Om meg

Bildet mitt
Velkommen til bloggen min. Jeg heter Henriette, er 30 år og jobber som sykepleier på dialysen på Haukeland. Nå reiser jeg til Zanzibar for å jobbe på sykehus et år. Dette er en utveksling av helsepersonell i regi av Fredskorpset, Haukeland og Mnazi Mmoja Hospital. Lenger nede i arkivet er det blogginnlegg fra tidligere reiser. Sommer 2015: Dialysevikar i Tromsø Vår 2015: Peru, Cuba, Canada, Island Høst 2014: Bartender i Bergen Vinter/vår 2014: Sør/øst Asia. Thailand, Vietnam, Kambodsja, Filippinene, Laos, Indonesia

lørdag 27. august 2016

Lost in Swahili

Hadde ambisjoner om å skrive to ganger i uka, men spørs om eg klarer å gjennomføre det. Nå har eg vært her i to uker. Det føles som eg har vært her mye lenger enn det! I dag sendte eg melding til Gro, følte eg ikke hadde sett henne på evigheter. Når eg tenkte meg så eg henne i går, men det føltes lenge. Spiste middag sammen med henne og kjæresten hennes i dag. Veldig koselig. Grillspyd fra markedet, currygrønnsaker og en slags tykk grøt av maismel(minnet litt om potetstapp, men med mindre krydder). Også hjemmelaget banankake til dessert. Eg tenkte ikke på å ta bilde, men godt var det i hvertfall. =)

I morgen reiser vi til Johannesburg i Sør Afrika for å ha oppstartseminar med Fredskorpset. Etter dette skal eg på 3 ukers swahili kurs. Det er altså fire uker til eg skal tilbake til sykehuset. HELDIGVIS! Pasientene på medisinsk kvinneavdeling snakker stort sett ikke engelsk, sykepleierne som jobber her snakker helst ikke engelsk, de ferskeste legene slår over fra engelsk til swahili så snart det er mulighet til det. Sykepleier oppgaver som innleggelse av urinkateter, blodprøvetaking og veneflon gjøres litt annerledes her enn hjemme. Har egentlig kun observert den tiden eg til nå har vært her, det er fremdeles mye eg ikke forstår knyttet til driften av avdelingen.
Eg føler meg rett og slett meget ubrukelig, og utenfor. Alle er hyggelige og hjelpsomme, men å ikke forstå språket er grusomt. Håper inderlig at eg klarer å få mye ut av swahili kurset slik at eg kan forstå både pasienter og ansatte. Dette ble veldig negativt, eg vet jo at ting kommer til å bli bedre. Eg regner med at det er en kneik eg må over før jobben blir kjekk. De første dagene i ny jobb er jo ikke så kjekke hjemme heller, men når en får litt oversikt blir det bra. Tror nok det er slik her og. =)
Har fremdeles troen på at dette blir et veldig bra år!

Litt random, men her er bilde av nelliker. Viss du har appelsin med nelliker i som adventskalender, eller er det kanskje kun i Skomakergata de driver med sånt? Ihvertfall produseres en del nellik her på Zanzibar. Her ligger de til tørk. 
 Bilde tatt fra sykehuset, ikke den verste utsikten kan man si.
 Meg og Ola. Han er sykepleieren jeg tar over for, han har vært her et år
     Chapati, en slags pannekake/tortillalefse. Dette spiser eg stort sett til lunsj hver dag
                       Lunsj med Gro(legen "min")
På vei hjem fra jobb gjennom det Ola kaller Nattlandsveien. Blokkene er bygget etter inspirasjon fra kommunistiske Nord Korea. Denne type blokker sees og på blant annet Cuba. Dette er visstnok et bra sted å bo. Leilighetene er sentrale og har aircondition. Det er altså ikke de fattigste som bor her.



Kunne selvsagt slengt inn noen bilder av vakre solnedganger og palmer også, men det blir det nok av i løpet av året. Golbelotte er også på instagram med åpen profil. Du trenger ikke å ha konto selv for å se på bildene mine. Viss du googler globelotte er instagram et av de øverste søkene.



torsdag 18. august 2016

Hakuna Matata

Litt usikker på hva jeg skal skrive i dag, men viss jeg bare begynner kommer det vel etterhvert?

Nå har jeg vært her i 4 dager. Har kommet i orden i leiligheten min... eller.... jeg er ikke så glad i å pakke enten det er inn eller ut av kofferten min. Da jeg studerte i Australia bodde jeg
Face-espiegle.svgi en koffert i 6 mnd, nå har jeg pakket ut en av to kofferter. Det må man vel kunne si er godt jobbet?  Kommer bilder fra leiligheten etterhvert

Zanzibar er en øy med store kontraster. Naturen er helt nydelig!!! Menneskene her er ofte smilende, imøtekommende og flotte. Sykehuset ligger nydelig til nede ved sjøen, men mange av pasientene er veldig syke og veldig fattige. Det er mange flinke folk som jobber her, men de har mangel på både personell og utstyr.

På  mandag ordnet vi en del praktiske ting. På tirsdag begynte jeg å jobbe på sykehuset sammen med Ola(sykepleieren jeg er her for å erstatte). Han er virkelig en dyktig sykepleier så jeg er veldig takknemlig for at det er to ukers overlapping før han drar hjem. Selv har jeg ikke jobbet på sengepost siden 2011(da jeg begynte på dialysen), jeg føler meg som en student igjen! Lisensen min for å jobbe som sykepleier er ikke klar enda, så disse dagene har jeg vært Ola sin hale. Forhåpentligvis er den klar i morgen!

Her er medisinsk avdeling delt i mann og kvinne avdeling. Ola har vært på mann i et år, jeg og Gro(legen "min") skal være på kvinne. Jeg kommer til å følge Ola mest mulig fram til han drar, utnytte han for mest mulig kunnskap.

Så langt trives jeg veldig godt, men det er klart at kontrastene gjør inntrykk.

Har ikke tatt bilder på sykehusområdet enda, men det kommer nok litt etterhvert


             Den piren(på bildet under) var vi å badet fra. Zanzibar er nydelig vakkert!

                                          Skulle ønske vi hadde kuer langs veien hjemme og
                                                       Poooooteteeeer =)
                                               Bananer
 Ble ikke så veldig bra bilde, ikke så lett å se hva man driver med når sola står rett på skjermen. Geita har "hanekam" langs hele ryggen. Synes den minnet litt om en hyene
                                        Utsikt fra taket på Haukeland house




mandag 15. august 2016

Fra Bergen til Zanzibar

Etter en lang reise ankom vi Haukeland House i går ettermiddag. Reiseruten var Bergen-København-Doha-Zanzibar. Det var en lang, men problemfri tur. 

Etter å ha slappet av litt tok vi en tur inn til Stone Town. Koselig by med skeive gater.  

 På flyplassen i Doha spidder de teddybjørner.

 Klar for siste etappe. Reiser sammen med Ståle og Gro, 6 timer til vi er framme. Wohoo!

 Mange dører på Zanzibar er utskjært på denne måten.

 Skeive smale gater i Stone Town. Husene er bygget av kalk. Hadde trengt litt vedlikehold noen steder, men byen er veldig sjarmerende!
 Vi jaktet på en minibank som ikke var tom for penger. Alle gode ting er 5? Tok ut 400 000 shilling, Det er ca 1200 kr. Kan ikke skryte på meg at eg helt behersker verdien av pengene her enda.
 Masse tynne katter over alt
Etter minibankjakt ble det endelig middag. White snapper med poteter i koksosnøttsaus. Det var ganske godt. Litt mye ben i fisken, men med tanke på at eg bestilte en hel grillet fisk kan eg vel ikke klage på det. 
På ca halvparten av restaurantene selger de alkohol. Eg ble så glad når eg så at der vi spiste solgte de tørr hvitvin som husets. 4 usd  glasset, så ca 32 kr. Den var ganske god også. Etter en lang reise var det akkurat det som skulle til! =) Eg sov som en stein hele natten!

Nå sitter vi og venter på å bli hentet. Det er en del ting som skal ordnes som lokalt sim kort, omvisning på sykehuset, immigrasjonskontoret. Vi har reist inn på turistvisum som er gyldig i 90 dager, arbeidstillatelsen/oppholdstillatelsen skal ordnes nå som vi er på plass. Eneste er at vi ikke helt vet når vi blir hentet eller om vi blir hentet. Vi har vært klar i 2,5 time uten at det har skjedd noe. Sånn er det bare her, man må være tålmodig og fleksibel. Det ordner seg nok etterhvert. 

tirsdag 9. august 2016

4 dager til avreise

Steike makaroni no e det ikke lenge igjen. Eg drar til Zanzibar et år. Skal jobbe på Mnazi Mmoja Hospital.
Hvordan eg fikk denne ideen? Dette  er en utveksling som har pågått over noen år. Det er et samarbeid mellom Mnazi Mmoja, Haukeland og Fredskorpset. Eg søkte om å få dra som sykepleier fra Medisinsk avdeling, jammen fikk eg ikke lov til det.

På lørdag setter eg meg på et fly sammen med 2 andre fra HUS. Bergen-København-Doha-Zanzibar. Dette er en helt fantastisk mulighet, men det er skummelt å dra fra alle eg kjenner til andre siden av jorden et helt år. Hvilke forventninger har folk på sykehuset der nede til meg? Kan eg nok? Hvordan kommer eg til å takle hverdagen på et sykehus som har betraktelig mindre ressurser enn det eg er vant til? Hva med de pasientene som ikke kan betale for behandlingen?
Joda folkens, å betale skatt e ikke min yndlingsaktivitet heller, men det e ganske greit å ha et "gratis" helsevesen parat den dagen du trenger det. Slik er det ikke de fleste steder i verden, Zanzibar inkludert.

Eg skal runde av. Det er en del igjen å gjøre. Pakke for eksempel. 30 kg bagasje/1 år. Sukk!