Om meg

Bildet mitt
Velkommen til bloggen min. Jeg heter Henriette, er 30 år og jobber som sykepleier på dialysen på Haukeland. Nå reiser jeg til Zanzibar for å jobbe på sykehus et år. Dette er en utveksling av helsepersonell i regi av Fredskorpset, Haukeland og Mnazi Mmoja Hospital. Lenger nede i arkivet er det blogginnlegg fra tidligere reiser. Sommer 2015: Dialysevikar i Tromsø Vår 2015: Peru, Cuba, Canada, Island Høst 2014: Bartender i Bergen Vinter/vår 2014: Sør/øst Asia. Thailand, Vietnam, Kambodsja, Filippinene, Laos, Indonesia

lørdag 27. september 2014

Remember joss?

I remember at a point in Gili T I didnt have skin inside my mouth from having to many vodka joss shots.
What is joss you ask? Its Indonesian energy powder. Like redbull in powder. You take the powder into your mouth, do a vodka shot and shake your head.

Its Saturday.  We are cellebrating a friends birthday tonight. Lots joss up. ;-)

fredag 26. september 2014

Lets go faster

A week ago I quit my job, 6 days ago I had a jobinterview, 4 days ago I got the job, today I got the ok to move into an apartment with 4 strangers, in 4 days I plan on being moved in and in 5 days I start my new job. My head is spinning. Ready steady go! 

Happy stormy weekend Bergen! Fall is here. No doubt!





torsdag 25. september 2014

Just another manic Thursday

Today I visited a flat in Bergen with a room availeble. The flat itself is not impressing, but i liked the people there and it is really close to my new job. I start Wednesday btw. 
I said I needed to think about it, so I will give my answer tomorrow. Are looking at another flat in the same area tomorrow, but my mind is pretty much set already. But there is really no harm in looking at one more before giving my answer. 

It sucks to pay more for less compared to what I had when I rented a small flat through the hospital. Then I had my own everything, it was small, but it was mine. Now I will have to pay more to share, but then again this is in the middle of everything. 1 min to my job. Sweet. 

When I was leaving to look at the apartment today I realized that i dont have any waterproof shoes. In Bergen it rains A LOT, and today was bad. I ended up borrowing my mums raincoat and her rainboots, 2 numbers too big. Had to focus a lot to look "normal" as I was passing through Bergen. No tripping, and no loughing(except my mum before I left). Good day. :-)

Have to get ready. Nightshift at the nursinghome tonight. 

Random pic I found on Google. Soo cute!



tirsdag 23. september 2014

Lost in my backyard

WARNING: this is just an excuse to publish way to many Norwegian nature pics. I dont blame you if you dont care

Last week the weather was amazing. It was summer. How I wish I could say the same about this week. Classic Norwegian, always complaining about the weather. It's to hot, cold, wet, dry. I'm not even sure what we would have to talk about if we couldn't complain about the weather? Maybe we all would have to read up on politics and world peace?
Good thing about the weather, you only have to look out the window to be up to date and everyone is interested. One of the perks of living in a city with suck a variety of weather. :P

Anyways. Last weekend i decided to go hiking in the woods by myself. I planned on going through the woods and up Veten(mountin). 
It was a really beautifull day.
The hike started out fine untill i took a wrong turn somewhere.       
Deartrail, trail what is the differense? 
I definently didn't end up where I planned, but hey... Who cares, I'll just take a different path to Veten i thought. So i kept walking, and smiling. 
Then I found a road I hadn't walked before. I'm sure it will lead me to the same place as the main road, i though. I really dont know why I still think I can find my way. I have NO sence of direction, what so ever. I think that I can always find the ocean(it's not true). 

At some point to road just stopped. If i imagined that it was a path going on or if i just climbed on, I'm just not sure. I hate turning back, so often I just keep walking telling myself I will end up the same place as long as I keep walking where my gutt is telling me to go(it is always wrong). 
The other side is where I was suppose to end up to go up Veten. 
Time to climb...at some point I realized that I was   running out of time and it was time to find the way back home. Witch it somewhere to the left. 
Pretty. Dont eat them! 
I found the way back to where I lost my way in the first place, then I lost my path again, luckily it was a Sunday so I could hear people talking and navigated after the snu and talk. It wasn't funny anymore so I stopped taking pictures. I walked through   bushes(brake) about my hight. Wiggled between trees. Walked through swamp. When I finaly found back to where I usualy hike i lied down on a rock, soooo happy the hike was almost over. Then i realized i had about 20 tiny ticks(flått) crawling on me. My happy moment was definently over! After 5 minits picking them of(luckily only one had attached itself to me), I trew my socks(cowered, so if you find 2 white tennis socks under a rock my Børnesvatnet you know who they betong to) away and ran home. I left most of the clothes outside, freaked out just thinking about bringing ticks in. Yuck!

Next day(after working a nightshift in the nursinghome) I was relaxing outside in the sun when I thought. Hmmm, I'm bored. Lets stopp taking selfies and hike up Veten for real this time. 
Half way up I saw a sign to Randifjellet(mountain). I have never been there, so lets go I thought. 
It was a really nice hike, even if i really wished they i had waterproof shoes. And also, many times I though I had lost the path and had turn back to make sure I hadn't overlooked any markes.


I wasn't to impressed with the Randifjell(mountain) view, so I went up Veten afterwards. Wasn't to far. 
Instead of about an hour hike, I returned to the car 3 hours later.

When I got home we had a barbique. Great day!
Pork, corn, rice, salad, tomatoes, peppersauce, beer. Awesome
Basil tomatoes

2 days ago me and my cosin decided to go to Haganesfjellet(mountain). We had never been there. After a little while we lost the path. I was not happy. Moping and ready to tell my cosin I was walking home(15 min drive), but he could go on if he wanted. Luckily i sucked it up, and when we finaly found the right path and came to the top it was so worth it! About 236 meters above sea level, but felt highter. Definently hiking here again. 
Later that day we celebrated how fit we had been by eating brownies and ice cream untill the edge of vomit. No pictures taken, all proof eaten ;-) 


























lørdag 20. september 2014

Change

18 September 2014 11 pm

Today is the day i quit my job. Crazy? Maybe! The right thing to do? Definently! Sure I loved my job working in dialysis in Bergen, but I love freedom more. 

So what next? I'm not sure. No kids, no man, no job. It feels kind of awesome. I have the whole world ahead of me, I can go anywhere, do anything(well almost, pretty sure the famous ballerina ship has sailed :p). 

Most people I tell about my urge to keep travelling tell me to follow my dreams, but also a few think I am out of my mind for doing this. Wired wrong you might say. Well wired wrong or not, I feel alive and I have more happy days than bad ones. So even if it's not the way most people choose to live, it feels like the right path for me. 

Tomorrow I have a interview. So who knows... Bergen... Maybe I'll stick around for a while. 



19 September 11 am. 


The rain is pouring down. So far September has been summer, but today mother nature is catching up on lost raintime. It is back to normal, but I dont have to like it. A week ago I jumped in the ocean 3 times on purpose, and earlier this week we had a barbique.
 Now fall is catching up. :/

23:44 pm
About the job interview... I'll call you monday he said. I think I got it, but u can never be sure before the contract is signed. If I get it, I know I will like it there. Got a feeling. Fingers crossed!

23/09 4 pm

I got it! The job that is. I am really excited. Start in October, so it's close. Are looking for places to live in the centre of Bergen now. When the ball starts rowling, it tends to rowl fast. Just the way I like it.










tirsdag 3. juni 2014

Welcome to paradise

Så er eg plutselig kommet til turens ende. Det har gått  fort. Følelsene er veldig blandet. På en måte skal det bli godt å komme hjem til rutiner, venner, familie og ikke minst poteter. Likevel er eg trist. Jeg har opplevd så mye, møtt så mange fantastiske mennesker. Nå er det over. Sitter på et fly til Bangkok, skal treffe Trond her. I morgen går flyet hjem til Bergen og Sotra. 

Dette blir et litt enklere blogginnlegg enn de jeg vanligvis har skrevet. Noen opplevelser er bare mine.

Gili T er en fantastisk øy utenfor Bali. Det er den største av 3 øyer. Det finnes ikke biler eller motorsykler. De bruker hest og kjerre til transport. Jeg forelsket meg i stedet i løpet av minutter. 


Trond var med meg den første uken jeg var der. Vi feiret 17 mai med is og strandliv(jeg hadde hjemlengsel denne dagen), vi leide sykler og syklet rundt øyen, vi vandret mye rundt, vi besteg "fjellet" i midten av øyen, vi spillte kort og så solen gå ned i havet. Dette er kanskje det nærmeste du kommer paradis på jord. Dette sier jeg fullt klar over at jeg ikke har vært over alt og at det faktisk finnes folk som ikke deler mitt inntrykk av Gili T. 
Trond prøver seg som frisør
Viser seg at min fetter har mange talenter 


Hurra for 17 mai
Alt man kan treffe på "gaten" på Gili T
Trond på sykkel og Gili tuk-tuk i bakgrunnen
Bevis for at Trond har drukket en kokosnøtt, obligatorisk selv om det ikke er så godt 
Inne i en butikk traff vi han her
På "fjellet"
Mens vi venter på solnedgangen
Legg merke til vulkanen i bakgrunnen. Awesome

Trond dro til Fillippinene, jeg ble igjen. 
Dykkingen på Gili T er en opplevelse. Jeg vet ikke hvor mange skilpadder jeg har sett, hai, blekkspruter og evig mange fisk. Herlig! Har nådd 80 dykk, begynner å bli respektabelt. :P

Jeg bestemte meg for at jeg ikke ville ta inn på et dorm. Da ville jeg delt rom med flere, det ville vært mer sosialt, men jeg liker muligheten for å trekke meg bort når jeg føler for det. For 75 kr natten fikk eg et stort rom, uten aircon med kaldt dusj. De ansatte strødde blomster på sengen min og kalte meg princess. Det føltes etterhvert som hjemme, ikke så rart kanskje siden eg bodde der i over 2 uker. Pondok ligger opp veien fra nattmarkedet. Det er rolige omgivelser med kort vei til alt. 
Spesielt men flott sted 
We open til closed
Bananpannekake til frokost 




Å være alene uten å bo på dorm er faktisk ganske ensomt. Det utfordret meg til å trives bedre i mitt eget selskap. Jeg la kabal eller leste bok viss jeg ikke hadde noen å spise med. Om kveldene gikk eg ut alene. De første 2 drinkene synes eg det var kjipt, men så kom dett som regel en bra sang og jeg gikk å danset alene. Reggae baren på Gili T har livemusikk. Når man danser treffer man folk, det gjorde ikke noe at jeg var alene. Å gå ut på dansegulvet alene å danse er virkelig noe som fikk meg til å føle meg tøff og levende. Som selvtillittsboost kan eg anbefale det på det varmeste.
Jeg har selvsagt ikke vært alene hele tiden, jeg har møtt utrolig masse kjekke folk. Stedet alene hadde vel kanskje ikke vært nok til å holde på meg i 2,5 uke. Skulle egentlig truffet Trond i Fillippinene for en uke siden, bestemte meg for å bli. Det er ikke noe jeg angrer på! Det har vært en fantastisk uke. 
Anja som eg nesten ikke har sett siden videregående kom over til Gili T. Vi dykket sammen, syklet, solnedgang, fest. Good times! 
Bintang, Anja og solnedgang. :D
En vanlig dag på Gili T



Skåret i gleden har vært at mobilen min ikke virker. Det har blitt få bilder! Etter å ha lastet opp her ser eg at så få er det ikke, men for å ha vært det så lenge. Få! Dessuten er wifi ofte dårlig og ipaden liker jo å sabotere. Når eg skriver meldinger på Facebook(som er slik eg hovedsakelig kommuniserer med resten av verden) forsvinner halvparten av meldingene. Har vært klar for å hive hele dritet til Pizes opptil flere ganger. 
Siste bilde eg tok før mobilen streiket helt


Gili T er en festøy. I hvertfall ene siden. Den andre siden har mer familie/kjæreste resorter. Har ikke festet så mye over så lang tid siden russetiden. 

Viss eg skal trekke frem noe negativt med Gili T så må det være at de mannlige innfødte er veldig på. Alene jente. Aldri fått så mye oppmerksomhet i hele mitt liv. Tror hobbyen til mange av de er å bange vestlige jenter. Tror også mange vestlige jenter kommer dit for å ha seg meg lokale. Jeg er ikke en av de jentene! Skal love det har vært mange tilbud og komplimenter. Likevel har eg stort sett følt meg trygg, en negativ opplevelse med en lokal der eg måtte bli sint, ellers har det gått veldig fint. 
Det er mange dopturister på Gili T. Fri flyt av hasj, ecxtacy og magic mushrom. Dette plaget meg egentlig ikke. Personlig er eg for glad i min egen hjerne til å risikere noen mushromtrips, men folk må gjerne gjøre akkurat det de vil. Underholdende er de i alle fall. 

Skal absolutt tilbake til Gili T, denne tiden i paradis har vært en opplevelse for livet! Noe eg angrer på i løpet av disse månedene? Nei, ingenting bortsett fra at eg skulle ønske returen ikke var bestilt fullt så "tidlig". Hadde vært helt greit å bli der en stund til liksom. ;-)

Takk til alle dere som har fulgt bloggen min. Har fått mange fine tilbakemeldinger om at folk synes det er kjekt å lese. Det gjør bloggingen gøy! Dette blir nok ikke siste innlegg. Har fremdeles permisjon i over et halvt år til. Hva høsten bringer aner jeg ikke, men det er en del av spenningen. I sommer skal jeg jobbe på et sykehjem på Klokkarvik. Har jo ikke bil lenger så det er fint med jobb som eg kan gå til. Ja eller sykle siden eg plutselig synes det er så gøy. :-) 

Skrev dette for noen dager siden. Nå er eg hjemme på dag 2. Fremdeles blandete følelser. Det regner, det er kjipt. Var herlig å treffe familie igjen. I kveld skal eg drikke vin med Beth og fnise masse. Ut å danse litt i Gili T style kanskje. ;-)