Om meg

Bildet mitt
Velkommen til bloggen min. Jeg heter Henriette, er 30 år og jobber som sykepleier på dialysen på Haukeland. Nå reiser jeg til Zanzibar for å jobbe på sykehus et år. Dette er en utveksling av helsepersonell i regi av Fredskorpset, Haukeland og Mnazi Mmoja Hospital. Lenger nede i arkivet er det blogginnlegg fra tidligere reiser. Sommer 2015: Dialysevikar i Tromsø Vår 2015: Peru, Cuba, Canada, Island Høst 2014: Bartender i Bergen Vinter/vår 2014: Sør/øst Asia. Thailand, Vietnam, Kambodsja, Filippinene, Laos, Indonesia

fredag 23. desember 2016

God jul fra Zanzibar

Hei alle sammen. Eg vil gjerne ønske dere en veldig god jul. Selv om det blåser og regner skulle eg gjerne vært hjemme på Sotra nå i disse juletider. Jul i 30 grader uten familie er annerledes, men eg tror nok vi skal få en fin feiring likevel.

Eg er endelig ferdig med eksamen i tropemedisin, lettet. Eg tror eg sto, men mer bedriten eksamen tror eg man skal lete lenge etter. Har og hatt avsluttende muntlig eksamen i Swahili. Nå kan eg ALT. Eller.... kidogo kidogo som man sier. Litt! Må nok øve mye på swahili fremover for å komme opp på et nivå der eg kan kommunisere med pasientene. Hadde vært fint å slippe og trekke inn sykepleierstudenter(som ikke skjønner engelsken min) for å tolke. Det er jammen slitsomt og ikke bli forstått.

Eg og Gro hadde tidenes eventyr på jakt etter julemiddag. Vi tenkte at svinekjøtt med surkål, brun saus,  poteter og brokkoli hørtes ut som et fint alternativ til julemiddag. Svinekjøtt er ikke noe de selger hvor som helst på muslimske Zanzibar. Svaret er QMB (utsalg som hovedsaklig baserer seg på å selge til hoteller og restauranter).
Eg dro hjem kl 1430 for å hente bil, så hentet eg Gro på sykehuset kl 1545. Ved hjelp av GPS startet vi ekspedisjon gris. Bilen er en 8 seter, ikke den miste bilen som finnes. Veiene derimot var nok kanskje det. Jordveier gjennom gater med høns, barn og ca 5 cm klaring på hver side av bilen. Mine evner som sjåfør ble testet til det ytterste, men det er utrolig hva som går. Etterhvert parkerte vi langs veien og ble fulgt resten av veien av en lokal. Heldigvis, hadde nok aldri funnet det uten. Nå er ihvertfall julemiddagen sikret. Svinefileter, svinepølser.... også en brie(frokost må vi jo og ha ;).
I dag var vi på markedet og kjøpte grønnsakene vi trenger. Vi bar tungt til bilen før vi dro på julekonsert i kirka ved det gamle slavemarkedet. Også avrundet vi med middag på indisk restaurant. Jada folkens, eg lider ingen nød selv om eg har litt ekstra hjemlengsel for tiden... Du vet.... når man er varm og svett heeeeeele tiden begynner man å savne sludd. Joda, vet at eg haaaater å fryse så hadde nok ikke tatt mer enn toppen et minutt før eg hadde skjønt at å savne sludd er rett og slett skikkelig dust!

Juletre

                                          Klar for eksamen i tropemedisin
                                          Gro har bakt pepperkaker
                                         Gave hjemmefra
                            Kausalya, Debbie og Gro. Utenfor kirken, klar for julekonsert



Fikk faktisk ikke bare en, men mange julegaver hjemmefra. Her er en av de som var tillatt å åpne før julaften. JuleKICK og Grevinnen og Hovmesteren. 


                                                         På tide å finne sengen!

Igjen, riktig god jul til alle dere flotte folk som gidder å lese bloggen min. Blir like glad hver gang noen sier de har lest, eller enda bedre blitt underholdt av noe av det eg har skrevet.

God jul!
Husk, sett pris på hverandre. Livet er skjørt. Er du glad i noen, si det. Vær raus med klemmene! Vær deg selv, du er god nok!


 XOXO Jule(globe)lotte!



mandag 28. november 2016

Hjulene på bussen de går rundt og rundt + en høne og en bøtte fisk

I helgen har eg og Camilla(en som jobber i Tanga gjennom sykepleierforbundet) vært i Lushoto. Det er en fjellby som ligger 4-5 timer med buss fra Tanga. For et eventyr det er å ta buss i Tanzania. Det er ikke spesielt komfortabelt, men kjedelig er det ikke om man klarer å sette pris på det absurde i situasjonen. Vi tok minibuss. Der er det 2 seter på ene raden, et på andre også er det et sete i midten som kan slås ned. Dette betyr at det er plass til mist 5 på hver rad uavhengig av rumpestørrelse. I løpet av turen stopper de div steder, folk stimler da sammen utenfor bussvinduet og prøver å selge vann, frukt, høns, nøtter osv til både lokale og utlendinger. Plutselig kom en høne med tau på beina inn gjennom vinduet før den ble sendt i retur, senere kom en dame med en bøtte fisk på bussen. Som sagt, det er et eventyr, om en et litt vel langdrygt et.

I Lushoto hadde vi fått anbefalt et overnattingssted som skulle være både rent og billig. Det var billig. 15000 TSH(60 kr pr natt). Vi hadde bedt om et dobbelrom med 2 senger(siden eg sover veldig urolig om natten liker eg ikke å sove i samme seng som noen, i hvertfall viss eg ikke kjenner de så godt, tenker det er litt kjedelig for de at eg stjeler dynen, sparker de eller ruller over de i løpet av natten). Vi ville altså ha et dobbeltrom med 2 senger eller to enkeltrom med vestlig toalett. Selv om eg har reist en del i min tid klarer eg ikke å venne meg til squatty potty(hull i gulvet som man står på huk over).
Joda, vi fikk et rom med to senger og vestlig toalett, men det var ikke vann. Det var vann på de andre rommene, men ikke på vårt. Vi fikk lov å bruke badet på rommet over gangen så sant det ikke kom noen andre gjester i løpet av kvelden/natten. Det var ikke akkurat super standard her heller, dusjen virket ikke(eg fikk den i hvertfall ikke på) og toalettet kunne trekke ned, men med middels effekt. Dagen etter så vi at en av de lokale tydeligvis hadde sovet der om natten. Hadde vel vært litt kleint å vandre inn der midt på natten. Godt ingen av oss våknet og måtte tisse.
Manageren lovet at vannproblemet på rommet vårt skulle ordnes i løpet av dagen, da vi returnerte 11 timer etter var det enda ikke vann. Eg ba om reduksjon i prisen siden det ikke var vann(ikke at vi betalte så mye, men dette er litt prinsipp. Hadde vi visst hvor crappy det var hadde vi booket et annet sted). Det ville han ikke, men han kunne oppgradere oss til en suite uten å ta ekstra betalt. Selv om det var kun en dobbelseng i suiten takket vi ja til det(Camilla fikk ingen skader i løpet av natten og begge sov godt). Her var det vann, men når vi trakk ned på toalettet lakk det vann siden røret under toalettet var ødelagt. Digg med dovann på gulvet.... Badekaret var drittent(DRITTENT). Det var blod på puten i en av stolene i stua og myggnettet luktet gammel svette. Også noen døde mygg i senga da, men det var det på det andre rommet også. Var glad eg hadde med silkesovepose!
Ingen dusj hele helgen, kun våtservietter. Var veldig lettet over at det var vann når vi kom tilbake til TICC, det er ikke alltid. Vi er nok litt vel mange for en knapp vannforsyning.

Vi hadde 1,5 dag med guide i Lushoto. Veldig flink fyr som heter Costantine. Selskapet heter Tupande Usambara. Dag en gikk vi i 10 timer(i rolig tempo) gjennom landsbyer og regnskog til et fossefall.  Dag to gikk vi til Irente viewpoint før vi spiste lunsj på Irente farm. Grove skiver med ost og syltetøy. Nam!
Vi kom tilbake til TICC(skolen) kl 20 om kvelden, da var folk begynt å bli bekymret for at noe hadde hendt oss. Turen tilbake tok bare mye lenger tid enn forutsett.
Var ikke denne vi tok fra bussen og hjem, men lignende. Denne tok eg bilde av utenfor TICC fordi det sitter et ekorn der. Eg liker ekorn =) Veiene her e veeeldig humpete så turen fra bussstasjonen og hit var ikke super behagelig akkurat 

Hva skal man ha med seg på bussen? En løk kanskje?
Var mange tyskere som bodde i Lushoto før frigjøringen på 60 tallet. Her er bilde fra den tyske barnekirkegården
Tysk hus, de lokale tror at det spøker i kollonihusene, mange står tomme
Det brant her for en stund siden, bøndene tapte mye!
En rose også ser du babytrærne bak
Ny venn 
Mange kameleoner

Lokale bønder
Ble nærmest overfalt av lokale barn som ville eg skulle ta bilde av de


Dårlig bilde, men vi så aper =)
Kål
Lørdag er den store vaskedagen, masse folk langs elven. 
Her tilberedes lunsj. Guacamole og chapati, frukt til forrett


Vi hadde publikum når vi spiste. Mange lokale gutter som så på oss når vi spiste, tok bilde når de var gått



På vei ned til Lushoto igjen
Irente viewpoint




Eg akte meg ut på en fjellhylle(med hjertet i halsen, har jo høydeskrekk). Plutselig hørte eg det raslet i løvet litt nedenfor. Det var en black mamba slange som flyktet inn i en grotte
Marked i Lushoto


lørdag 19. november 2016

Habari gani? Hva er nytt?

Hadde ambisjoner om å oppdatere 2 ganger i uken, nå er det over 2 mnd siden siste bloggpost. Det har rett og slett vært mye annet eg har måttet prioritere først. Eg synes jo det er kjekt å skrive, men det tar litt tid. Først skal det skrives,så skal man slenge på noen bilder som skal lastes opp fra en mobil til en pc som ikke helt vil være enig.
I hvertfall! Oppsummering av Zanzibar oppholdet så langt, skal prøve å være kort.

14/8-16. Ankomst Zanzibar. 2 ukers overlapping sammen med sykepleier Ola som hadde vært et år og var på vei hjem.
28/8-16. En ukes Fredskorps forberedende seminar i Sør Afrika.
5/9-30/9-16. Swahili kurs på Suza universitet. Swahili er et kjekt  språk, men som med alt annet som er nytt er det vanskelig. Nå kan eg føre enkle samtaler, men føler meg fremdeles ganske lost på sykehuset der veldig mye foregår på hurtig swahili.
3/10-16 oppstart på famale medical ward på Mnazi Mmoja. Avdelingen har 32 senger. Har opplevd både overbelegg der folk ligger på madrass på gulvet, og halvtom avdeling. Pasientene snakker stort sett ikke engelsk. Må innrømme at eg savner pasienter eg kan kommunisere skikkelig med.
1/11-6/11-16. Dar es Salam. Tok båten over. Besøkte dialysen på Muhumbili. Veldig kjekt å være på en dialyseavdeling igjen. Denne avdelingen ble åpnet i samarbeid med HUS for 5 år siden. Flott avdeling og flinke folk. I helgen var vi turister, da kom Ståle og Ragnhild.
8/11-12/11-16 besøk fra Haukeland. Tirsdag hadde eg med 4 nefrologer på omvisning på MMH. Onsdag hadde vi nyreseminar med mange gode foredrag. Torsdag hadde eg Ingebjørg(sjefen min hjemme) med på avdelingen. Veldig fint å ha en sykepleier hjemmefra med for å se hverdagen min.
11/11-16 offisiell åpning av den nye barneklinikken. Eg har håndhilst på presidenten, helseministeren, Trond Mohn og mange andre viktige folk både fra Zanzibar og Haukeland.
14/11-3/12-16 tropemedisinkurs i Tanga. Dialysen skulle jo åpne 11/11, men er som sagt litt forsinket. Veldig flaks at de hadde ledige plasser. All fritid i 1,5 uke gikk til å lese tropemedisin og gjennomgå et nettbasert kurs. Burde nok lest enda mer, men dette var den tiden det var mulig å bruke. Litt kjedelig å si nei til det de andre skulle i helgene og om kveldene, men er så glad for at eg fikk plass på dette kurset. Ferdig med 1 av 3 uker. Så langt veldig bra!

Å være på Zanzibar og å jobbe på Mnazi Mmoja, eg synes det er steintøft! Eg tror eg har bagatellisert hvordan eg egentlig har det, men det er vel og en nødvendighet. Nå må dere ikke misforstå her, eg angrer ikke på at eg takket ja til jobb på Zanzibar, men dette er psykisk krevende for meg på mange ulike plan. Eg føler meg ofte utilstrekkelig, på flere områder. Det er over 5 år siden sist eg jobbet på sengepost, noe som innebærer at eg er rusten på en del prosedyrer. I tillegg synes eg det er vanskelig å skjønne hvordan systemene fungerer. Alt må kjøpes. Blodprøver, urinkateter osv. Hvem gir beskjed til de pårørende hva de må kjøpe? Skal blodprøven taes lokalt eller må pårørende ta den med på bussen til private laboratorier? Også er det selvsagt faktoren at jeg ikke snakker godt nok swahili til at eg kan bidra noe særlig verken med å motta eller gi informasjon. Eg synes det er vanskelig å vite hva som er min rolle, meg eg finner vel utav det etterhvert.
De eg bor med jobber stort sett på føden eller med nyfødte. Det blir mye jobbsnakk, naturlig nok. Dette er et felt eg kan veldig lite om.  Det hender eg føler meg utenfor. Utenom en jordmor er eg eneste sykepleieren. Leger snakker et litt annet språk enn sykepleiere. Dessuten kan eg som sagt veldig lite om nyfødte og om fødende kvinner.
Gro som jeg jobber med(lege) snakker flytende swahili. Det er til stor hjelp. Hun oppdaterer meg ofte på pasienter. Sykepleierne har en rapportrunde om morgenen, men den er på swahili. Under legevisitten(på engelsk stort sett) kan det være over 20 som følger runden. Det er maaaange studenter. Sykepleiere, leger og andre. Dette innebærer at det kan være vanskelig å få med seg hva de sier om de ulike pasientene. Å ha oversikten over 30 pasienter er og en utfordring. Det er ofte bare en sykepleier på jobb(pluss meg når eg er der). Eg gjør så godt eg kan, men er det godt nok?

Hjemme har vi tilgang på det meste. Her går vi tom for oksygen  og blodsukkersticks. Hva gjør man når man får hjertestans, men vi har ingen stangsteam vi kan ringe, o2 tar tid å skaffe, vi har ikke hjertestarter? Hva gjør man? Alle tingene eg alltid har tatt som en selvfølge.... Hjemme setter vi inn enorme ressurser for å redde enkeltmennesker, spesielt om de er unge. Dersom man har nyresvikt her har man dårlig prognose, da får de ikke komme på intensiv. Det er som sagt ofte bare en sykepleier på jobb, det er begrenset hva som kan gjøres. Verden er urettferdig!

Eg synes at veldig mange som jobber her gjør en fantastisk jobb. De står i jobben år etter år på tross av  lite bemanning, lite ressurser og lav lønn. Eg tenker at det er viktig å huske at dette er de som driver sykehuset år etter år. Vi fra Haukeland er inne i et år eller kortere før vi drar hjem. I den store sammenhengen er vi døgnfluer. Kanskje påvirker vi litt mens vi er her, kanskje lærer vi en sykepleierstudent noe, kanskje vi endrer noen enkeltskjebner, men det er de lokale som står her år etter år.

Så her sitter eg i Tanga(på fastlandet i Tanzania). Vi er 18 leger og sykepleiere. De andre er på tur til div strandsteder, de fleste kommer tilbake i kveld så skal vi til sandbanken i morgen. Eg hadde desperat behov for at verden skulle stå stille et øyeblikk så jeg ble her på skolen. I går var eg med noen andre og besøkte sykehjem, et hjem for barn som er utviklingshemmet(bodde 2 utviklingshemmede og 1 vanlig barn der) og en familie hvor mor er hiv positiv. I forkant av kurset var eg nesten litt provosert over prisen. 42 000 NOK pluss reise. Synes det var vel mye. Har et stort hull i bankkontoen! Nå som eg er her synes eg det er helt greit at det koster såpass. Foreleserne er virkelig fantastiske folk! Senteret her på TICC holder  mange lokale med jobb. I tillegg støtter de mange ulike tiltak i samfunnet både ved informasjonskampanjer, penger til å drifte sykehjemmet(og ikke minst sykepleierstudenter og andre studenter som bidrar i driften, og med div annet i lokalsamfunnet), hjelp til en del familier og sikkert veldig mye mer som eg ikke har oversikten over. De er den største skattebetaleren i Tanga regionen, noe som i seg selv er veldig positivt for folkene her.

Hjemmet for de 3 barna(der 2 var utviklingshemmet) vi besøkte heter Harriet. Pengene til dette hjemmet bunner i en tragisk historie om en norsk student som døde av malaria. Foreldrene hennes ønsket at pengene de fikk inn etter begravelsen skulle gjøre noe godt i jentas minne. Så fint at noen mennesker klarer å ta noe som er så ubeskrivelig vondt og skape noe så bra. Hva hadde hendt med disse barna viss ikke dette hjemmet hadde eksistert?

Ellers er Tanga grønt og frodig. Eg digger at det springer masse ekorn rundt her!

Det nærmer seg jul. Dette blir min første jul hjemmefra. I en alder av 30 år burde det kanskje ikke være så stort, men eg er veldig hjemmekjær og glad i familien min. Eg digger de rett og slett. Å feire jul uten de tror eg blir tøft, men no har eg no bestemt meg for at sånn blir det. Vil heller bruke ferie i området her siden eg er så langt hjemmefra og det er så mye å se og oppleve. Så håper eg på en hvit familiejul neste år. Vet at eg skal jobbe alle juledagene neste år, det er greit, men skulle ønske eg slapp å jobbe sen 1 juledag... men det er vel ingen som vil det, og det er nok min tur så skal  ikke klage for mye.


Mulig eg har lagt ut noen av bildene før, men her bor eg i hvertfall

Solnedgang fra taket

Hindifestival. Debbie, Kosie(fra Nepal, bor med oss, utveksler med blodbanken), Jarl og Ragnhild

Statuen skal taes med ut på sjøen... litt usikker på hvorfor og hvor den skal

Masse farger, ungene farger sjøen når de bader og skyller av seg all fargen


Mann på tur med hønene sine(Henriette er paparatzi)

Hvor skal disse da tro? Bryllup?

Apepark/jungel på vei til Paje. Pga bilproblemer kom vi oss ikke helt til Paje denne dagen, men måtte få hjelp med startskabler av en mekaniker som tilfeldigvis var i parken, så kjørte vi tilbake til Stone town med alle lys i dashbordet lysende rødt. Gikk fint det. Var veldig gøy å se apene på så nært hold i hvertfall. 


Mye kreps her

Første fødsel i nye barneklinikken er overstått


Kattunger som bor på en lokal pub

Sykehusfamilien

Utsikt fra der vi bodde helgen i Dar es Salam
Bilde fra åpningen av nye barneklinikken. Presidenten i midten
Bilde fra middagen om kvelden. Trond Mohn, Helseministeren, Ragnhild(lege fra KK), meg og Melissa(lege som har vært her over flere perioder)

En selfie før man skal legge seg. Synd eg ikke har bilder i helfigur. Fikk låne meg en bui bui, som er en lokal kjole som egentlig kommer med hijab.
Fly til Tanga. 
Ble kanskje bittelitt stresset når det plutselig lakk vann inn der eg satt. Piplet jevnt mens vi var i lufta, men det var jo ikke så mye... dessuten gikk det jo fint.

Mellomlanding på Pemba, eg spurte om eg fikk sitte forann... Det fikk eg. HURRA! Shotgun! 


Nesten som playstation

Ganske lik gps som vi har i båt


Siden flyet kun har en motor(og en pilot) flyr de kun når det er lyst

Klart eg måtte ha med et bilde av en ku! Hornene er feil vei, men har sett andre og med horn feil vei så kanskje rasen er slik?

Tanga er vakkert


Tusenbein

Pass deg for de fallende kokosnøttene

Tok noen fine bilder når vi besøkte sykehjemmet, men selv om de gamle sa det var greit at eg tok bilder føler eg likevel at det blir feil å legge de ut på internett. Veldig fristende noen ganger å legge ut bilder man kanskje ikke ville publisert hjemme, men nettvett gjelder jo tross alt selv om man er på et annet kontinent. Eg ble i hvertfall veldig positivt overrasket over at det er et tilbud til gamle uten familie. Det trodde eg ikke. Det er ikke det at de bader i luksus akkurat, men det virket som de hadde det bra. 

Så ble det ikke så veldig kort som eg hadde tenkt, men med tanke på at det er 2 måneder her er det vel ikke så hakkande gale det her? Tror livet mitt roer seg ned nå så skal prøve å skrive oftere og kortere... Skal prøve! 

For sikkerhets skyld ønsker eg dere alle en fantastisk adventstid! 1001 klemmer fra Tanga!