Om meg

Bildet mitt
Velkommen til bloggen min. Jeg heter Henriette, er 30 år og jobber som sykepleier på dialysen på Haukeland. Nå reiser jeg til Zanzibar for å jobbe på sykehus et år. Dette er en utveksling av helsepersonell i regi av Fredskorpset, Haukeland og Mnazi Mmoja Hospital. Lenger nede i arkivet er det blogginnlegg fra tidligere reiser. Sommer 2015: Dialysevikar i Tromsø Vår 2015: Peru, Cuba, Canada, Island Høst 2014: Bartender i Bergen Vinter/vår 2014: Sør/øst Asia. Thailand, Vietnam, Kambodsja, Filippinene, Laos, Indonesia

mandag 12. mai 2014

Pattaya

Natttoget var framme i Bangkok kl 0615. Siden vi ikke visste hvor lang tid vi kom til å bruke fra Vang Vieng til Bangkok hadde vi ikke booket noe fly til Bali. Nå trengte vi wifi(Internett). Vi subbet bortover gaten med de alt for store ryggsekkene våre. Vi følte oss ganske svett og ekkel etter å ha reist i nesten et døgn, dessuten hadd vi sovet i klærne vi gikk i på toget.
Vi fant en kafé som skulle åpne kl 07. Tålmodig satte vi oss ned rett over gaten og ventet. Kl 0657 kom det en dame ut i døren med kost. 10 minutter signaliserte hun. Etter 10 minutter signaliserte hun det samme igjen. Jada... Tålmodigheten var slutt! Eg passet sekkene mens Trond så etter en annen kafé med wifi. I Laos er wifi gratis, men i Bangkok vet de å ta seg betalt. Sukk. Rett borti gaten fant vi en annen kafé så vi fikk oss både frokost og wifi. Eller betalte for om du vil. 

Selv liker eg å få reiser overstått fortest mulig så eg ville gjerne booke fly og dra til flyplassen med en gang, Trond derimot liker å dele reisen litt opp så etter litt diskusjon ble vi enig om å dra til Pattaya i noen dager. Vi hadde egentlig tenkt å være i Pattaya på 17 mai siden de har sjømannskirke med 17 mai arrangement, men etter at Bali kom på kartet måtte vi nesten slå det fra oss. Vi kan ikke rekke alt desverre. 

Vi lastet på oss sekkene igjen og gikk mot togstasjonen i håp om at vi kunne ta toget. Her ble vi hooket av en veldig hyggelig dame som gjerne ville hjelpe oss å komme oss til Pattaya. Hun tok oss med til et reisebyrå. Så henne sirkle rundt togstasjonen senere også, vi skjønte for sent at hun ikke bare var en hyggelig dame men at hun trolig jobbet for reisebyrået.

Mannen på reisebyrået ordnet minibuss og hotell til oss. Litt dyrt synes vi kanskje at minibussturen var(1000 bath), men etter et døgn på reise ville vi bare komme oss fram. Taxi er uansett dyrere. 
Kl 11 ble vi hentet utenfor reisebyrået i en gammel skranglete minibuss. Vi kjørte et stykke til å plukket opp 5 engelsk/spansk/thai folk fra York i England. Etter det kjørte vi rundt halve byen mens han som organiserte snakket om minibussen sin som vi var på vei til og en rekke turer vi kunne booke gjennom han i Pattaya. Til bra pris sa han(ca dobbel så vi når vi kom frem). Til slutt ankom vi den OFFENTLIGE bussstasjonen hvor han kjøpte billetter til oss(garantert MYE billigere enn det vi nettopp hadde betalt). Sjåføren av skranglebussen ble tydeligvis veldig sint når han fikk betalt for turen, har aldri sett en thai fyr så sint(eller sint i det hele tatt), tror han hadde lyst å gi mannen som organiserte juling. Han var nok lurt han også tenkte vi....Så ventet vi, og ventet og ventet. Kl 13 dro vi endelig fra bussstasjonen. For en dag!

Hotellet var greit. Sengene var fin redd opp, men ingen hadde giddet å vaske gulvet. Trond gikk ut i gangen å spurte en av vaskedamene om hun kunne ta det. Hun tok midt etter og synes det var bra nok. Trond tok like greit kosten selv og gjorde en mye bedre jobb enn henne. Tror ikke hun ble fornærmet, men underholdt ja det var hun.
Minibaren besto av tannkrem, peanøtter, øl og kondomer. Velkommen til Pattaya. 

Vi vandret litt rundt i gatene. "Redlight district" lå rett borti gaten. I want you ropte damene og ladyboysene etter Trond(tror eg).
Vi fant en norsk pub hvor Trond fikk kjøpt seg litt lokal snus. "No good" sa han senere. Vi bladde litt i norske aviser, fikk med oss de viktigste nyhetene hjemmefra(les: Northug). Siden vi bommet på en gate  ble turen hjem lang, så ingen kan si vi ikke fikk mosjonert den dagen. 

Dagen etter regnet det trollkjerringer, forbaska regn som forfølger oss(i skrivende stund høljer det også her eg sitter på Bali). Vi sov litt til og til slutt gav det seg. Vi fant oss en tuktuk og dro til sjømannskirken. Her fikk vi vaffel, brus og god kaffi. Masse nordmenn, snakket lenge med en pensjonert sjømann(fra Stavanger) som hadde bodd der i 27 år med thai konen sin. Fryseboksen var ordet han brukte når han refererte til Norge. 


Han kjørte oss til bussstasjonen hvor vi booket bussbilletter til neste dag. Bali baby! 

Etterpå surret vi rundt i Pattaya en stund. 

Piren i Pattaya




Møtte på en Australiener vi hadde snakket med kvelden før. En øl ble til litt flere, snart fant vi ut at vi måtte innom en gogo bar siden vi var no i Pattaya og etter det var det videre til en nattklubb. Klokken ble fort mye. Trond fikk haugevis av oppmerksomhet fra de lokale jentene, mens eg egentlig synes det var ganske kjedelig. Å være vestlig jente i Pattaya er ikke det helt store. Eller hadde eg vært lesbisk eller interessert i ladyboys hadde nok saken vært litt anderledes. Interessant opplevelse i hvertfall.... 

På vei hjem kom Trond på at han hadde glemt å hente klærne våre på vaskeriet. Omtrent alle klærne vi hadde.... Vaskeriet åpnet ikke før 09 dagen etter, vi skulle dra kl 0600. Selv hadde eg trodd vaskeriet var en del av hotellet så eg hadde ikke ofret det en tanke. " Eg kan lære meg å leve uten klærne mine", sa eg med klump i halsen. Trond insisterte på å bli igjen for å hente de. Etter en del diskusjon ble det sånn. 
Uten å ha sovet så mye som et minutt gikk eg ut i gaten med det lille av klær eg hadde i sekken, fant meg en motorsykkeltaxi og satt meg på bussen til Bangkok, flyplassen. 

Det ble en laaaang dag. Hadde for en gangs skyld beregnet for mye tid så måtte vente 4 timer før flyet gikk, så var det innom Singapore før eg ankom Bali kl 2130 om kvelden. Sliiiiten! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar