Etter å ha betalt visum og gått gjennom imigrasjonen var eg klar for å finne en taxi. Traff 3 svenske jenter i køen. De hadde booket et billig hotell, sentralt. Eg ble med de i en taxi. Tenkte eg kunne booke meg en natt der eg også. Da vi kom fram viste det seg å være langt fra alt, mørke tomme gater. Alene jente på tur, her ville eg ikke være. Eg ba taxisjåføren kjøre meg til Kuta sentrum. Han satte meg av og pekte meg i en retning med billige overnattingssteder. Alene jente kl 23 om kvelden. Ikke den kjekkeste opplevelsen. De lokale er veldig på. Enten ville de eg skulle ta motorsykkeltaxi, eller så tilbø de meg gratis overnatting. "My room is free for you". Etter det som føltes som evigheter fant eg et hotell med Aircon, basseng og hjelpsomme folk. 100 kr natta. Ifølge en som jobbet der som insisterte på å følge meg dit eg skulle var alle restauranter utenom maccen stengt. Endte meg å spise en sjokolade og finne sengen.
På badet var det lekkasje i dusjen, det var vått alltid. Det luktet etterhvert ganske rått.
Dagen etter skulle eg utforske området. Gjorde feilen å sette meg på en motorsykkeltaxi til stranden(som om ikke rettningssansen min er skadelidende nok fra før). Kuta beach er nydelig! Hvit sand, masse surfere. Fant frem boken min...Satt ikke lenge før en lokal gutt kom bort å begynte å snakke med meg. Han ville gjerne vise meg området og ta meg med for å spise lunsj. Jeg løy å sa det var litt tidlig for lunsj, selv om eg egentlig var skrubbsulten.
Etter at han gikk kom det en skoleklasse. Tror jeg svarte 12 stykker på hva som er yndlingsretten min, hvorfor osv osv. Engelskoppgave.
Etter dette kom det enda en lokal bort, han ville at eg skulle være med å svømme. Da han ikke gjorde tegn på å ville gå rømte jeg fra stranden. Fyr nr 1 prøvde å hooke meg før eg gikk, men eg sa høflig hade og marsjerte avgårde. Etter lunsj, hvor eg pratet lenge med en pastor fra Chicago om alt fra å reise alene til homofili var eg klar for å finne hotellet mitt. Tror eg gikk i en time før eg fant det. Fant et shoppingsenter med en Zara butikk i stede. Hadde tenkt å gå ut om kvelden for å finne meg backpacker-venner. Kjekt å ha noe annet en slitte adidas slippers.
Vel tilbake på hotellet ville mannen som fulgte meg på butikken dagen før da jeg kom vite hvor jeg hadde vært. Han ville også at vi skulle gå ut sammen. Da jeg ikke svarte, og i stede bare så ukomfortabel ut sa han. " du vil ikke gå ut med meg, hvorfor? Jeg venter på deg her". Faen!
Trond hadde ringt meg tidligere på dagen, ganske oppgitt. Et bankkort var stjålet og nå hadde jammen minibanker slukt mastercardet. Lite kult å være alene i Bangkok uten kredittkort! Med andre ord måtte jeg bestille flybillett til han. Dårlig Internett gjorde at det tok evigheter. Fyren fra hotellet satt der og pratet og tilbø meg både øl og tequila. Han kunne ikke forstå hvorfor jeg sa nei. Ca 1000 bilder tok han også av meg. Beautifull, beautifull. Det ble for sent til å gå ut, dessuten visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle bli kvitt han. Middagen ble igjen en sjokolade. Dagen etter skiftet jeg hotell!
Å finne billig hotell for en person er ikke den enkleste oppgaven. Brukte halve dagen på å sose rundt.
I det miste vakre omgivelser
Trange gater er standarden i Kuta. I denne gaten kom det ofte motorsykler fra begge retninger. Da gjaldt det å klistre seg oppetter veggen å håpe på det beste. Ble dultet borti noen ganger, men kom fra dagens vandring uten skader.
En av tingene jeg liker minst med Kuta er at de som jobber i butikkene langs gaten er VELDIG pågående. Man blir sliten av å unngå øyekontakt/overse med folk...
Fant til slutt et sted eg var fornøyd med. Ca 100 kr natta. Basseng. Kaldt vann i dusjen og ingen aircon. Likevel godt fornøyd. :-)
I løpet av dagen tok jeg både manikyr og pedikyr. På tide å føle seg litt feminin.
Solnedgang Kuta beach
Gikk ut om kvelden. Var ikke alene lenge. Det kryr av australienere i Kuta, mange av de jobber i gruvene i Australia. 3 timer med fly, så for de er det nok det samme som for oss å dra på charter til Middelhavet. Kuta har bra uteliv, eneste minuset er at musikken er veldig høy. Desverre er det nok det som er normalen over alt.
Dagen etter sov eg lenge, svømte i bassenget, spiste middag, drakk litt vin med 2 australske gruvearbeidere og ventet på Trond.
Skal love smilet var bredt på oss begge da han endelig ankom sliten som bare juling. Han ankom like hel, men minus kredittkort og nå også med sperret mobil. Han hadde fått beskjed om at kreditten snart var oversteget, men ingen regninger er kommet hjemme på Klokkarvik. Godt han endelig var fremme, nå har vi i hvertfall et kort og en mobil på deling...
Eg parkerte han på hotellet og gikk ut å drakk noen øl med mine nye australske venner. Har man blå negler så har man blå negler.
Dagen etter bar det videre, nå var eg ikke alene lenger :D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar