Om meg

Bildet mitt
Velkommen til bloggen min. Jeg heter Henriette, er 30 år og jobber som sykepleier på dialysen på Haukeland. Nå reiser jeg til Zanzibar for å jobbe på sykehus et år. Dette er en utveksling av helsepersonell i regi av Fredskorpset, Haukeland og Mnazi Mmoja Hospital. Lenger nede i arkivet er det blogginnlegg fra tidligere reiser. Sommer 2015: Dialysevikar i Tromsø Vår 2015: Peru, Cuba, Canada, Island Høst 2014: Bartender i Bergen Vinter/vår 2014: Sør/øst Asia. Thailand, Vietnam, Kambodsja, Filippinene, Laos, Indonesia

onsdag 30. april 2014

Laos

Så er vi her da. Laos. Et undervurdert land sier mange, helt klart sier eg. Laos er et land med fantastisk natur. Grønne skoger, høye fjell og Mekong river som snor seg gjennom store deler av landet. Menneskene her virker som de har et mer avslappet forhold til turister enn har de har i for eksempel Thailand. Man kan gå igjennom nesten hele nattmarkedet i Luang Prabang uten å bli presset til å kjøpe noe. Her kan man stoppe å se for så å gå videre uten å bli vist 40 000 ting butikkdamen mener man bør kjøpe. Viss man vil kjøpe noe er servicen bra, men deilig å kunne se uten å føle kjøpepresset hele tiden. 

Vi hadde ikke booket hotell før vi kom, men det var ikke noe problem. Taxien hadde ikke før satt oss av i sentrum før en gutt på skuter tilbø oss at gjestehus. Det var ikke veldig dyrt, og det var begrenset med insekt på rommet så vi slo til etter at Trond hadde inspirert åstedet. 
Planlegger videre reise og venter på frokost
Youghurt og frukt, dagens utfordring. 



Luang Prabang er en sjarmerende liten by. Vi leide skuter ene dagen å dro til det nærmeste waterfalls, 
Kuang Si Falls. Fantastisk vakkert. For å ikke snakke om forfriskende, vannet var super kaldt(tatt i berakning at det var ca 35 grader på land). Herlig! Etter å ha tråkket rundt en stund er det ingenting som å bade i klart fjellvann. For deg som ikke har vært i Laos i mai, du er svett og føler deg ekkel HELE tiden! Paranoid som jeg er måtte jeg google litt på ferskvannsparasitter i Laos, lese litt skrekkhistorier. Anyways, eg lever enda. 

Selfietime
Dro til waterfalls, der fant Henriette en krabbe
Kaldt kaldt kaldt og en fisk bet meg.... Verdt det
Synes ansiktsutrykket av veldig beskrivende


Inne på området var det et rescue senter for bjørner. 

Noen av bjørnene som er reddet har vært dansebjørner med ring i den følsomme nesen, mens flesteparten er kanskje reddet fra kinesisk medisin. Kineserne bruker bjørnegalle i naturmedisin. Det skal visstnok ha en rekke helsefordeler som for eksempel at det er antiinflamatorisk( betennelsesdempende). Produktene kan fremstilles kjemisk eller ved bruk av urter så at bjørnene lider er helt unødvendig (som pelsdyroppdrett som fremdeles er lov i Norge). De fleste bjørnene lever hele sitt liv i små bur, og uthentingen av galle er smertefull. Hvorfor mener vi mennesket at det er i vår fulle rett å ha dyr i bur? 
Jeg har også sett en del aper i bur i løpet av denne turen, de er så like oss på så mange måter. De fleste jeg har sett er gale aper. Dyr hører ikke hjemme i bur på lik linje som at du og jeg ikke hører hjemme innesperret. Frihet! For mennesker og dyr! Om bare "de som betyr noe" hadde vært enig med meg! 

På vei tilbake til hotellet

Cool med hjelm


Trond reddet gjeiten fra et liv med pappkasse på hodet
Er det takknemlighet i blikket?


En av de tingene jeg elsker med sørøst Asia er det "gammeldagse" landbruket. Gjeiter, høner og kuer går fritt omkring hvor du enn ser på landsbygda. Når jeg bestiller kylling på en restaurant tror jeg at kyllingen er lokal. Den har trolig vandret fritt omkring og hatt et bra liv før den blir middag(dette er noe jeg tror, jeg har ikke sjekket faktaene). Personlig mener jeg det er naturlig for oss mennesket å spise dyr, det er proteinene som har gjort hjernen vår såpass stor, grunnen til at vi er planetens "sjefsart". Det er kvaliteten på et liv, ikke lengden som betyr noe. Så lenge dyret har hatt ett bra liv og er avlivet på en ok måte mener eg at det er helt greit at vi spiser dyr. Problemet er vel ofte at dette ikke er tilfelle. Jeg skulle ønske kylling som hadde levd et godt liv var et reelt alternativ i Norge! Jeg skulle ønske det fantes et eget merkesystem for dyrevelferd i Norge som ikke bare handlet om antall dyr pr kvm, men om hvordan dyret faktisk hadde det mens det levde. Du og jeg som forbrukere måtte betalt mer for produktet, jeg er villig til å betale mer for dyrevelferd, jeg er sikker på at jeg ikke er alene! 

I Laos er det forbudt å innlede forhold til lokale, men andre ord er det ikke sexturister her slik som i Thailand og Fillippinene. Dopturisme er det derimot plenty av. Det er forbudt, og bøtene er forholdsvis høye. Likevel er tilbudene på gaten like mange som stone-packerene vi observerer på barene. 

Nå høres eg veldig negativ ut her, Laos er et fantastisk land og menneskene her er veldig hyggelig og hjelpsom! Naturen er vakker og det er mye du kan finne på som backpacker/turist. Dette er absolutt et land eg lett reiser tilbake til.

Kveldsvanding
Fotgjengerlikestilling, ingen blir stoppet for ved gangfeltet :p


Dag nr 2 i Luang Prabang sto vi opp kl 0500 for å se munkene samle inn mat. Det var mange lokale som solgte for at man kunne gi til munkene, men vi hadde lest at siden dette var et religiøst rituale skulle du ikke delta med mindre dette betydde noe spesielt for deg. Vi observerte fra andre siden av gaten, men det var mange turister som gav mat. Innbyggerne i Laos er opptatt av anstendighet, du skal helst ha klær som dekker skuldre og går nedenfor knærne. Munkene som samlet mat må ikke forstyrres siden de er i en medititav fase, så ingen blits på kamera. Mange av turistene(spesielt de vi tror er briter) overholdt overhode ikke dette. De gikk også helt opp i ansiktet til munkene for å ta bilde. Fylla-packers ser ikke ut til å ha tid til, å lese seg opp på kulturen før de stormer landet/barene. 

Vi lurer litt på om munkene er konstant matforgiftet siden alle tar på maten de gir med hendene og vi mistenker at håndhygenen er mangelfull. Vi har ikke turd å spørre noen...


Etter at vi hadde spist frokost(Trond var meget fornøyd med at de hadde havregrøt på menyen) gikk vi opp ca 400 trappetrinn til et tempel i midten av byen. Buddistiske tempel er virkelig imponerende! 
Da vi skulle til å gå ned igjen traff vi en munk som gjerne ville prate med oss. Han hadde lært engelsk i 6 mnd. For 6 mnd var han veldig flink. Han var mest opptatt av å prate med Trond(ikke så overraskende, munker skal vel ikke ha så mye med damer å gjøre). Han dro frem hjemmeleksa i engelsk og Trond brukte den neste timen på å hjelpe han med uttalen på div standard sentninger. For eks: he drove his car to work every day. 
Vi fikk se bilde av han som 12 åring da han ble munk. Stilig moteriktig gutt med kule sko. Nå hadde han vært munk i ca 2 år og var ferdig med munkeskolen, planen var vel ca 1 år til. For gutter i Laos er det visstnok vanlig å være munk noen år. 

Up he goes
Utsikt fra toppen
Bittelille fetteren min og Budda

Engelsk lekse


Senere kjørte vi litt mer skuter i området.
Imponerende templer! 


Om kvelden gikk vi ut en tur.  Barene i Luang Prabang stenger kl 24. Etter det er det kun bowlingen utenfor byen som har servering. Kan nok konstantere at om eg er lite flink i bowling edru gjør ikke alkohol saken bedre....vi traff 2 karer fra Sveits. Målet deres for Laos var visst tubing(sitte i badering og følge strømmen nedover Mekong) og å røyke opium. Dopturister med andre ord. De insisterte på at de kun hadde drukket øl denne kvelden, men vi trodde ikke helt på dem...

Å ta minibuss fra Luang Prabang til Vang Vieng var en opplevelse. Bussen skulle gå kl 14, men kl 15 kjørte vi. Turen skulle ta 5 timer(fra vi kjørte) men tok 6,5. Man må være tolmodig generelt i sørøst Asia. 6 av folkene på bussen(ca halvparten) var kinesere. Mannen som satt ved siden av meg sov på skulderen min første timen. Eg visste ikke helt hvordan eg skulle reagere, høflig som eg er vekket eg han ikke. Tror kanskje han etterhvert så på ansiktsutrykket mitt at eg var meget ukomfortabel, han sluttet i hvertfall med det. De kinesiske jentene vekslet mellom å snakke VELDIG høyt, sove og spy. Spyposene kastet de ut vinduet. Heldigvis kom det ingen skutere forbi.... 
Turen tok som sagt lenger tid enn den skulle. Veiene er humpete, eg mener Hardanger/Sogn og Fjordene bare verre! Svingete og hullete. Hver gang eg tenkte eg skulle prøve å sove litt kom det en hump så alle i bussen hoppet i setet. Kun kinesere som kan sove under slike forhold...

Vel fremme i Vang Vieng gikk vi fra gjestehus til gjestehus. De var ikke ledig, for dyrt eller for mye insekter på rommet. Selv om eg har vært her en stund vil eg ikke ha gresshopper i badekaret! Endte med å betale en god del mer enn en vanlig backpacker ville godtatt men vi er tross alt falshpackers(vi godtar ikke kakerlakker for å spare 20 kr). Rett ved elven, inkl frokost, hjelpsom bemanning, wifi som tillater blogging. Veldig greit!
Ut på terrassen for å varme oss, Aircon på 26 grader er kaldt når du er vandt til ca 35
For en gangs skyld er det faktisk regn og ikke sol de beskytter seg mot
Hotellet vårt by night
Liggende middag med bakt potet og family guy på tv, heeelt greit ;-)

Dagen etter slappet vi av stort sett hele dagen. Hadde tenkt oss ut for å tube(badering nedover elva). Det begynte å pøsregne akkurat i det vi skulle gå, så jeg fikk lov å sove mer(mye mer). Soving er vel kanskje en av mine favoritt hobbyer :p 

På kvelden gikk vi ut å spiste også gikk vi en pub til pub runde. Mange gikk rundt med ballonger, vet ikke helt hva som er i dem, men møtte en som sa det var formfett. Ente etterhvert opp på en irsk bar med kanskje den verste livemusikken eg noensinne har hørt(ikke medregnet karaoke). Mannen med gitar gjorde absolutt alle sanger om til ballader, var det alt en ballade gjorde han sangen enda mer balladete. Hadde sangen et parti det er litt trøkk over gjorde han den delen ekstra balladete. De hadde billig rom og cola... Siden vi hadde booket en tur tidlig neste morgen ranglet vi ikke så veldig langt ut i de små timer(eg er vel kanskje blitt voksen?). 
Biler i Laos går visst både til lands og til vanns


Neste morgen ble vi plukket opp av en gammel jeep som så ut som den kunne dette fra hverandre hvert øyeblikk. Vi ble kjørt til en av landsbyene utenfor Vang Vieng. 
Trond og guiden, papparazzien følger hakk i hel
Alvorlige modeller, så ut som de synes det var gøy når eg viste de bildet etterpå
I Laos spiser de hund(de spiser i grunn det meste), men bare de som ikke er lydig...
Her er vi på vei til hulene. Vi besøkte 4 huler denne dagen. Desverre begynte det å pøsregne rett etter at eg tok dette bilde
Søt lokal jente som også søkte ly for regnet
 Ikke bare oss på 2 bein som ikke vil bli våt

Regnet gav seg aldri så til slutt trasker vi gjennom regnet til første hule.
Bildene yter ikke rettferdighet. Hulene var utrolig stilige. I regntiden vasser de til knærne på hulevandring. Ikke kommet så langt når vi var der

Hule nr 3 måtte vi tube i. Du satt i en badering og dro deg etter et tau gjennom hulen. God trening for armene, burde nok tubet i huler oftere :p
Vi var selvsagt søkkvåt etter dette, regner ville ikke go seg heller så var ikke håp om å tørke. I Laos er det stort sett veldig varmt eller kjølig. Nå var vi kalde. Vi bestemte oss for å besøke siste hule også bli kjørt tilbake til hotellet. Var meningen at vi skulle tube på Mekong elven tilbake, men 3 timer tubing på elven i regn når vi alt frøs fristet lite.
Big Budda
Big Buddas fotspor

Da vi kom tilbake til hotellet diskuterte vi veien videre. Planen var nord Vietnam eller Burma. Vi sjekket værmelding og kom fram til at vi var vel litt sent ute. Vi la om planene, på Bali i Indonesia er regntiden over. Dagen etter tok vi buss til Vientiane(hovedstaden) og satte oss deretter på et nattlog tilbake til Bangkok. 12 timer fra byen rett over grensen til Bangkok. Behagelig måte å reise på. Når klokka ble ca 22 gjorde de om setene våre til senger.
Endelig mat!!

Kl 0615 ankom vi Bangkok, 15 min etter planlagt som i Thai-time må være presis

Fortsettelse følger
























Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar