Så var dagen eg hadde gledet og gruet meg til siden vi begynte å planlegge turen kommet. Eg var nervøs for at dette var for hardt for meg både pga høyden og for at eg ikke var i god nok fysisk form. Hadde jo hatt ambisjoner om å gå MYE på fjellet før eg dro. Har gått en del altså....men du vet hvordan det er når du hadde planlagt å gå en skikkelig tur også regner det. Ikke så uvanlig i Bergen.... Lett for å sitte inne å se en film og drikke kakao i stede.
Eg hadde også fryktet at det skulle være meg og x antall supermennesker i gruppen min. Eg ble veldig lettet når eg oppdaget at det var 2 britiske jenter(19 år, men ellers normal), Trond og en mann på min alder som var et supermenneske. Eg var lettet over at vi normale var i flertall. Supermennesker i dette tilfelle er folk i veldig god form. Løper du opp Stolzen på 10 min kan du sette deg selv i denne kategorien.
Vi ble hentet av Bioandean(selskapet vi booket trekket med) kl 05 og kjørt til der vi skulle begynne å gå.
Der forlot Trond meg. Han hadde ikke følt seg bra de siste dagene. Han dro tilbake til Cusco mens eg begynte marerittet/drømmen "alene".
De sa den første dagen skulle være lett. Eg er ikke enig! Det var ikke veldig bratt, men eg synes de andre i gruppen gikk så fort. Viss eg stoppet opp for å ta bilder ble det stress å ta de igjen. Eg var redd resten av trekket skulle bli slik. Å gå fort er greit viss du skal trene, men for at eg skal kunne nyte naturen må det være rom for å stoppe opp innimellom. Ta noen bilder, se seg rundt. Eg har jo sååååå korte ben. :/
Etter 4-5 timers vandring kom vi fram til leiren. Først var det lunsj også kunne vi gå opp til innsjøen ovenfor etterpå viss vi ville. Guiden sa at foreløpig var det for dårlig vær til at det var vits. Eg var egentlig ganske lettet, for eg var sliten. På samme tid visste eg ikke helt hva eg skulle bruke ettermiddagen på viss vi ikke skulle opp dit. Det klarnet litt opp, eg kunne knapt tro det, men på mitt initiativ gikk vi oppover hele gjengen. Det var en time oppover. Oppover hjemme er tungt, oppover i høyden er blytungt.
Eg tror at for min del er hele trekket gjennomført mer på vilje enn form.
Da vi endelig kom til toppen var det overskyet. Vi så knapt at det var en innsjø der. "Det klarner snart" sa eg. Jammen fikk eg rett og slitet var verdt det. Fantastisk turkis vann. Nydelig!
Det var enda mer overskyet da vi kom opp dit
Jakken er forresten pappa sin fra 80 tallet. Hvorfor kjøpe nytt viss man kan låne?
Lykke er kakao etter å ha gått i timesvisDagen etter var det Salkantay passet og den tyngste dagen som sto på programmet. Vi begynte å gå kl 06. Det gikk på fram, men det gikk sakte. I begynnelsen regnet det, men det gav seg heldigvis etter ikke alt for lenge
Siste stopp før selve Salkantay passet
Heldigvis var eg ikke den eneste som brukte litt tid. Nesten på toppen var eg smålig svimmel og hadde litt vondt i hodet. Det er mindre oksygen i luften så høyt, men for min del gikk det bra så lenge eg tok det rolig.
Lykkefølelsen på toppen var komplett. Jammen klarte eg det ikke. Dessuten var det forholdsvis bra vær(dvs mange er uheldige og ser ikke Salkantay toppen pga tåke, det var klart da vi var der). Det er en fantastisk følelse å være oppe i fjellene på denne måten. Snøkledde fjelltopper og mestringsfølelse. Tror ikke det kan bli stort bedre
Vi ofret 3 coca blader hver til fjellet og ønsket oss noe. Spennende å se om ønsket mitt går i oppfyllelse. Vi bygget et varde over coca bladene og feiret med rom. Litt til moderjord og litt til oss. Så var det på tide å gå ned igjen.
Varden med cocabladene under
Litt til moderjord
Og litt til HannahMye av Peru ligger i Andesfjellene. Cocablader er en viktig del av tradisjonene. Mange tygger cocablader hele dagen. Det demper sultfølelsen og hjelper produksjonen av røde blodceller(de transporterer oksygen rundt i kroppen, nyttig å ha høy blodprosent i høyden med tynn oksygen). Det er i hvertfall det jeg ble fortalt. Det er ofte hardtarbeidende folk, med cocablader under leppa trenger de ikke så mange pauser. Ikke lyg, ikke stjel og ikke vær lat er en av levereglene til Inkaene. Cocabladene hjalp kanskje på det siste?
Det krever et tonn cocablader for å lage et gram cocain. Cocabladene er et naturlig produkt fullt i vitaminer. I Peru er dette lovlig. Jeg tror de fleste som går Salkantay trekket prøver cocablader. Du tygger de og legger de oppunder leppa(som snus). Det er ikke selve bladene du spiser, det er saften blandet med ditt eget spytt. Det smaker hvetegress(ikke godt). Om det hjalp på høyden eller ikke vet jeg ikke, jeg kom meg til toppen uten store problemer, men det hadde jeg gjerne klart uten også? Om jeg ble ruset? Helt klart ikke. Turister som tyter om at de blir ruset av cocablader har enten tygget ekstreme mengder eller så har de en livlig fantasi. Eg blir i hvertfall mer ruset av en halv øl enn av å tygge cocablader mens eg går i fjellet.
Hester på vei til neste camp med forsyninger. Det er guiden min Ferdinand som er fremst på bildet
Folk lever under enkle kår
En liten pust i bakken i selskap av han her
I løpet av en dag hadde vi regn, snø, tåke og sol. Vinter til sommer i løpet av en time
Da vi kom til neste camp sovnet han her på fanget mitt. Eg ble sittende akkurat her en stund for å si det sånn
Kokken(han ble kalt amazing og ikke uten grunn) brukte den rommen som var igjen etter Salkantay passet til å frityrateke bananer til dessert
Luksuscamping
Dag nr 3. Fantastisk natur, vanvittig gangsperr
Synes hun her var så stilig. Det er en type høne, men synes den ser ut som den er krysset med kalkun
Framme for dagen. Hurra!
Lama med guacamole
Amazing disker opp med lunsj, velstand!Ettermiddagen ble tilbragt i varme kilder. Helt fantastisk for ømme muskler. Ingen bilder siden eg la igjen kamera i campen. Sikkert like greit, var ganske sliten og rotete. Bikinien min ligger for eksempel igjen i omkledningsboden.
Siste natt i telt vel gjennomført. Det gikk fra iskaldt natt 1, litt kaldt natt 2 til nesten varmt natt 3.
Amazing har bakt kake til oss siden det er siste måltid han lager til oss. Nam! Godt eg ikke er en av de som ikke kan spise kake til frokost ;-)
Siste innspurt. Det er 3 timer igjen å gå til Aguas Calientes hvor vi skal overnatte på hotell før Machu Picchu dagen etter. Trond skal møte oss i Aguas Calientes
Dusj, seng, tv. Sweet :D
Condor(gribb(?)), slange og puma. Viktige dyr for inkaene. Byen Cusco er formet som en puma, Machu Picchu som en condor.
Sentrum av Aguas Calientes
Om eg hadde gjort det ingen? JA! Helt klart. Dette var en utfordring for meg, men det var absolutt verdt det. Vurderer du å gå trekket selv? Kjør på! Kan eg klare det kan nok de fleste klare det. Er du i ok fysisk form og har en vilje av stål. Gjør det, du kommer ikke til å angre!
I ettertid er eg stolt av meg selv for å ha gjennomført et såpass hardt trekk. Jeg er vandt til å gå tur i fjellet, men det er stor forskjell på å gå tur et par timer og på å gå hele dagen. I tillegg har det nok en del å si at det er høyt. De 3 andre som gikk trekket sammen med meg hadde vært i høyden en god stund i andre land i Sør Amerika og var mer vandt til det. I skrivende stund sitter eg i Lima(havnivå). Det er fantastisk å kunne gå opp en trapp i ok tempo uten å føle seg døden nær :p
Dette er noe av det tøffeste og kuleste eg har vært med på. Eg kunne godt tenke meg å gjøre flere lignende ting i fremtiden. Håper det ikke blir med tanken. :-)
