldigvis kom det ingen skutere forbi.... 

Turen tok som sagt lenger tid enn den skulle. Veiene er humpete, eg mener Hardanger/Sogn og Fjordene bare verre! Svingete og hullete. Hver gang eg tenkte eg skulle prøve å sove litt kom det en hump så alle i bussen hoppet i setet. Kun kinesere som kan sove under slike forhold...

Vel fremme i Vang Vieng gikk vi fra gjestehus til gjestehus. De var ikke ledig, for dyrt eller for mye insekter på rommet. Selv om eg har vært her en stund vil eg ikke ha gresshopper i badekaret! Endte med å betale en god del mer enn en vanlig backpacker ville godtatt men vi er tross alt falshpackers(vi godtar ikke kakerlakker for å spare 20 kr). Rett ved elven, inkl frokost, hjelpsom bemanning, wifi som tillater blogging. Veldig greit!

Ut på terrassen for å varme oss, Aircon på 26 grader er kaldt når du er vandt til ca 35

For en gangs skyld er det faktisk regn og ikke sol de beskytter seg mot

Hotellet vårt by night

Liggende middag med bakt potet og family guy på tv, heeelt greit ;-)

Dagen etter slappet vi av stort sett hele dagen. Hadde tenkt oss ut for å tube(badering nedover elva). Det begynte å pøsregne akkurat i det vi skulle gå, så jeg fikk lov å sove mer(mye mer). Soving er vel kanskje en av mine favoritt hobbyer :p 

På kvelden gikk vi ut å spiste også gikk vi en pub til pub runde. Mange gikk rundt med ballonger, vet ikke helt hva som er i dem, men møtte en som sa det var formfett. Ente etterhvert opp på en irsk bar med kanskje den verste livemusikken eg noensinne har hørt(ikke medregnet karaoke). Mannen med gitar gjorde absolutt alle sanger om til ballader, var det alt en ballade gjorde han sangen enda mer balladete. Hadde sangen et parti det er litt trøkk over gjorde han den delen ekstra balladete. De hadde billig rom og cola... Siden vi hadde booket en tur tidlig neste morgen ranglet vi ikke så veldig langt ut i de små timer(eg er vel kanskje blitt voksen?). 

Biler i Laos går visst både til lands og til vanns

Neste morgen ble vi plukket opp av en gammel jeep som så ut som den kunne dette fra hverandre hvert øyeblikk. Vi ble kjørt til en av landsbyene utenfor Vang Vieng. 

Trond og guiden, papparazzien følger hakk i hel

Alvorlige modeller, så ut som de synes det var gøy når eg viste de bildet etterpå

I Laos spiser de hund(de spiser i grunn det meste), men bare de som ikke er lydig...

Her er vi på vei til hulene. Vi besøkte 4 huler denne dagen. Desverre begynte det å pøsregne rett etter at eg tok dette bilde

Søt lokal jente som også søkte ly for regnet

 Ikke bare oss på 2 bein som ikke vil bli våt

Regnet gav seg aldri så til slutt trasker vi gjennom regnet til første hule.

Bildene yter ikke rettferdighet. Hulene var utrolig stilige. I regntiden vasser de til knærne på hulevandring. Ikke kommet så langt når vi var der

Hule nr 3 måtte vi tube i. Du satt i en badering og dro deg etter et tau gjennom hulen. God trening for armene, burde nok tubet i huler oftere :p

Vi var selvsagt søkkvåt etter dette, regner ville ikke go seg heller så var ikke håp om å tørke. I Laos er det stort sett veldig varmt eller kjølig. Nå var vi kalde. Vi bestemte oss for å besøke siste hule også bli kjørt tilbake til hotellet. Var meningen at vi skulle tube på Mekong elven tilbake, men 3 timer tubing på elven i regn når vi alt frøs fristet lite.

Big Budda

Big Buddas fotspor

Da vi kom tilbake til hotellet diskuterte vi veien videre. Planen var nord Vietnam eller Burma. Vi sjekket værmelding og kom fram til at vi var vel litt sent ute. Vi la om planene, på Bali i Indonesia er regntiden over. Dagen etter tok vi buss til Vientiane(hovedstaden) og satte oss deretter på et nattlog tilbake til Bangkok. 12 timer fra byen rett over grensen til Bangkok. Behagelig måte å reise på. Når klokka ble ca 22 gjorde de om setene våre til senger.

Endelig mat!!

Kl 0615 ankom vi Bangkok, 15 min etter planlagt som i Thai-time må være presis

Fortsettelse følger

It's more fun in the Phillippines

20 dager i Fillippinene. Etter å ha overnattet i Bangkok en natt og sendt Beth tilbake til the real life satt eg og Trond oss på et fly til Manila. Vi landet sent på kvelden, Trond hadde ikke flybillett til Palawan dagen etter. Jeg hadde flybillett, men visste ikke helt når på dagen flyet egentlig gikk. Da vi var i Cambodsja fikk eg en tlf om at flytiden var forandret, eg spurte om eg fikk detaljene på mail, noe de bekreftet. 2,5 uker senere, en del sendte mailer og litt frustrasjon senere hadde eg ikke mottat noe mail om når flyet egentlig skulle gå. Eg trodde det var i 1530 tiden 9 april, men det er alltid godt å ha det skriftlig(spesielt med min gullfiskhukommelse).  

Vi hadde bestilt henting på flyplassen, en hyggelig tidligere militærmann hentet oss. Vi fortalte han at Trond ikke hadde flybillett til Puerto Princessa, det var lurt. Snakk om mr fixit! Han tok oss med til et reisebyrå(seriøst, det finnes mange useriøse også såvidt eg har forstått). 

En halv time senere hadde vi begge en printet billett i hånden. Trond fikk plass på samme fly(vi hadde sjekket på nettet mange ganger, men da kom ikke samme fly opp som en mulighet engang). 

Å bestille flybilletter på nettet har vært et mareritt hele veien! De godkjenner ikke kortene våre eller flybillettene vi er klare for å bestille er ikke tilgjengelig lenger. JAMMEN SÅ TA DE BORT DA FOR FAEN STEIKE! Alt i alt har flyturene våre hele veien blitt dyrere enn forventet, å få billige billetter i Sør Øst Asia er nok absolutt mulig, men det er for folk som planlegger. Vi liker å ikke helt vite hva vi skal når, mulighet til å bli lenger viss vi liker oss godt et sted. Vi har som sagt hatt mye problemer med å bestille fly. Sukk! 

Armyfyren oppførte seg som en livvakt, så vi følte vi bodde i et veldig utrygt nabolag (ikke så langt fra flyplassen). Veldig hjelpsom og koselig fyr, men som sagt... Fikk følelsen av at vi ikke var trygge. 

Det er mye bevæpnede vakter over alt, var innom et kjøpesenter for å se etter rødt filter til gopro kameraet. Før vi fikk komme inn måtte vi gjennom sikkerhetskontroll(de hadde ikke filter desverre). Slik er det over alt i Manila. De fleste kafeer og butikker har minst en sikkerhetsvakt. Om man da skal føle seg veldig trygg siden det er så mye sikkerhet, eller veldig utrygg siden de mener det er nødvendig vet eg ikke helt.... 

Vi var vel generelt litt skvetten de første dagene i Fillippinene. Du hører så mye! Vi skulle tilbringe en natt i Puerto Princessa før vi skulle ta minibuss til El Nido dagen etter. 

El Nido har ikke minibanker, så vi måtte ta ut mye når vi var i Puerto Princessa. Eg skulle ta rescue dykkekurs i El Nido, dykking koster mye penger, spesielt viss du skal ta kurs! Eg gikk en stund rundt med 40 000 fillipinene pesos, dvs ca 5000 norske. Dette er mye penger i Norge, i Fillippinene er det en formue! Følte at eg kom til å bli ranet når som helst! 

Om morgenen ble vi hentet på hostellet av en tricykle(moped meg overbygg og sidevogn). Desverre var han sent ute, vi kom fram til der bussen skulle gå fra ca 5 min etter den skulle gått. Vi hadde reservert plasser på en av bussene via hostellet, men de hadde tydeligvis ikke kommunisert med han som hentet oss. Er rimelig sikker på at han satt oss av med feil busselskap. Det endte(som det ofte gjør med at vi måtte betale mer enn vi hadde avtalt, pluss av vi måtte vente over en time). Veldig irriterende siden vi kunne nådd den bussen vi hadde planlagt å ta dersom de hadde hentet oss på hostellet(noe vi hadde takket nei til fordi fyren (angrer på at eg tipset han) på hostellet insisterte på at det var billigere med tricykle). Jaja... Man venner seg fort til at alt tar lenger tid enn forventet. Ikke vits å være sur, det er bare en ting å gjøre. Smøre seg med tålmodig. Ikke helt min sterke side, men synes selv eg har klart meg tålelig bra. 

På plass i minibussen, viss vi bare kunne kjøre snaaaart....

El Nido er et lite og koselig sted. Det er en sandstrand midt med restauranter, en hovedgate med noen boder og dykkesjapper. 

Ikke akkurat feil å sitte på stranden i 30 grader å drikke kald pils om kvelden mens man venter på middagen

Mellom 6 og 14 er det ikke strøm. Internett er så dårlig at det er nesten ikke vits i. 

Gjestehuset vi bodde på(zanyas pension) er et koselig familedrevet gjestehus. Litt dyrt kanskje. 2200 pesos(ca 200 nok) pr natt for et trippelrom. Prisen på dobbel og trippelrom var såpass liten at vi kostet på oss luksusen med hver vår seng. Eg fikk dobbelsengen og kunne ligge vannrett eller på skrå om eg ville mens Trond nøyde seg meg en vanlig. Det var tv med et tålelig antall kanaler hvor mange var engelskspråkelig. Veldig greit siden vi begge ble forkjølet og sengeliggende noen dager her.

Var i El Nido deler av påsken, ikke bare dere der hjemme som driver med slike påskeaktiviteter som kortspill. Problemet for meg og Trond er vel at. I skjelden spiller kort så vi husker ikke reglene så tror vi lagde en del nye versjoner av vri 8'eren, idiot og fisk an sjøl. 

Luksus med frokost servert rett utenfor rommet hver morgen. Mangoene i Fillippinene er fantastisk! 

Se hva som poppet frem under en vegg

Før eg ble syk fikk eg heldigvis gjennomført Recue Diver kurs, noe eg har tenkt på lenge lenge. Tok kurset over 4 dager(inkludert en lesedag). Ble mye øving, en del teori og en del fundiving(vanlig dykking). Fantastisk vakkert. Flotte farger, mye fisk. Rescue læreren min er over gjennomsnittet opptatt av nakensnegler og reker så tror eg er blitt flinkere til å se de små tingene. Skal innrømme at eg ikke akkurat bobler av glede hver gang eg ser en nakensnegl(men de har fine farger og ser morsom ut). I teorien har eg et helt album med bilder hun tok av div vi så mens vi dykket, men som eg har uttalt før. Forbanna Apple. Å klare å åpne den mappen som ligger på samme SIM som eg bruker i kameraet mitt et ikke så enkelt på en pad. Mulig det er veldig enkelt, men det er ikke logisk! Eg får det i hvertfall ikke til, som eg savner pc! 

Meg og Abby, dykke læreren min. 

Fjellene i El Nido er fantastisk stilige. India kjæsjet visstnok inn i Fillippinene en gang i tiden og det er grunnen til at naturen er så dramatisk. Vil tro at porøsiteten til vulkanstein sikkert og har en del med saken å gjøre. Havet har tatt et godt jafs nede på fjellene. 

Henriette og Trond har leid kajak selde, bare synd eg e så tykk i hodet at eg blokkerer både halve Trond og halve kajakken. Bedre lykke neste gang

Etter 8 netter i El Nido tok vi båt til Coron. Ca 8 timer. 

Ikke veldig behagelig måte å reise på, men gikk helt fint

Coron er litt større enn El Nido, men heller ikke dette er noe stort sted. Dagen etter at vi kom gikk vi opp 722 trappetrinn til fjellet i Coron. Ikke vanskelig å kjenne på kroppen at man ikke trener jevnlig og at vi nettopp hadde vært syk, pluss varmen da. Var hardt selv om det bare enen haug sammenlignet med Ulriken. Veldig verdt det! Godt å bruke kroppen litt, og utsikten var det ikke noe å si på. 

Mamma, eg har tatt bilde av en blomst til deg, fordi den var fin og du liker sånt ;-)

El Nido ble ikke truffet av tyfonen Yolanda, men det ble Coron. Er imponert over hvor for de har bygget opp igjen, men noen steder ser du merker etter tyfonens herjinger. Tyfonen var i november. Ifølge lokale fikk de noe hjelp av mydighetene til å bygge opp igjen, men på grunn av korrupsjon er det lite av pengene verden sender som faktisk kommer frem til ofrene. De fattige i Fillippinene er veldig fattige og politikerene er veldig rike(ifg lokale). 

Ser du at lyktestolper er skeiv?

Forskjellene på levestandard fra Norge er enorme. Mange fillippinere er veldig fattige

Hane kamper er vanlig i Fillippinene(nei vi så ingen). Her tror vi de avler haner til kampene

Som sagt, levestandarden er ganske anderledes enn vi er vant til. Snakket med en av folkene som jobbet på hotellet vårt. Han sa han tjente 150 pesos hver dag(ca 20kr). Da eg fortalte at for det kunne han kjøpe en brus på butikken, men ikke noe mer i Norge ble han forferdet. Alle unge mennesker med utdannelse som vi har snakket med ønsker å dra utenlands for å jobbe. Lønningene i Fillippinene er veldig lave, mye pga korrupsjon er jeg blitt fortalt. Det er veldig urettferdig, eg kjenner ofte at eg blir flau når eg snakker med hardtarbeidende lokale som ser på flybilletter som en uoverkommelig kostnad. Så heldige vi er som kommer fra Norge så mange muligheter det gir!

Når eg viste de bildet eg hadde tatt kom det en gutt til løpene, så da måtte eg ta et til. Tror ikke de er vant til å se bilde av seg selv så tror de synes det var litt stas. 

Coron er et fantastisk sted for dykking. 10 dykk klarte eg å skvise inn på 3 dager. På slutten av 2 verdenskrig senket amerikanerene en del japanesiske krigsskip. I dag er det en dykkeatraksjon. Vi fikk dykke inn i vrakene, jeg har aldri vært inne et vrak før. Nå har jeg vært inni 6. Skummelt, men mest bare veldig spennende. Dyktige divemastere som kjenner vrakene ut og inn. Må nok til når man skal ned mot 40 meter. Har også nattdykket(så blekkspruter, krabber, fisker, hummer, sjøhester +++), vært å dykket inni en hule som heter the cathedral. Veldig stilig, dykket inn i en hule og etter en stund kom vi inn i en hule på overflaten hvor det var masse flaggermus som prøvde å sove høyt over hodene på oss. Tror de synes vi var passe irriterende. Har også vært å dykket i Baracude lake. Vannet her er lagvis. Det er ferskt på toppen, så er det vann fra varm kilde også er det saltvann. Temperaturen er rundt 37 grader noen steder. Vi dykket uten våtdrakt, heldigvis. Det var varmt! Kunne tydelig se hvor vannet ble kaldere. Klare skiller hvor det er uklart i vannet der du krysset temperaturgrensene. Veldig stilig. Ikke overveldende med liv her, og vi måtte gå i trappet med utstyr for å komme til vannet, men helt klart en opplevelse. 

Har filmet mye, men tror filmene er for store(pluss at de trenger å redigeres) til at eg lastet de opp fra Manila internett. Dere får bare ta mitt ord på at det har vært awesome. For spesielt interesserte har eg plenty av film eg kan vise når eg kommer hjem ;-)

Baracuda lake

Ene dagen leide vi skuter(ene dagen eg var med, Trond cruiset rundt to dager). Vi hadde ikke før satt oss på skuteren før det begynte å fossregne. Det gav seg aldri heller. Hadde liksom sett for meg at regn her var voldsomt i 5 min før det slutten.... Neida... Vi stoppet 2 ganger for å vente på at det skulle slutte. Til slutt bestemte vi oss for å dra tilbake til hotellet. Til og med Fillippinene kan være kaldt når det regner..... Så sluttet det og sola kom fram. Typisk? 

Vi bestemte oss for å dra til en foss som var merket av på kartet. 

Når du er norsk må nok "fossen" være litt større for å imponere. Det så ut som det var et lokalt drikkested for ungdom. Var flere lokale der som drakk lokal rom og tok baklengssalto fra stolen og ut i vannet. 

Eg og Trond holdt oss på land

Klart eg måtte ta bilde av kuene. Hehe. De var enormt mange. Var flere "avdelinger" bortover. Tipper det var minst 500 bare som eg så. Stor ranch

Siste kvelden i Coron flottet vi oss med hummer. Baby hummer kalte de det. Sausen i midten er smør med noe lime i. Det var godt, men ikke til å sammenligne med hjemme spør du meg. Trond derimot var strååålende fornøyd. Godt var det altså. Helt klart de 60 kr pr pers vi betalte for disse 7. 

Å komme seg fra Coron til Manila igjen viste seg å være vanskeligere enn først antatt. Først fikk vi ikke bestilt den billetten vi ville ha for de var utsolgt ifg Internett. Så booket vi fly om Cebu, som er i helt feil retning. I stede for en liten dirkete flygninger ble det to litt litt lenger flygninger. Sukk.... Det verste var likevel da vi ankom flyplassen og fikk beskjed om at kortet vi hadde brukt da vi bestilte var avvist, for å få være med flyet måtte vi betale i skranken. Cash siden de ikke tok kort. Vi måtte altså ta minibuss tilbake til Coron ca 25min hver vei, ta ut penger for så å komme tilbake. Vi rakk flyet likevel, men var en ganske stressende morgen.... I tillegg til dette flyopplegget hadde vi feilberegnet hvor mye penger vi trengte til å betale hotellet. Trond måtte avgårde med tricykle for å ta ut penger mens minibussen til flyplassen måtte vente på oss.... Joda.... Good times.... 

I Manila venter armyfyren vår på oss, han skal kjøre oss til flyplassen i morgen når vi drar til Laos også. Henter oss kl 0530. Sukk. Det blir ikke mange timene på puten i natt. 

Neste dag startet jakten på snus

Vi snakket med de på hotellet som ville ha 1000 (ca 130 kr) pesos for å kjøre oss 11 km. Til sammenligning koster hotellet 2000 pesos for 4 netter. Vi bare finner oss en egen taxi sa vi til mannen som sto i resepsjonen. Joda det må dere bare gjøre, men i forrige uke var det en danske som gjorde det og han ble ranet..... 

Eg ville gå, det skulle ta 1 time og 10 min. Vi hadde jo et kart. No problem. Trond var ikke like positiv. Det var skamvarmt og vi visste ikke helt hvor det var trygt. Egentlig veldig greit å fra på tur med Trond der eg e for naiv e han for skeptisk, så når vi møtes på halvveien blir det bra. 

Vi bestemte oss for å finne en taxi. Desverre var alle taxier vi så fulle. Det endte med at vi gikk nesten tilbake til hotellet. Vi satt oss ned på en bar, eg cravet sjokoladeis og Trond ville ha en øl. Trond fortalte en som jobbet der om taxijakten og plutselig satt vi i en taxi. 

Det som visstnok er viktig når man tar taxi i Manila er å se at de setter takstametert på, det hender nok at de kjører noen omveier, men det har gått bra med oss. 130 pesos kom regningen på. Til sammenligning med hotellet som ville ha 1000 pesos. Vi gav han 200(ca 26kr). 

Det er så mange biler i Manila at man får bare kjøre annenhver dag. Taxisjåførene kjører 24 timer de dagene de har lov. Det er vanskelig å få endene til å møtes.

Han viste ikke hvor baren var, men vi var i hvertfall i rett gate. Trond hadde googlet snus Manila, det var derfor vi hadde kursen mot akkurat denne baren. 

Vi letet og letet. Spurte lokale som alle pekte i ulik retning. Trodde etterhvert det var en falsk adresse,  men så der så vi det. En av eierene er svensk, de selger faktisk snus. Tror du skal lete lenge etter lykkeligere mann enn Trond da han stappet fersk general oppunder leppa. 

Vi ble kjent med en australierer og den lokale venninna hans. Kort fortalt. Vi kom oss ikke derfra før langt inn i de små timer. 

Følte meg litt malplassert, eg var den eneste europeiske jenten der, det var plenty av europeiske menn der. Snitt alder 60 tipper eg. De fleste med tjafsete hår, stoooor mage og fanskare av unge flotte fillippinere. Jaja... Var en artig kveld likevel. 

Trond prøver seg på biljard.

Vi fikk teskjorter make til de servitørene brukte

Neste dag vandret vi litt rundt i nabolaget. Makati. Red light district i Manila. På kvelden er det damer som jobber i hver bar. Er en del sexturister som kommer til Manila.

Only in Manila, man kan også finne dvergboksing og dansing på denne puben. Vi gikk aldri inn

Om kvelden var vi ute en tur igjen, blandt annet på Hard Rock

I dag har en lokal vist oss rundt. Her er Manila Bay. Så mange fattige, så mange barn som tigger. Mange av dem siffer visstnok skosverte ble vi fortalt. Eg føler meg som et rævhål når eg ikke gir de noe.

Klestørk

En noe motvillig modell

Bilder fra skybar. Ligger i den gamle(spanskinspirerte byen). Manila har ca 20 millioner innbyggere. 

Vår lokale guide :-)

Om eg kan anbefale Fillippinene? Uten tvil. Eg elsker Fillippinene. Menneskene er så hyggelige og hjelpsomme. Maten er god. De fleste er gode i engelsk. Man kan ofte høre at Fillippinene er farlig, men så lenge man tar sine forhåndsregler er det ikke et problem, eg har stort sett følt meg trygg. Dette er ikke siste gang eg besøker dette fantastiske landet. 

Neste stopp Laos