Om meg

Bildet mitt
Velkommen til bloggen min. Jeg heter Henriette, er 30 år og jobber som sykepleier på dialysen på Haukeland. Nå reiser jeg til Zanzibar for å jobbe på sykehus et år. Dette er en utveksling av helsepersonell i regi av Fredskorpset, Haukeland og Mnazi Mmoja Hospital. Lenger nede i arkivet er det blogginnlegg fra tidligere reiser. Sommer 2015: Dialysevikar i Tromsø Vår 2015: Peru, Cuba, Canada, Island Høst 2014: Bartender i Bergen Vinter/vår 2014: Sør/øst Asia. Thailand, Vietnam, Kambodsja, Filippinene, Laos, Indonesia

lørdag 1. august 2015

Globelotte og den store måsejakten

Nå har jeg vært i Tromsø i 5 uker og føler tiden er inne for å bekjenne mine følelser. 

Frykt, irritasjon og gjentakende tilløp til panikk. 

Jeg kom til Tromsø med en forventning om en litt mindre utgave av Bergen. Lysere, kaldere og med betraktelig flere nordlendinger. Eg hadde rett i mindre, lysere, kaldere og flere nordlendinger delen, men her stopper det.

Tromsø er måsens by. Det er disse helvetes fuglene som bestemmer hvor du får gå, hvor du får stå og når det er på tide å flykte i panikk. Synes du tittelen på blogginnlegget er forvirrende? La meg stoppe forvirringen akkurat her. Det er ikke jeg som jakter på måsene. Det er omvendt! 



Vi har måser på Sotra også, de er mange og de er bråkete. Når de har unger må man unngå visse turløyper(noe eg glemmer hvert år og må snu i en fart for å redde meg selv fra en uviss skjebne). De er også plagsom når man har fisket og sløyer fisk i båten. Grillen må passes, de stjeler. Stort sett lar de meg(oss) være i fred. Sånn er det ikke her!!! Det er milliarder av dem her. Da jeg kom hadde de små unger. De er ikke på avsidesliggende hekkeplasser, neida gjerne midt i sentrum eller inne på sykehusområde. De er aggressive og nærgående. Noen mener nok at dette er fordi de beskytter ungene, eg tror det er en annen grunn. 
De liker ikke folk fra Sotra(eventuelt bare meg) og at de nyter å vise sin makt ovenfor fotgjengere som er livredd for å få måsedrit i håret. De prøver å jage meg sørover...
Apropo måsedrit, jeg skulle gå hjem fra jobb her om dagen. Det er gangvei på ene siden av veien. Ca 50 meter lenger framme hadde en stor måseunge(minst like stor som voksne, men uten evnen til å fly) forvillet seg ut i veien. Det er en trafikkert vei, så at den ikke ble påkjørt er et under. I stede for å prøve å få ungen til å forstå at bilveien ikke er en lekeplass så moren at en fredelig sotrajente kom vandrende på fortauet. IKKE på den trafikkerte veien ungen var, men på FORTAUET. Hun begynner å sirkle lavt over hodet mitt mens hun skriker på ondskapsfullt måsevis. Selv tenkte jeg at dette måtte være en spøk fra måsens side og fortsatte. Da oppgraderte fuglen, ikke bare fløy hun lavt over hodet mitt mens hun skrek. Nå dret hun mens hun gjorde det. Jeg tror hun gikk inn for å drite på meg!!! Siden måsedrit i håret er blandt mine største redsler flyktet jeg opp i skogen og unngikk faren for den gangen. 

En annen gang måtte jeg gå en omvei til jobb pga måseangrep, dette er forresten gyldig grunn for å komme for sent på jobb. En tredje gang måtte jeg flykte fra sentrum av Tromsø av samme grunn, brygga er ikke for alle. Det var også en gang jeg jogget(jada, det var en gang, veldig morsomt), måsene var klare til å angripe. Jeg stoppet og vurderte å snu. Heldigvis kom det et par joggende. "Tilfeldigvis" jogget jeg rett bak dem, beskyttelse i flokk? Jeg tenkte at så lenge jeg ikke var fremst fikk jeg være i fred. Det var rett, men de angrep ikke de andre joggerene heller. Det skuffet meg nesten. Gjør det meg til et fælt menneske?
Sykehusområdet(teknisk sett universitetsområdet, men jeg går gjennom her på vei til jobb)
Måseungen vokter sykkelstativet

Hvorfor jeg er redd for måser spør du? Det er ikke bare måser jeg er redd for, det er alle fugler. Her oppe inkluderer det mygg siden de er på størrelse med spurvene hjemme. Blodsugende spurv, får frysninger bare av å tenke på det. 

Jeg har alltid vært veldig redd for å få skade på øynene mine. Når fugler blir for nærgående er jeg redd for at de skal kjøre nebbet inn i øyet mitt. Jeg tror vel skjelden det ville vært med vilje, men uhell stikker også ut øyne. Klart jeg skjønner at dette ikke skjer så ofte, men jeg er sikker på at er det noen det kunne skje, er det akkurat meg. Derfor tar jeg gjerne på meg solbriller viss jeg er i et fuglerikt område. Ikke vits å risikere synet.  

Jeg er også redd for å få fugledrit i håret. Dette kan ikke forklares på andre måter enn at det er ekkelt. I fuglerike områder tar jeg alltid på meg hette, ser ned i bakken og løper viss fuglene kommer for nært. Dette er også en måte å bli ufrivillig sprek på. 

Også er det loppene, jo lenger avstand det er mellom meg og fugler. Jo mindre sjanse er det for å få lopper. 
Midnattsol i Fuglebyen

Du vet de menneskene som tar med seg brød i parken for å mate fuglene. Sukk. Enten er du en av dem, eller så skjønner du akkurat hva jeg mener alt nå. 

Det er et vann ikke langt fra der jeg bor, Prestvannet. Dette er hekkeplass for alvorlig mange fugler. Det er også et perfekt turområde. Det er såpass nært at jeg kan lure meg selv til å tro det bare er en litt lenger vei hjem. Ca en time lenger. Uansett så er det vei rundt hele vannet. Fuglene er så vant til å bli matet at viss du stopper opp litt, flokker de seg rundt deg å venter. En dag så jeg to damer som matet de med vafler. Hvor lenge er det siden jeg har spist vafler? (Sjalusi?)
Når folk mater dem nært stien gjør det turen utfordrende for sånne som meg. Fuglene er tross alt over alt. Som en fuglesky. Det er disse fugle-mate-menneskene sin skyld. De skulle hatt i ræven! 

Tromsø måsene og deres konstante maktdemonstrasjon er slitsom! Kan jeg ikke bare få være i fred? 
Nei er nok svaret, jeg tror jeg blir overvåket. Det er en måse i hagen min alltid. Den rapporterer nok tilbake til de andre om når de kan terrorisere meg. Er det en hobby? Eller er det en måte å uttrykke at jeg ikke er velkommen her? 
Always watching
Always


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar