Om meg

Bildet mitt
Velkommen til bloggen min. Jeg heter Henriette, er 30 år og jobber som sykepleier på dialysen på Haukeland. Nå reiser jeg til Zanzibar for å jobbe på sykehus et år. Dette er en utveksling av helsepersonell i regi av Fredskorpset, Haukeland og Mnazi Mmoja Hospital. Lenger nede i arkivet er det blogginnlegg fra tidligere reiser. Sommer 2015: Dialysevikar i Tromsø Vår 2015: Peru, Cuba, Canada, Island Høst 2014: Bartender i Bergen Vinter/vår 2014: Sør/øst Asia. Thailand, Vietnam, Kambodsja, Filippinene, Laos, Indonesia

fredag 15. mai 2015

Cuba (del 1)

Denne gangen har eg gjort det litt anderledes. Dette innlegget er om hva vi har opplevd/hvor vi har vært. Neste innlegg er mer negativt ladet og ærlig. Cuba er en vakker øy, men det er langt fra paradis.

Vi landet i Havana og var positivt overrasket over hvor fort det gikk gjennom passkontrollen(misforstå meg rett vi sto lenge i kø, men selve sjekke passet delen var kjapt gjort). Vi hentet bagasjen og begynte å jakte på et vekslingskontor. Det var et turistkontor der som solgte hefter om Cuba på engelsk. Det skulle vi kjøpe, vi måtte bare veksle først. Vi kom ut i den lange køen for å veksle da en dame tok fatt i oss. Vi kunne betale taxien i euro og veksle i Havana. Siden vi begge hater å stå i kø gikk vi med på dette(etter at eg hadde dobbelsjekket med damen i turistinformasjonen at prisen på 25 cuc/euro var riktig). Vi satte oss inn i en gammel bil. Mange av bilene på Cuba er fra før revolusjonen, men motorene er stort sett ikke originale). 

Vi hadde booket 2 netter i homestay. Mange folk på Cuba innreder rom i huset sitt som turistene kan leie. Nyoppusset, men med møbler som så ut som de var fra før revolusjonen. Koselig sted. 

Å få vekslet fra euro til cuc var ikke noe problem, å finne en turistkontor om Cuba på engelsk derimot var som å lete etter nåla i høystakken. Håpløst! 
Deilig å komme til sol og varme
Mohito

Dagen etter gikk på på en hopp av, hopp på buss. Mål for dagen, se mest mulig av Havana og finne Viazul(bussstasjonen for langdistansebusser). Havana er en fascinerende by. Du har moderne flotte bygninger rett ved siden av hus som holder på å dette fra hverandre. Det er en merkelig blanding av skjønnhet og forfall. 
Revolusjonsplassen
Å finne Viazul var en langdryg oppgave. De lokale pekte stort sett i ulike retninger når vi spurte om veien, men langt om lenge fant vi endelig bussstasjonen. Trond er en ganske dreven kartleser. Det var heterekord i Havana denne dagen 38 grader. Puh.
Vi kjøpte billetter. 25 cuc pr pers for å dra til Trinidad med første buss dagen etter.
På leting etter Viazul
Så mange "østblokk" komplekser rundt omkring 
Mye boss rundt omkring
Samling på revolusjonsplassen senere på dagen


Bussturen til Trinidad tok ca 5 timer, inkludert mange pauser. Er litt fasinert over at denne jobben krevde 2 bussjåfører.

Trinidad er også en flott by. Første dag vandret vi rundt i det lille bysentrumet og gikk opp i et tårn/museum. Trinidad var i sin tid mye plaget av piratangrep pga sin rikdom og plassering.

Utsikt fra tårnet i Trinidad 
På sin plass med en øl etter en lang dag

Dagen etter leide vi sykler og syklet til stranden. Ca 4 km. Det var alvorlig varmt denne dagen også. Puh. 
Godt med et bad i varmen
Beinete løse kuer
Trinidad

Neste stopp var Santa Maria som er den ytterste av en rekke keys(øyer) som er bundet sammen av vei/broer. Her bodde vi 3 netter på all inklusive. Det betyr alt av drikke og mat. Ble noen pina collada ja. ;-) desverre var vi uheldig med været. Regn eller overskyet hele tiden. Stort sett pensjonister, barnefamilier og par. Heldigvis var det faktisk engelsk på tven. Fri drikke i baren. Likevel å være på slike resorter uten sol er i grunn ganske deprimerende, men vi gjorde det beste vi kunne ut av det. 
E man på Cuba så e man på Cuba

Landkrabbe. Det var mange av de. Voldsom rasling i løvet. Såvidt eg forsto kommer de opp om natten for å spise

Varadero er en "tarm" med strand langs hele. Dette var neste stopp. Her bodde vi i et ganske billig casa. 20 cuc pr natt. Desverre virket det som om det var dyr i Trond sin seng. Han fikk i hvertfall flere bitt som bare kan forklares av det. Vi bodde rett ved et lokalt tivoli. Alt for en cuc. Her var det lokale priser, så vi fikk oss en billig middag kvelden vi kom. 3 cuc for burger og drikke. 
Det regnet og var overskyet i Varadero også. Slike sydensteder er som sagt ganske kjipe når det er stygt vær! 
Regnponcho e godt å ha
Spagetti carbonara med streng. Lovely

Neste stopp Vinialis dalen. Vi kom av bussen uten å ha noe sted å overnatte. De lokale kastet seg over oss. De var minst 10 ulike som snakket i munnen på hverandre for at vi skulle overnatte hos dem. Trond gjorde en avtale med en dame og så gikk vi. Hun kunne ordene utflukt til Vinialisdalen dagen etter. Mannen var guide og snakket engelsk. Vi var glad det ordnet seg uten at vi måtte gå noe sted. Det pøsregnet nemlig første timene etter at vi kom til Vinialis. Vi skjønte fort at hun som hadde hooket oss fra bussstoppet kun var interessert i pengene våre. Det er billigere å spise her enn på restaurant sa hun(ikke sant).
Det regner, eg vil inn
Endelig sluttet det å regne
Finner du frosken?

Dagen med guide(mannen hennes som ikke snakket noe særlig engelsk) var et av høydepunktene på Cubaturen. Vi ridde på hester gjennom nydelig natur/landbruksområde. Jordene ble pløyet ved hjelp av okser. Dyr gikk fritt omkring. Vi besøkte en tobakksplantasje og prøvde sigar dyppet i honning. Ganske godt. Fantastisk dag, men vi betalte nok mest sannsynlig alt for mye.
Guiden vår
Tobakk
Tobakkstørkehus
Mannen har spent oksene for plogen

 Da vi skulle organisere tur videre fulgte damen vi leide hos oss til et reisebyrå som sa at bussen var full. Dessuten kostet det 42 cuc pr person. "Vi kan organisere tur til en strand i nærheten i morgen så kan dere dra til Maria Gorda dagen etter i stede", sa damen vi bodde hos. 

Om bussen til både Maria La Gorda og Pina del Rio faktisk var full vet eg ikke om eg tror på. Mulig hun bare ville holde oss der en ekstra natt for å tjene mer penger på oss.

Eg gikk til et taxiselskap. 80 for taxi til Maria Gorda sa de. Neste sa 60 cuc. Så da var det bestemt. Kl 09 neste morgen kom Taximannen å hentet oss. Taxisjåføren var tidligere politi. Han snakket lite engelsk, men han prøvde i det minste. Det er det ikke alle som gjør. Makan til damegal fyr. I 50 årene, eg tror han var nyskilt. På veien stoppet han på et tidspunkt midt i veien og tutet og ropte helt til en dame kom ut av huset sitt 50 m fra veien. Eg kan ikke spansk, men eg tror han hadde tenkt at Trond kunne få seg en omgang med henne. Ellers tutet han på de fleste damer vi kjørte forbi og fortalte historier om div damer. Frisk type. 
Ny Lada. 2005 modell

Maria La Gorda ligger langt fra alt. Det er en flott strand og et resort. Vi ble i 5 netter. Nok flytting nå. Eg har dykket 5 dykk. Nydelig rev. Eg har dykket på bedre steder, men det var helt klart verdt det. Ellers har eg ligget på stranden og lest bok. Ikke feil. ;-)
Kompis fulgte etter oss hjem en kveld. Han trengte ingen invitasjon til å slå seg til rette i fanget mitt
Noen fortjener tips
Litt lei pizza etterhvert. Ikke en veldig variert meny kan du si. Pizza var det de fikk best til. Bortsett fra pommes frittes. 
Søte små som leker og tigger under bordet
Klatrestativ


Eg ser ut som om eg har vannkopper. Forbanna sandflies(sandlopper). Var på stranden ut i de små timer en kveld å drakk rom.  Kommer ikke til å savne de små udyrene!!!! 

Vi måtte betale 120 cuc for å komme oss til Havana. Går ikke buss fra Maria Gorda, skulle hotellet organisert turen hadde det blitt 84 cuc pr pers. Pengene flyr gitt.

Vi ankom Havana igjen uten et sted å bo. Vi sjekket pris på hoteller først, langt over 100 cuc pr natt. Ikke aktuelt! Vi hadde ikke gått langt nedover gaten før en mann ville vise oss et rom. Her bodde vi hjemme hos en dame og sønnen hennes. 25 cuc for natten. Veldig søt og hjelpsom dame. Rommet var helt ok med 2 senger, eget bad og aircon. Ingen vindu, men på den positive siden er vel dette det stede på Cuba vi har hatt minst dyr på soverommet. 
Vi fant china town, men ingen kinesere
Om kvelden gikk vi ut. Tror nok det blir en stund til mohito frister igjen. 
Fancy gin tonic

Senere møtte vi noen lokale menn, de jobbet på et av de fineste hotellene centro Havana. De snek oss opp på taket til svømmebassenget. Øl, svømmebasseng, upåklagelig utsikt. Det var ikke akkurat feil. 


Dagen etter var det to reduserte nordmenn som stavret seg til revolusjonsmuseet. Desverre var det veldig tilfeldig hva som var oversatt til engelsk og ikke. Litt typisk Cuba, veldig tilfeldig og lite gjennomført. Likevel var det en grei opplevelse. Utstillingen utenfor med biler, fly, tanks og skip var høydepunktet. 
Action på plenen
Taket inne på revolusjonsmuseet er ikke på listen over forfall
Meg og mannen selv

Ønsker meg en sånn en eg

Kvelden før vi skulle dra til Cuba spanderte vi på oss en bedre middag(desverre ihjelsteikt og tørt) og en skikkelig cubaner. Vi satt i et eget røykerom etter middagen, bare meg og Trond. Føltes ganske VIP. Var innredet med stresslesser og sofaer. Også et langt walk-in sigar skap i glass. 

Kl 04 om morgenen ble vi hentet for å dra til flyplassen. 

Pereferifestival teskjorten fra i fjor ligger igjen i Havana så viss du reiser til Cuba og ser noen vandre rundt i en pereferifestival 2014 teskjorte er det sannsynlig at det er min. Med tanke på alle de norske teskjortene med reklame for div løp, bilverksted eller tine må vel pereferifestivalen være en vinner. 



Canada neste. Kjære Internett. Eg har savnet deg! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar