23 dager til avreise

I dag er det 23 dager til det braker løs, med andre ord 23 dager til jeg setter meg på et Norwegianfly (wish me luck) og setter kursen mot Thailand.

Jeg jobber som sykepleier på dialysen på Haukeland sykehus. Å jobbe med dialyse er utrolig spennende, jeg treffer mange kjekke mennesker både kollegaer og pasienter. Jeg har søkt permisjon fra jobben min et år, ikke fordi jeg ikke trives i jobben, men fordi jeg kan.

Jeg er 28 år når jeg forlater Norge. Jeg har ikke mann, barn eller huslån som stopper meg. Det å kunne ta et skremmende skritt inn i ukjent teritorium får meg til å føle meg levende. Er det ikke det vi alle ønsker, noe som får hjerte til å slå litt ekstra og minne oss på at vi er i live?

Folk ler, "jeg skal til Phuket å ta bartenderkurs", sier jeg. "Ha, bartenderkurs, men du e jo sykepleier".

Ja visst er jeg sykepleier, stolt sykepleier, men det stopper meg ikke fra å ha en liten bartender i magen. Jeg har alltid elsket utelivet. Hadde også en kort karriere som bartender som student. Elsket det. Selv om jeg liker å være sykepleier betyr vel ikke det at det er forbudt å ta en pause. Gjøre noe annet en stund. Om det er et feiltrinn er det mitt å gjøre, men hvem angrer vel på noe man gjør, sjanser man tar? De som angrer er de som ikke tør å gjøre det de vil. Den dagen jeg står alene i Bangkok kommer jeg til å være vettskremt, men det skal ikke få stoppe meg!