Så er eg plutselig kommet til turens ende. Det har gått fort. Følelsene er veldig blandet. På en måte skal det bli godt å komme hjem til rutiner, venner, familie og ikke minst poteter. Likevel er eg trist. Jeg har opplevd så mye, møtt så mange fantastiske mennesker. Nå er det over. Sitter på et fly til Bangkok, skal treffe Trond her. I morgen går flyet hjem til Bergen og Sotra.
Dette blir et litt enklere blogginnlegg enn de jeg vanligvis har skrevet. Noen opplevelser er bare mine.
Gili T er en fantastisk øy utenfor Bali. Det er den største av 3 øyer. Det finnes ikke biler eller motorsykler. De bruker hest og kjerre til transport. Jeg forelsket meg i stedet i løpet av minutter.
Trond var med meg den første uken jeg var der. Vi feiret 17 mai med is og strandliv(jeg hadde hjemlengsel denne dagen), vi leide sykler og syklet rundt øyen, vi vandret mye rundt, vi besteg "fjellet" i midten av øyen, vi spillte kort og så solen gå ned i havet. Dette er kanskje det nærmeste du kommer paradis på jord. Dette sier jeg fullt klar over at jeg ikke har vært over alt og at det faktisk finnes folk som ikke deler mitt inntrykk av Gili T.
Trond prøver seg som frisør
Viser seg at min fetter har mange talenter 
Hurra for 17 mai
Alt man kan treffe på "gaten" på Gili T
Trond på sykkel og Gili tuk-tuk i bakgrunnen
Bevis for at Trond har drukket en kokosnøtt, obligatorisk selv om det ikke er så godt 
Inne i en butikk traff vi han her
På "fjellet"
Mens vi venter på solnedgangen
Legg merke til vulkanen i bakgrunnen. Awesome
Trond dro til Fillippinene, jeg ble igjen.
Dykkingen på Gili T er en opplevelse. Jeg vet ikke hvor mange skilpadder jeg har sett, hai, blekkspruter og evig mange fisk. Herlig! Har nådd 80 dykk, begynner å bli respektabelt. :P
Jeg bestemte meg for at jeg ikke ville ta inn på et dorm. Da ville jeg delt rom med flere, det ville vært mer sosialt, men jeg liker muligheten for å trekke meg bort når jeg føler for det. For 75 kr natten fikk eg et stort rom, uten aircon med kaldt dusj. De ansatte strødde blomster på sengen min og kalte meg princess. Det føltes etterhvert som hjemme, ikke så rart kanskje siden eg bodde der i over 2 uker. Pondok ligger opp veien fra nattmarkedet. Det er rolige omgivelser med kort vei til alt.
Spesielt men flott sted 
We open til closed
Bananpannekake til frokost Å være alene uten å bo på dorm er faktisk ganske ensomt. Det utfordret meg til å trives bedre i mitt eget selskap. Jeg la kabal eller leste bok viss jeg ikke hadde noen å spise med. Om kveldene gikk eg ut alene. De første 2 drinkene synes eg det var kjipt, men så kom dett som regel en bra sang og jeg gikk å danset alene. Reggae baren på Gili T har livemusikk. Når man danser treffer man folk, det gjorde ikke noe at jeg var alene. Å gå ut på dansegulvet alene å danse er virkelig noe som fikk meg til å føle meg tøff og levende. Som selvtillittsboost kan eg anbefale det på det varmeste.
Jeg har selvsagt ikke vært alene hele tiden, jeg har møtt utrolig masse kjekke folk. Stedet alene hadde vel kanskje ikke vært nok til å holde på meg i 2,5 uke. Skulle egentlig truffet Trond i Fillippinene for en uke siden, bestemte meg for å bli. Det er ikke noe jeg angrer på! Det har vært en fantastisk uke.
Anja som eg nesten ikke har sett siden videregående kom over til Gili T. Vi dykket sammen, syklet, solnedgang, fest. Good times!
Bintang, Anja og solnedgang. :D
En vanlig dag på Gili TSkåret i gleden har vært at mobilen min ikke virker. Det har blitt få bilder! Etter å ha lastet opp her ser eg at så få er det ikke, men for å ha vært det så lenge. Få! Dessuten er wifi ofte dårlig og ipaden liker jo å sabotere. Når eg skriver meldinger på Facebook(som er slik eg hovedsakelig kommuniserer med resten av verden) forsvinner halvparten av meldingene. Har vært klar for å hive hele dritet til Pizes opptil flere ganger.
Siste bilde eg tok før mobilen streiket heltGili T er en festøy. I hvertfall ene siden. Den andre siden har mer familie/kjæreste resorter. Har ikke festet så mye over så lang tid siden russetiden.
Viss eg skal trekke frem noe negativt med Gili T så må det være at de mannlige innfødte er veldig på. Alene jente. Aldri fått så mye oppmerksomhet i hele mitt liv. Tror hobbyen til mange av de er å bange vestlige jenter. Tror også mange vestlige jenter kommer dit for å ha seg meg lokale. Jeg er ikke en av de jentene! Skal love det har vært mange tilbud og komplimenter. Likevel har eg stort sett følt meg trygg, en negativ opplevelse med en lokal der eg måtte bli sint, ellers har det gått veldig fint.
Det er mange dopturister på Gili T. Fri flyt av hasj, ecxtacy og magic mushrom. Dette plaget meg egentlig ikke. Personlig er eg for glad i min egen hjerne til å risikere noen mushromtrips, men folk må gjerne gjøre akkurat det de vil. Underholdende er de i alle fall.
Skal absolutt tilbake til Gili T, denne tiden i paradis har vært en opplevelse for livet! Noe eg angrer på i løpet av disse månedene? Nei, ingenting bortsett fra at eg skulle ønske returen ikke var bestilt fullt så "tidlig". Hadde vært helt greit å bli der en stund til liksom. ;-)
Takk til alle dere som har fulgt bloggen min. Har fått mange fine tilbakemeldinger om at folk synes det er kjekt å lese. Det gjør bloggingen gøy! Dette blir nok ikke siste innlegg. Har fremdeles permisjon i over et halvt år til. Hva høsten bringer aner jeg ikke, men det er en del av spenningen. I sommer skal jeg jobbe på et sykehjem på Klokkarvik. Har jo ikke bil lenger så det er fint med jobb som eg kan gå til. Ja eller sykle siden eg plutselig synes det er så gøy. :-)
Skrev dette for noen dager siden. Nå er eg hjemme på dag 2. Fremdeles blandete følelser. Det regner, det er kjipt. Var herlig å treffe familie igjen. I kveld skal eg drikke vin med Beth og fnise masse. Ut å danse litt i Gili T style kanskje. ;-)
