Vi traff en venninne av Karoline og 2 av hennes venninner morgenen etter vi kom. Vi besøkte Saigon skydeck for å se på utsikten. Siden det var kvinnedagen fikk vi halv pris på inngang(som viste seg å ikke inkludere skydecket i det hele tatt, men utsikten fra tårnet var bra nok). Vi fikk også en gavepose med 5 miniatyrparfymer. Perfekt siden jeg glemte igjen parfymen min på ebs. Kanskje litt spesielt å dele ut parfyme på kvinnedagen, spesielt når en del av dem var manneparfyme....men men... Eg e fornøyd. Etter å ha sett på utsikten og spist fantastisk god is dro vi til krigsmuseet.
Vi betalte vel 42 nok for denne isen. I Vietnam er det spinndyrt! Cookies and cream isen var god, 
sjokoladeisen var fantastisk. Den smakte frossen sjokoladepudding.
Krigsmuseet var en sterk opplevelse. Så lite kunnskap eg har! Eg innrømmer at det eg assosierte Vietnamkrigen med var Rambo filmene. Eg skammer meg! Eg visste selvsagt litt om krigen fra tidligere, at den handlet om kommunisme og at USA blandet seg inn(noe jeg igjen assosierer med musikalen Hair). For de som er like uvitende som meg, Nord-Vietnam som var kommunistisk ville invadere Sør-Vietnam. Den kalde krigen(Sovjetunionen, kommunister) vil jeg tro var en grunn for at USA blandet seg inn for å beskytte Sør-Vietnam mot kommunistene. Et av USA sine største nederlag da de måtte trekke seg ut og Nord-Vietnam faktisk erobret Sør etter år med krig og lidelse.
Jeg hadde aldri tatt krigen i Vietnam(1955-1973) innover meg(det har liksom vært så fjernt og andre verdenskrig har vært den krigen det har vært fokus på). Krigsmuseet forandret det. Det ble plutselig veldig virkelig. 73 er ikke så lenge siden, tenk så mange av de som lever i dag som har opplevd krigen! Amerikanerene brukte kjemisk krigføring. De sprayet agent orange over store områder. Så mye land som ble skadet, og så mange mennesker. Agent organge angriper dna'et, barn blir den dag i dag født med ALVORLIGE misdannelser som konsekvens av krigen. Det er altså på mange måter ikke over.
I Vietnamesisk historie er USA den store stygge ulven, det er lite fokus på den krigen som var mellom nord og sør i utgangspunktet.
Født i 2008
2 dager senere var vi i Cu Chi tunnels, et stykke utenfor Saigon. Viet Cong brukte disse tunnelene i sin kamp mot amerikanerne. Det er trange tunneller som strekker seg milevis under jorden. Tunnelene var så trange at de fleste amerikanere ikke ville få plass, pluss at inngangene var godt skjult med kamuflerte luker. Det var flere nivå på gangene, og det var også gravd ut rom. Sykehus, kjøkken, samlingsrom +++. Folk bodde nede i disse klaustrofobiske gangene/rommene. Vi fikk prøve å krype i en versjon som var gravd litt større(tilpasset oss vestlige kjemper :p). Tror eg og Karoline var inni der ca 50 meter før vi klatret opp i dagen igjen. Trangt, mørkt, og innimellom var det lavere og høyere parti vi måtte komme oss opp/ned på. Eg måtte puste med magen og fokusere på andre ting for dette var en skummel opplevelse synes eg. Eg har ikke klaustrofobi, men likevel. Å føle seg innestengt i trange korridorer under jorden.... Takk og lov at Karoline hadde lommelykt på mobilen sin.
Karoline på vei inn i en av tunnellene
Om kveldene traff vi stort sett de andre norske jentene til middag. En kveld da vi skulle ut å spise sto vi ved en fotgjengerovergang å ventet på at det skulle bli klar bane. En av jentene holdt iphonen sin i hånden(GPS), hun snudde seg halvveis for å si noe til oss andre. Der kom en scooter med 2 menn, en av dem snappet tlf ut av hånden hennes og kjørte. Hun løp etter de et lite stykke før hun innså at det var håpløst. Et lite plaster på såret var vel at hun fikk kjøre politibil dagen etter da hun måtte vise hvor det skjedde, og at hun fikk ny tlf.... Alt i alt. Skikkelig ekkelt, vi ble alle ekstra paranoide etter dette, skulle tro veskene våre inneholdt gull så godt som vi holdt på de. Slike type tyveri er dessverre veldig vanlig i Saigon. Det er mye fattigdom og mye kriminalitet. I tillegg til det prøver de lokale støtt å lure deg(ta mer betalt enn det egentlig koster, men dette gjelder egentlig hele Vietnam, så langt eg har erfart i hvertfall).
Fra det ene til det andre, den ene kvelden var vi ute å spiste sushi. Han som drev restauranten hadde tidligere jobbet lenge i San Fransisco. Lurer på om restauranten hans var topp 3 der. Han ble veldig glad når vi sa vi var fra Norge, han brukte nemlig norsk laks i sushien sin. Bare det beste var godt nok. Heia Norge! Sushien var veldig god(i hvertfall det meste), og eg er i utgangspunktet ikke superbegeistret for sushi. Alle 5 spiste så det var såvidt vi klarte å gå etterpå, men da de stengte måtte vi nesten det. Kokken selv hadde bestilt seg pizza som han satt å koste seg med... Kanskje han ikke liker fisk?
Innimellom disse to(krigsmuseet og Chu chi tunnels) var vi på tur til Mekong Delta, organisert med buss + elvebåt. Blandt annet for å se på det flytende markedet på elva der. Det var vel ikke helt slik vi hadde tenkt. Vi hadde sett for oss at båtene lå ved flytebrygger så du kunne gå fra båt til båt å kikke, men det var hovedsakelig båter som lå midt utpå å solgte frukt. En forhol billig shoppingtur, Karoline 1 kokkosnøtt, Henriette nada.
Vi var også på en kokoskaramellfabrikk.
Karamellmassen går igjennom flere prosesser, det ferdige resultatet ser ut som vanlige karameller. Kjempegode! Spesielt kokos og peanøtt ;-)
Etter dette besøkte vi en butikk som solgte honningprodukter. Vi fikk smake på honningte og div honningsnacks. Vi fikk og smake helt fersk honning fra bikubebrettet. Å jada eg stakk fingen inn mellom biene på jakt etter honning. Guiden sa jo vi skulle gjøre det, ingen ble stukket men eg var ikke veldig høy i hatten da det var min tur. Honningen var veldig god!
Teen smakte søtt og fisk på samme tid, slet litt med å få i meg den lille koppen eg ble servert men det gikk på et vis. Såvidt eg har skjønt er man veldig uhøflig viss man ikke tar imot det man blir servert.
Unger som solgte postkort, 1 dollar
Sykling i jungelen
Så ble vi rodd rundt på elva/kanalen av en dame i flotte klær
På vei tilbake til Saigon stoppet vi på et verksted hvor de fleste som arbeider er agent orange offer. De brukte mye eggeskall i bildene, mye fint.
Om kvelden etter Chu chi tunnels dro vi ENDELIG fra Saigon. Viss eg aldri noensinne befinner meg i denne byen igjen er det veldig ok!
Vi skulle med buss til Mui Ne som ligger 5 timer med buss fra Saigon. Vi møtte opp på turistkontoret til avtalt tid, men ble etterhvert nervøse da ingen kom å hentet oss. Tiden gikk, klokken ble over 20 da bussen skulle gå. Turistkontordamen ringte og ringte til de som skulle hente oss, de var på vei var svaret.... Lenge. Vi fikk beskjed om at bussen hadde endret avgangstid, men hun som hadde solgt oss billetten dagen før hadde ikke visst det.
Vi trodde vi var blitt lurt, i Vietnam prøver folk å lure deg hele tiden. Vi var redde vi hadde kjøpt falske billetter. Til slutt dukket det en dame opp, hun ledet oss gjennom smale bakgater og rett som det var måtte vi vente mens hun hentet andre som skulle med bussen. Vi trodde egentlig hun skulle forsvinne når som helst, men etter å ha bakset ryggsekkene våre gjennom Saigon i ca 10 min kom vi frem til bussen. Hurra! Sove bussene har enkelt seter som kan legges ned. En rad langs hver side og en i midten, 2 i høyden. Vi var glad og fornøyd med å endelig skulle hvile etter en laaaang dag! Gleden ble kortvarig. En veldig lite hyggelig dame kommanderte oss bakerst i bussen hvor det er 3(trippelseng) uregulerbare seter. En nederlender skulle dele med oss, jeg lå i midten. Det var ingenting å støtte bena på så hver gang bussen bremset var jeg redd jeg skulle deise i gulvet. Jeg fikk ikke sovet hele bussturen.
Endelig fremme i Mui Ne ble vi dumpet et sted som ifg taxisjåførene var langt fra hostellet vårt, men hvem vet når de snakker sant og når de ikke gjør det. Det endte opp med at vi tok en taxi som garantert tok alt for mye betalt, men vi var så sliten og trøtt at vi ikke orket å tenke mer. Mui Ne backpackerresort. Backpacker resort, merkelig konsept siden backpacking i seg selv er enkelt.
Veldig koselig sted. Små, men helt ok rom. Rett ved havet. Det blåser mye, så bølgene var for store til at vi kunne/turde bade rett ved hostellet. Dette er et paradis for kitesurfing, 100vis av kiter kunne sees på sjøen de dagene vinden var best. Vi lå på hver vår solseng store deler av dag 1 og bare nøt at det var vind. For første gang på lenge var vi varme nok, men ikke svett og ekkel. Herlig! For ikke å snakke om at vi var ute av Saigon!
Dag 2 var vi på utflukt til de hvite og røde sanddynene. Vi fikk se solnedgang i ørkenen. Vakkert! I løpet av denne dagen fikk vi kjøre ATV, ake og fikk mange tilbud om å ri på struts(noe vi høflig avslo).
På veien stoppet vi å tok bilder i en fiskerlandsby
Søteste valpen
Karoline har flest bilden fra dagen på sanddynene. Det var en fantastisk kjekk dag! Å kjøre ATV i ørkenen var råkult! Gutter på 12-14 år tok over kjøringen en liten stund og da var det loddrett nedover sanddynene i en rasende fart. Suuuug i maaaagen!
Vi ble også kjent med mange kjekke folk i løpet av denne dagen.
Karoline venter på solnedgangen
Disse to jentene jobber med å hjelpe turistene å ake i sanden. Hjemmelagede akebrett og voksstifter, de var veldig sjarmerende og tjener nok ofte brukbart med tips. En av dem var flink i engelsk, hun snakket som jenter på kanskje 8 år flest om de teite guttene. Når en av de vi var med sa hun kom til å gifte seg med han hun synes var teitest protesterte hun høylydt. Hehe.
Eneste skår i gleden var at Karoline sin tlf forsvant. Veldig kjedelig!
Det er ikke mye innen sjømat(vet ikke helt om aligator passer inn i denne kategorien, men anyways) du ikke kan få tak i på Mui Nes mange gaterestauranter. Halvkvalt fisk og skalldyr i fleng.Utelivet er preget av at det kryr av russere, de snakker lite engelsk og er ikke så veldig smilende akkurat. Likevel, vin gjør fin. Alt i alt en bra kveld.
Så var vi klare(så klar som man kan bli) for 17,5 timers busstur til Hoi An. Denne gangen var vi heldige og fikk en trippel for oss selv bakerst i bussen. Turen gikk veldig bra.
Hoi An er en sjarmerende by med masse skreddere og elver som går gjennom byen. Her ble vi i 4 netter, siste natten mye fordi Karoline hadde et Skype intervju(jobbintervju) og var avhengi av forholdsvis stabilt Internett. Det gikk på et vis selv om linja ikke akkurat er prima. Krysser fingrene for at hun får jobben.
En gang i månden har de lysfestival. Vi fikk med oss siste dagen. Mange lokale i gatene som selger alt mulig. Mange selger lys slik som denne damen. Det er meningen å sende de nedover elva.
En av dagene leide vi skutere og kjørte til Da Nang som er nabobyen. Vi var på marblemountain hvor de har 200 trappetrinn, litt utsikt og et tempel. Vi reiste først til feil fjell. Her fikk vi omvisning i en grotte med en undersjøisk innsjø.
Fiiiiiisk
På vei hjem på jakt etter lunsj stoppet vi på en kafé, de hadde ikke mat så lunsjen min ble oreo kjeks og nøtter fra nabobutikken(veeeeldig sunt). Karoline kjøpte kaffi og da ble vi begge servert te i samme slengen. Den luktet/smakte som en blanding av tørthøy og silosaft. Klarte å tvinge i meg halve, men da var det stopp. De er søte da, de lokale altså.
Er vel omtrent like entusistisk når eg ser høner og kuer som når eg ser mer tropiske dyr. Hehe
Vi kunne i grunn spart oss for bikinien, det var stort sett overskyet, litt kjølig og med litt regn danne dagen. Likevel klarte Karoline å bli meget solbrent...
Hoi An vårruller. Rosen er tomat
Vietnamesisk pannekake. Man lager på en måte sin egen vårrull. Tror pannekaken er laget av rismel. Var ganske godt
Eg kunne nok skrevet mye om Hoi An, men i skrivende stund er eg litt bakpå med bloggingen. Eg befinner meg alt i Kambodsja. Trond og Beth kom i går og i dag har vi vært i Angkor Wat(neste blogginnlegg), men skal i hvertfall oppsummere litt hva vi gjorde i Hoi An. Vi har gått i butikker, vandret på markedet blandt 1001 tropiske frukter, drukket fresh beger til 10 øre stk og spist New Zealand is(nam). Diverse butikkdamet har tatt meg på puppen, og sagt at mange betaler 2 millioner for slike, men de er ikke myk, de er hard. Eg fniser litt og vet ikke helt hva jeg skal si... Forresten er 2 millioner veldig lite(3 mill er ca 1000 norske kr, men velger likevel å ta det som et kompliment). En gammel dame på gaten strøk meg over øyenbrynene og lurte på om hun skulle skjære dem til, når eg sa nei kjente hun litt på ene leggen min og ropte woooow!
Ikke en ting som ikke kan transporteres på scooter... Skulle gjerne hatt mer tid i Vietnam, men vi kom altså ikke lenger nord enn Hoi An. Da hadde vi genser med om kvelden(småkjølig). I nord regner det visst. Next time.
No e d på tide å ta kvelden. Skal prøve å bli flinkere til å oppdatere slik at blogg innleggene ikke blir så lange og skjeldne. Zzzzz....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar