Eg blir her litt til

For 2,5 uke siden satt eg på nettet og så på biler og leiligheter i Bergen. Eg spurte etter råd med  tanke på hvilken bil eg burde kjøpe og hadde " endelig" gitt opp å få bli her og følge opp dialysen. Et par timer senere ringte telefonen min. Eg så ikke på nr, eg bare svarte: "hello"! "Hallo, d e Silje, eg har gode nyheter". Fredskorpset hadde funnet penger i budsjettet sitt til å gjøre et unntak siden dialysen er såpass nyåpnet. Eg får forlenget oppholdet. Kjære Norge, eg blir her nede et år til!

Dette betyr at eg får gjort den jobben eg kom hit for å gjøre. Eg får lære opp de lokale sykepleierne(og til dels legene) til å bli trygge og selvstendige i jobben de har forann seg. Kjære Norge, det er mye der hjemme eg savner. Steder, personer, rutiner og mat. Likevel er eg mer enn glad for at eg får bli. I dag er kontrakten signert. Nye 12 månder på Mnazi  Mmoja hospital på dialyseavdelingen.

Ting går på fram, men det går sakte. Dette tilbudet vil bli viktig for folk her. Privat dialyse er svindyrt, de fleste har ikke råd til dette.

Jeg kommer hjem 2 uker i august. Min kjære store lillebror skal gifte seg 12/8 med den flotte samboeren sin og min elskede nevø(som jeg ikke har hatt gleden av å treffe enda) skal døpes. Gjett hvem som skal være gudmor.... det er meg!!! Tante Henriette!!! Hurra!  Eg gleder meg!
Håper å se mange av dere når jeg kommer hjem!  Jeg planlegger også en litt lenger tur hjem i desember, da håper eg dialysen er skikkelig i drift og at sykepleierne er trygge nok til at det er greit at eg stikker hjem noen uker. Jul på Zanzibar var mye hyggeligere enn eg hadde trodd, men en jul hjemmefra synes eg er nok.

Tenk så heldig eg er som skal få være her et helt år til og jobbe med lidenskapen min. Dialysenørd på Zanzibar kapittel 2 begynner nå.
Ønsk meg lykke til!!!!!!