Welcome to paradise

Så er eg plutselig kommet til turens ende. Det har gått  fort. Følelsene er veldig blandet. På en måte skal det bli godt å komme hjem til rutiner, venner, familie og ikke minst poteter. Likevel er eg trist. Jeg har opplevd så mye, møtt så mange fantastiske mennesker. Nå er det over. Sitter på et fly til Bangkok, skal treffe Trond her. I morgen går flyet hjem til Bergen og Sotra. 

Dette blir et litt enklere blogginnlegg enn de jeg vanligvis har skrevet. Noen opplevelser er bare mine.

Gili T er en fantastisk øy utenfor Bali. Det er den største av 3 øyer. Det finnes ikke biler eller motorsykler. De bruker hest og kjerre til transport. Jeg forelsket meg i stedet i løpet av minutter. 

Trond var med meg den første uken jeg var der. Vi feiret 17 mai med is og strandliv(jeg hadde hjemlengsel denne dagen), vi leide sykler og syklet rundt øyen, vi vandret mye rundt, vi besteg "fjellet" i midten av øyen, vi spillte kort og så solen gå ned i havet. Dette er kanskje det nærmeste du kommer paradis på jord. Dette sier jeg fullt klar over at jeg ikke har vært over alt og at det faktisk finnes folk som ikke deler mitt inntrykk av Gili T. 

Trond prøver seg som frisør

Viser seg at min fetter har mange talenter 

Hurra for 17 mai

Alt man kan treffe på "gaten" på Gili T

Trond på sykkel og Gili tuk-tuk i bakgrunnen

Bevis for at Trond har drukket en kokosnøtt, obligatorisk selv om det ikke er så godt 

Inne i en butikk traff vi han her

På "fjellet"

Mens vi venter på solnedgangen

Legg merke til vulkanen i bakgrunnen. Awesome

Trond dro til Fillippinene, jeg ble igjen. 

Dykkingen på Gili T er en opplevelse. Jeg vet ikke hvor mange skilpadder jeg har sett, hai, blekkspruter og evig mange fisk. Herlig! Har nådd 80 dykk, begynner å bli respektabelt. :P

Jeg bestemte meg for at jeg ikke ville ta inn på et dorm. Da ville jeg delt rom med flere, det ville vært mer sosialt, men jeg liker muligheten for å trekke meg bort når jeg føler for det. For 75 kr natten fikk eg et stort rom, uten aircon med kaldt dusj. De ansatte strødde blomster på sengen min og kalte meg princess. Det føltes etterhvert som hjemme, ikke så rart kanskje siden eg bodde der i over 2 uker. Pondok ligger opp veien fra nattmarkedet. Det er rolige omgivelser med kort vei til alt. 

Spesielt men flott sted 

We open til closed

Bananpannekake til frokost 

Å være alene uten å bo på dorm er faktisk ganske ensomt. Det utfordret meg til å trives bedre i mitt eget selskap. Jeg la kabal eller leste bok viss jeg ikke hadde noen å spise med. Om kveldene gikk eg ut alene. De første 2 drinkene synes eg det var kjipt, men så kom dett som regel en bra sang og jeg gikk å danset alene. Reggae baren på Gili T har livemusikk. Når man danser treffer man folk, det gjorde ikke noe at jeg var alene. Å gå ut på dansegulvet alene å danse er virkelig noe som fikk meg til å føle meg tøff og levende. Som selvtillittsboost kan eg anbefale det på det varmeste.

Jeg har selvsagt ikke vært alene hele tiden, jeg har møtt utrolig masse kjekke folk. Stedet alene hadde vel kanskje ikke vært nok til å holde på meg i 2,5 uke. Skulle egentlig truffet Trond i Fillippinene for en uke siden, bestemte meg for å bli. Det er ikke noe jeg angrer på! Det har vært en fantastisk uke. 

Anja som eg nesten ikke har sett siden videregående kom over til Gili T. Vi dykket sammen, syklet, solnedgang, fest. Good times! 

Bintang, Anja og solnedgang. :D

En vanlig dag på Gili T

Skåret i gleden har vært at mobilen min ikke virker. Det har blitt få bilder! Etter å ha lastet opp her ser eg at så få er det ikke, men for å ha vært det så lenge. Få! Dessuten er wifi ofte dårlig og ipaden liker jo å sabotere. Når eg skriver meldinger på Facebook(som er slik eg hovedsakelig kommuniserer med resten av verden) forsvinner halvparten av meldingene. Har vært klar for å hive hele dritet til Pizes opptil flere ganger. 

Siste bilde eg tok før mobilen streiket helt

Gili T er en festøy. I hvertfall ene siden. Den andre siden har mer familie/kjæreste resorter. Har ikke festet så mye over så lang tid siden russetiden. 

Viss eg skal trekke frem noe negativt med Gili T så må det være at de mannlige innfødte er veldig på. Alene jente. Aldri fått så mye oppmerksomhet i hele mitt liv. Tror hobbyen til mange av de er å bange vestlige jenter. Tror også mange vestlige jenter kommer dit for å ha seg meg lokale. Jeg er ikke en av de jentene! Skal love det har vært mange tilbud og komplimenter. Likevel har eg stort sett følt meg trygg, en negativ opplevelse med en lokal der eg måtte bli sint, ellers har det gått veldig fint. 

Det er mange dopturister på Gili T. Fri flyt av hasj, ecxtacy og magic mushrom. Dette plaget meg egentlig ikke. Personlig er eg for glad i min egen hjerne til å risikere noen mushromtrips, men folk må gjerne gjøre akkurat det de vil. Underholdende er de i alle fall. 

Skal absolutt tilbake til Gili T, denne tiden i paradis har vært en opplevelse for livet! Noe eg angrer på i løpet av disse månedene? Nei, ingenting bortsett fra at eg skulle ønske returen ikke var bestilt fullt så "tidlig". Hadde vært helt greit å bli der en stund til liksom. ;-)

Takk til alle dere som har fulgt bloggen min. Har fått mange fine tilbakemeldinger om at folk synes det er kjekt å lese. Det gjør bloggingen gøy! Dette blir nok ikke siste innlegg. Har fremdeles permisjon i over et halvt år til. Hva høsten bringer aner jeg ikke, men det er en del av spenningen. I sommer skal jeg jobbe på et sykehjem på Klokkarvik. Har jo ikke bil lenger så det er fint med jobb som eg kan gå til. Ja eller sykle siden eg plutselig synes det er så gøy. :-) 

Skrev dette for noen dager siden. Nå er eg hjemme på dag 2. Fremdeles blandete følelser. Det regner, det er kjipt. Var herlig å treffe familie igjen. I kveld skal eg drikke vin med Beth og fnise masse. Ut å danse litt i Gili T style kanskje. ;-) 

Alone in Kuta

Etter å ha betalt visum og gått gjennom imigrasjonen var eg klar for å finne en taxi. Traff 3 svenske jenter i køen. De hadde booket et billig hotell, sentralt. Eg ble med de i en taxi. Tenkte eg kunne booke meg en natt der eg også. Da vi kom fram viste det seg å være langt fra alt, mørke tomme gater. Alene jente på tur, her ville eg ikke være. Eg ba taxisjåføren kjøre meg til Kuta sentrum. Han satte meg av og pekte meg i en retning med billige overnattingssteder. Alene jente kl 23 om kvelden. Ikke den kjekkeste opplevelsen. De lokale er veldig på. Enten ville de eg skulle ta motorsykkeltaxi, eller så tilbø de meg gratis overnatting. "My room is free for you". Etter det som føltes som evigheter fant eg et hotell med Aircon, basseng og hjelpsomme folk. 100 kr natta. Ifølge en som jobbet der som insisterte på å følge meg dit eg skulle var alle restauranter utenom maccen stengt. Endte meg å spise en sjokolade og finne sengen. 

På badet var det lekkasje i dusjen, det var vått alltid. Det luktet etterhvert ganske rått.

Dagen etter skulle eg utforske området. Gjorde feilen å sette meg på en motorsykkeltaxi til stranden(som om ikke rettningssansen min er skadelidende nok fra før). Kuta beach er nydelig! Hvit sand, masse surfere. Fant frem boken min...Satt ikke lenge før en lokal gutt kom bort å begynte å snakke med meg. Han ville gjerne vise meg området og ta meg med for å spise lunsj. Jeg løy å sa det var litt tidlig for lunsj, selv om eg egentlig var skrubbsulten.

Etter at han gikk kom det en skoleklasse. Tror jeg svarte 12 stykker på hva som er yndlingsretten min, hvorfor osv osv. Engelskoppgave. 

Etter dette kom det enda en lokal bort, han ville at eg skulle være med å svømme. Da han ikke gjorde tegn på å ville gå rømte jeg fra stranden. Fyr nr 1 prøvde å hooke meg før eg gikk, men eg sa høflig hade og marsjerte avgårde. Etter lunsj, hvor eg pratet lenge med en pastor fra Chicago om alt fra å reise alene til homofili var eg klar for å finne hotellet mitt. Tror eg gikk i en time før eg fant det. Fant et shoppingsenter med en Zara butikk i stede. Hadde tenkt å gå ut om kvelden for å finne meg backpacker-venner. Kjekt å ha noe annet en slitte adidas slippers.

Vel tilbake på hotellet ville mannen som fulgte meg på butikken dagen før da jeg kom vite hvor jeg hadde vært. Han ville også at vi skulle gå ut sammen. Da jeg ikke svarte, og i stede bare så ukomfortabel ut sa han. " du vil ikke gå ut med meg, hvorfor? Jeg venter på deg her". Faen! 

Trond hadde ringt meg tidligere på dagen, ganske oppgitt. Et bankkort var stjålet og nå hadde jammen minibanker slukt mastercardet. Lite kult å være alene i Bangkok uten kredittkort! Med andre ord måtte jeg bestille flybillett til han. Dårlig Internett gjorde at det tok evigheter. Fyren fra hotellet satt der og pratet og tilbø meg både øl og tequila. Han kunne ikke forstå hvorfor jeg sa nei. Ca 1000 bilder tok han også av meg. Beautifull, beautifull. Det ble for sent til å gå ut, dessuten visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle bli kvitt han. Middagen ble igjen en sjokolade. Dagen etter skiftet jeg hotell! 

Å finne billig hotell for en person er ikke den enkleste oppgaven. Brukte halve dagen på å sose rundt.

I det miste vakre omgivelser

Trange gater er standarden i Kuta. I denne gaten kom det ofte motorsykler fra begge retninger. Da gjaldt det å klistre seg oppetter veggen å håpe på det beste. Ble dultet borti noen ganger, men kom fra dagens vandring uten skader. 

En av tingene jeg liker minst med Kuta er at de som jobber i butikkene langs gaten er VELDIG pågående. Man blir sliten av å unngå øyekontakt/overse med folk...

Fant til slutt et sted eg var fornøyd med. Ca 100 kr natta. Basseng. Kaldt vann i dusjen og ingen aircon. Likevel godt fornøyd. :-) 

I løpet av dagen tok jeg både manikyr og pedikyr. På tide å føle seg litt feminin. 

Solnedgang Kuta beach

Gikk ut om kvelden. Var ikke alene lenge. Det kryr av australienere i Kuta, mange av de jobber i gruvene i Australia. 3 timer med fly, så for de er det nok det samme som for oss å dra på charter til Middelhavet. Kuta har bra uteliv, eneste minuset er at musikken er veldig høy. Desverre er det nok det som er normalen over alt. 

Dagen etter sov eg lenge, svømte i bassenget, spiste middag, drakk litt vin med 2 australske gruvearbeidere og ventet på Trond. 

Skal love smilet var bredt på oss begge da han endelig ankom sliten som bare juling. Han ankom like hel, men minus kredittkort og nå også med sperret mobil. Han hadde fått beskjed om at kreditten snart var oversteget, men ingen regninger er kommet hjemme på Klokkarvik. Godt han endelig var fremme, nå har vi i hvertfall et kort og en mobil på deling...

Eg parkerte han på hotellet og gikk ut å drakk noen øl med mine nye australske venner. Har man blå negler så har man blå negler.

Dagen etter bar det videre, nå var eg ikke alene lenger :D

Ubud til Gili T

Trond var nesten tom for snus igjen så på vei til Ubud stoppet vi på Majas cafe og smoothiebar i Sanur. Her ligger det blandt annet en norsk personlig trener skole. 85 kr boksen, så mer enn hjemme, men han var godt fornøyd i hvertfall. Etter å ha vandret litt på stranden og spist pizza til lunsj hoppet vi inn i en taxi. Ubud neste.

Stranden i Sanur

Vi hadde ikke booket hotell, etter å ha vandret rundt alt for lenge innså vi at vi måtte finne wifi for å finne ut hvor vi ville være. Mange ok steder, men viss du e litt norsk, litt på sparebluss og litt kresen er det vanskelig. Vi tok en fruktshake på en kunstkafé før vi marsjerte videre i den rettningen gjestehuset vårt tilsynelatende skulle være. Vi trasket opp og ned gaten det skulle ligge i. Vi spurte en gruppe lokale, de pekte i hver sin retning. 

På vei for å finne hotell stoppet vi å spiste middag på et yogaresort. Vi følte oss litt malplasserte. De hadde ingen cola, de hadde et stort utvalg av shaker med hvetegress og mye vegetarmat og detox mat/shaker. Alt var veldig fancy mens vi var svette og ekle, slafsete kledd og med store ryggsekker. Folkene var veldig hyggelig, prøvde så godt de kunne å forklare hvor hotellet vi skulle til var. Maten var også veldig god. Kylling, elpe, rosiner, noe eg ikke vet hva er på høyre side av bilde. 

Til slutt måtte vi gi opp jakten på dette hotellet som var som en nål i en høystakk. Det endte i med at vi både betalte litt mer enn vi hadde tenkt og Trond måtte legge fra seg ønsket om TV. Det var fint i hvertfall med veldig hyggelige folk. Arsa home stay. 

Ubud ligger i innlandet på Bali. Kulturell hovedstad med mye kunst og dans. Vi gikk i monkey forrest på formiddagen dagen etter. Skogen/parken inneholder noen templer, noen hjort og mengder aper. Ved inngangen kjøpte vi bananer for å mate apene. Det gjør eg ikke igjen! De er ganske pågående. En stor hannape synes tydeligvis ikke det var nok at eg gav han en banan. Han tok tak i meg og brukte meg som klatrestativ for å få tak i resten. Med tanke på rabies var eg ikke så veldig interessert i å sloss med en stor manneape så eg gav etter. 

Give me

Mmmmm

Kor e neste banan? Her borte e de tom....

Om kvelden var vi å så på Balinesisk dans. Utrolig stilig! Se danser så anderledes enn det jeg er vandt til se. De bruker alle ledd og mye av dansen inkluderer ansiktsutrykk og bevegelse av øynene. 

Alt er synkronisert

Tidlig neste morgen ble vi hentet utenfor hotellet. Neste stopp Gili T

På vei til Gili T

Pattaya

Natttoget var framme i Bangkok kl 0615. Siden vi ikke visste hvor lang tid vi kom til å bruke fra Vang Vieng til Bangkok hadde vi ikke booket noe fly til Bali. Nå trengte vi wifi(Internett). Vi subbet bortover gaten med de alt for store ryggsekkene våre. Vi følte oss ganske svett og ekkel etter å ha reist i nesten et døgn, dessuten hadd vi sovet i klærne vi gikk i på toget.

Vi fant en kafé som skulle åpne kl 07. Tålmodig satte vi oss ned rett over gaten og ventet. Kl 0657 kom det en dame ut i døren med kost. 10 minutter signaliserte hun. Etter 10 minutter signaliserte hun det samme igjen. Jada... Tålmodigheten var slutt! Eg passet sekkene mens Trond så etter en annen kafé med wifi. I Laos er wifi gratis, men i Bangkok vet de å ta seg betalt. Sukk. Rett borti gaten fant vi en annen kafé så vi fikk oss både frokost og wifi. Eller betalte for om du vil. 

Selv liker eg å få reiser overstått fortest mulig så eg ville gjerne booke fly og dra til flyplassen med en gang, Trond derimot liker å dele reisen litt opp så etter litt diskusjon ble vi enig om å dra til Pattaya i noen dager. Vi hadde egentlig tenkt å være i Pattaya på 17 mai siden de har sjømannskirke med 17 mai arrangement, men etter at Bali kom på kartet måtte vi nesten slå det fra oss. Vi kan ikke rekke alt desverre. 

Vi lastet på oss sekkene igjen og gikk mot togstasjonen i håp om at vi kunne ta toget. Her ble vi hooket av en veldig hyggelig dame som gjerne ville hjelpe oss å komme oss til Pattaya. Hun tok oss med til et reisebyrå. Så henne sirkle rundt togstasjonen senere også, vi skjønte for sent at hun ikke bare var en hyggelig dame men at hun trolig jobbet for reisebyrået.

Mannen på reisebyrået ordnet minibuss og hotell til oss. Litt dyrt synes vi kanskje at minibussturen var(1000 bath), men etter et døgn på reise ville vi bare komme oss fram. Taxi er uansett dyrere. 

Kl 11 ble vi hentet utenfor reisebyrået i en gammel skranglete minibuss. Vi kjørte et stykke til å plukket opp 5 engelsk/spansk/thai folk fra York i England. Etter det kjørte vi rundt halve byen mens han som organiserte snakket om minibussen sin som vi var på vei til og en rekke turer vi kunne booke gjennom han i Pattaya. Til bra pris sa han(ca dobbel så vi når vi kom frem). Til slutt ankom vi den OFFENTLIGE bussstasjonen hvor han kjøpte billetter til oss(garantert MYE billigere enn det vi nettopp hadde betalt). Sjåføren av skranglebussen ble tydeligvis veldig sint når han fikk betalt for turen, har aldri sett en thai fyr så sint(eller sint i det hele tatt), tror han hadde lyst å gi mannen som organiserte juling. Han var nok lurt han også tenkte vi....Så ventet vi, og ventet og ventet. Kl 13 dro vi endelig fra bussstasjonen. For en dag!

Hotellet var greit. Sengene var fin redd opp, men ingen hadde giddet å vaske gulvet. Trond gikk ut i gangen å spurte en av vaskedamene om hun kunne ta det. Hun tok midt etter og synes det var bra nok. Trond tok like greit kosten selv og gjorde en mye bedre jobb enn henne. Tror ikke hun ble fornærmet, men underholdt ja det var hun.

Minibaren besto av tannkrem, peanøtter, øl og kondomer. Velkommen til Pattaya. 

Vi vandret litt rundt i gatene. "Redlight district" lå rett borti gaten. I want you ropte damene og ladyboysene etter Trond(tror eg).

Vi fant en norsk pub hvor Trond fikk kjøpt seg litt lokal snus. "No good" sa han senere. Vi bladde litt i norske aviser, fikk med oss de viktigste nyhetene hjemmefra(les: Northug). Siden vi bommet på en gate  ble turen hjem lang, så ingen kan si vi ikke fikk mosjonert den dagen. 

Dagen etter regnet det trollkjerringer, forbaska regn som forfølger oss(i skrivende stund høljer det også her eg sitter på Bali). Vi sov litt til og til slutt gav det seg. Vi fant oss en tuktuk og dro til sjømannskirken. Her fikk vi vaffel, brus og god kaffi. Masse nordmenn, snakket lenge med en pensjonert sjømann(fra Stavanger) som hadde bodd der i 27 år med thai konen sin. Fryseboksen var ordet han brukte når han refererte til Norge. 

Han kjørte oss til bussstasjonen hvor vi booket bussbilletter til neste dag. Bali baby! 

Etterpå surret vi rundt i Pattaya en stund. 

Piren i Pattaya

Møtte på en Australiener vi hadde snakket med kvelden før. En øl ble til litt flere, snart fant vi ut at vi måtte innom en gogo bar siden vi var no i Pattaya og etter det var det videre til en nattklubb. Klokken ble fort mye. Trond fikk haugevis av oppmerksomhet fra de lokale jentene, mens eg egentlig synes det var ganske kjedelig. Å være vestlig jente i Pattaya er ikke det helt store. Eller hadde eg vært lesbisk eller interessert i ladyboys hadde nok saken vært litt anderledes. Interessant opplevelse i hvertfall.... 

På vei hjem kom Trond på at han hadde glemt å hente klærne våre på vaskeriet. Omtrent alle klærne vi hadde.... Vaskeriet åpnet ikke før 09 dagen etter, vi skulle dra kl 0600. Selv hadde eg trodd vaskeriet var en del av hotellet så eg hadde ikke ofret det en tanke. " Eg kan lære meg å leve uten klærne mine", sa eg med klump i halsen. Trond insisterte på å bli igjen for å hente de. Etter en del diskusjon ble det sånn. 

Uten å ha sovet så mye som et minutt gikk eg ut i gaten med det lille av klær eg hadde i sekken, fant meg en motorsykkeltaxi og satt meg på bussen til Bangkok, flyplassen. 

Det ble en laaaang dag. Hadde for en gangs skyld beregnet for mye tid så måtte vente 4 timer før flyet gikk, så var det innom Singapore før eg ankom Bali kl 2130 om kvelden. Sliiiiten! 

Laos

Så er vi her da. Laos. Et undervurdert land sier mange, helt klart sier eg. Laos er et land med fantastisk natur. Grønne skoger, høye fjell og Mekong river som snor seg gjennom store deler av landet. Menneskene her virker som de har et mer avslappet forhold til turister enn har de har i for eksempel Thailand. Man kan gå igjennom nesten hele nattmarkedet i Luang Prabang uten å bli presset til å kjøpe noe. Her kan man stoppe å se for så å gå videre uten å bli vist 40 000 ting butikkdamen mener man bør kjøpe. Viss man vil kjøpe noe er servicen bra, men deilig å kunne se uten å føle kjøpepresset hele tiden. 

Vi hadde ikke booket hotell før vi kom, men det var ikke noe problem. Taxien hadde ikke før satt oss av i sentrum før en gutt på skuter tilbø oss at gjestehus. Det var ikke veldig dyrt, og det var begrenset med insekt på rommet så vi slo til etter at Trond hadde inspirert åstedet. 

Planlegger videre reise og venter på frokost

Youghurt og frukt, dagens utfordring. 

Luang Prabang er en sjarmerende liten by. Vi leide skuter ene dagen å dro til det nærmeste waterfalls, 

Kuang Si Falls. Fantastisk vakkert. For å ikke snakke om forfriskende, vannet var super kaldt(tatt i berakning at det var ca 35 grader på land). Herlig! Etter å ha tråkket rundt en stund er det ingenting som å bade i klart fjellvann. For deg som ikke har vært i Laos i mai, du er svett og føler deg ekkel HELE tiden! Paranoid som jeg er måtte jeg google litt på ferskvannsparasitter i Laos, lese litt skrekkhistorier. Anyways, eg lever enda. 

Selfietime

Dro til waterfalls, der fant Henriette en krabbe

Kaldt kaldt kaldt og en fisk bet meg.... Verdt det

Synes ansiktsutrykket av veldig beskrivende

Inne på området var det et rescue senter for bjørner. 

Noen av bjørnene som er reddet har vært dansebjørner med ring i den følsomme nesen, mens flesteparten er kanskje reddet fra kinesisk medisin. Kineserne bruker bjørnegalle i naturmedisin. Det skal visstnok ha en rekke helsefordeler som for eksempel at det er antiinflamatorisk( betennelsesdempende). Produktene kan fremstilles kjemisk eller ved bruk av urter så at bjørnene lider er helt unødvendig (som pelsdyroppdrett som fremdeles er lov i Norge). De fleste bjørnene lever hele sitt liv i små bur, og uthentingen av galle er smertefull. Hvorfor mener vi mennesket at det er i vår fulle rett å ha dyr i bur? 

Jeg har også sett en del aper i bur i løpet av denne turen, de er så like oss på så mange måter. De fleste jeg har sett er gale aper. Dyr hører ikke hjemme i bur på lik linje som at du og jeg ikke hører hjemme innesperret. Frihet! For mennesker og dyr! Om bare "de som betyr noe" hadde vært enig med meg! 

På vei tilbake til hotellet

Cool med hjelm

Trond reddet gjeiten fra et liv med pappkasse på hodet

Er det takknemlighet i blikket?

En av de tingene jeg elsker med sørøst Asia er det "gammeldagse" landbruket. Gjeiter, høner og kuer går fritt omkring hvor du enn ser på landsbygda. Når jeg bestiller kylling på en restaurant tror jeg at kyllingen er lokal. Den har trolig vandret fritt omkring og hatt et bra liv før den blir middag(dette er noe jeg tror, jeg har ikke sjekket faktaene). Personlig mener jeg det er naturlig for oss mennesket å spise dyr, det er proteinene som har gjort hjernen vår såpass stor, grunnen til at vi er planetens "sjefsart". Det er kvaliteten på et liv, ikke lengden som betyr noe. Så lenge dyret har hatt ett bra liv og er avlivet på en ok måte mener eg at det er helt greit at vi spiser dyr. Problemet er vel ofte at dette ikke er tilfelle. Jeg skulle ønske kylling som hadde levd et godt liv var et reelt alternativ i Norge! Jeg skulle ønske det fantes et eget merkesystem for dyrevelferd i Norge som ikke bare handlet om antall dyr pr kvm, men om hvordan dyret faktisk hadde det mens det levde. Du og jeg som forbrukere måtte betalt mer for produktet, jeg er villig til å betale mer for dyrevelferd, jeg er sikker på at jeg ikke er alene! 

I Laos er det forbudt å innlede forhold til lokale, men andre ord er det ikke sexturister her slik som i Thailand og Fillippinene. Dopturisme er det derimot plenty av. Det er forbudt, og bøtene er forholdsvis høye. Likevel er tilbudene på gaten like mange som stone-packerene vi observerer på barene. 

Nå høres eg veldig negativ ut her, Laos er et fantastisk land og menneskene her er veldig hyggelig og hjelpsom! Naturen er vakker og det er mye du kan finne på som backpacker/turist. Dette er absolutt et land eg lett reiser tilbake til.

Kveldsvanding

Fotgjengerlikestilling, ingen blir stoppet for ved gangfeltet :p

Dag nr 2 i Luang Prabang sto vi opp kl 0500 for å se munkene samle inn mat. Det var mange lokale som solgte for at man kunne gi til munkene, men vi hadde lest at siden dette var et religiøst rituale skulle du ikke delta med mindre dette betydde noe spesielt for deg. Vi observerte fra andre siden av gaten, men det var mange turister som gav mat. Innbyggerne i Laos er opptatt av anstendighet, du skal helst ha klær som dekker skuldre og går nedenfor knærne. Munkene som samlet mat må ikke forstyrres siden de er i en medititav fase, så ingen blits på kamera. Mange av turistene(spesielt de vi tror er briter) overholdt overhode ikke dette. De gikk også helt opp i ansiktet til munkene for å ta bilde. Fylla-packers ser ikke ut til å ha tid til, å lese seg opp på kulturen før de stormer landet/barene. 

Vi lurer litt på om munkene er konstant matforgiftet siden alle tar på maten de gir med hendene og vi mistenker at håndhygenen er mangelfull. Vi har ikke turd å spørre noen...

Etter at vi hadde spist frokost(Trond var meget fornøyd med at de hadde havregrøt på menyen) gikk vi opp ca 400 trappetrinn til et tempel i midten av byen. Buddistiske tempel er virkelig imponerende! 

Da vi skulle til å gå ned igjen traff vi en munk som gjerne ville prate med oss. Han hadde lært engelsk i 6 mnd. For 6 mnd var han veldig flink. Han var mest opptatt av å prate med Trond(ikke så overraskende, munker skal vel ikke ha så mye med damer å gjøre). Han dro frem hjemmeleksa i engelsk og Trond brukte den neste timen på å hjelpe han med uttalen på div standard sentninger. For eks: he drove his car to work every day. 

Vi fikk se bilde av han som 12 åring da han ble munk. Stilig moteriktig gutt med kule sko. Nå hadde han vært munk i ca 2 år og var ferdig med munkeskolen, planen var vel ca 1 år til. For gutter i Laos er det visstnok vanlig å være munk noen år. 

Up he goes

Utsikt fra toppen

Bittelille fetteren min og Budda

Engelsk lekse

Senere kjørte vi litt mer skuter i området.

Imponerende templer! 

Om kvelden gikk vi ut en tur.  Barene i Luang Prabang stenger kl 24. Etter det er det kun bowlingen utenfor byen som har servering. Kan nok konstantere at om eg er lite flink i bowling edru gjør ikke alkohol saken bedre....vi traff 2 karer fra Sveits. Målet deres for Laos var visst tubing(sitte i badering og følge strømmen nedover Mekong) og å røyke opium. Dopturister med andre ord. De insisterte på at de kun hadde drukket øl denne kvelden, men vi trodde ikke helt på dem...

Å ta minibuss fra Luang Prabang til Vang Vieng var en opplevelse. Bussen skulle gå kl 14, men kl 15 kjørte vi. Turen skulle ta 5 timer(fra vi kjørte) men tok 6,5. Man må være tolmodig generelt i sørøst Asia. 6 av folkene på bussen(ca halvparten) var kinesere. Mannen som satt ved siden av meg sov på skulderen min første timen. Eg visste ikke helt hvordan eg skulle reagere, høflig som eg er vekket eg han ikke. Tror kanskje han etterhvert så på ansiktsutrykket mitt at eg var meget ukomfortabel, han sluttet i hvertfall med det. De kinesiske jentene vekslet mellom å snakke VELDIG høyt, sove og spy. Spyposene kastet de ut vinduet. Heldigvis kom det ingen skutere forbi.... 

Turen tok som sagt lenger tid enn den skulle. Veiene er humpete, eg mener Hardanger/Sogn og Fjordene bare verre! Svingete og hullete. Hver gang eg tenkte eg skulle prøve å sove litt kom det en hump så alle i bussen hoppet i setet. Kun kinesere som kan sove under slike forhold...

Vel fremme i Vang Vieng gikk vi fra gjestehus til gjestehus. De var ikke ledig, for dyrt eller for mye insekter på rommet. Selv om eg har vært her en stund vil eg ikke ha gresshopper i badekaret! Endte med å betale en god del mer enn en vanlig backpacker ville godtatt men vi er tross alt falshpackers(vi godtar ikke kakerlakker for å spare 20 kr). Rett ved elven, inkl frokost, hjelpsom bemanning, wifi som tillater blogging. Veldig greit!

Ut på terrassen for å varme oss, Aircon på 26 grader er kaldt når du er vandt til ca 35

For en gangs skyld er det faktisk regn og ikke sol de beskytter seg mot

Hotellet vårt by night

Liggende middag med bakt potet og family guy på tv, heeelt greit ;-)

Dagen etter slappet vi av stort sett hele dagen. Hadde tenkt oss ut for å tube(badering nedover elva). Det begynte å pøsregne akkurat i det vi skulle gå, så jeg fikk lov å sove mer(mye mer). Soving er vel kanskje en av mine favoritt hobbyer :p 

På kvelden gikk vi ut å spiste også gikk vi en pub til pub runde. Mange gikk rundt med ballonger, vet ikke helt hva som er i dem, men møtte en som sa det var formfett. Ente etterhvert opp på en irsk bar med kanskje den verste livemusikken eg noensinne har hørt(ikke medregnet karaoke). Mannen med gitar gjorde absolutt alle sanger om til ballader, var det alt en ballade gjorde han sangen enda mer balladete. Hadde sangen et parti det er litt trøkk over gjorde han den delen ekstra balladete. De hadde billig rom og cola... Siden vi hadde booket en tur tidlig neste morgen ranglet vi ikke så veldig langt ut i de små timer(eg er vel kanskje blitt voksen?). 

Biler i Laos går visst både til lands og til vanns

Neste morgen ble vi plukket opp av en gammel jeep som så ut som den kunne dette fra hverandre hvert øyeblikk. Vi ble kjørt til en av landsbyene utenfor Vang Vieng. 

Trond og guiden, papparazzien følger hakk i hel

Alvorlige modeller, så ut som de synes det var gøy når eg viste de bildet etterpå

I Laos spiser de hund(de spiser i grunn det meste), men bare de som ikke er lydig...

Her er vi på vei til hulene. Vi besøkte 4 huler denne dagen. Desverre begynte det å pøsregne rett etter at eg tok dette bilde

Søt lokal jente som også søkte ly for regnet

 Ikke bare oss på 2 bein som ikke vil bli våt

Regnet gav seg aldri så til slutt trasker vi gjennom regnet til første hule.

Bildene yter ikke rettferdighet. Hulene var utrolig stilige. I regntiden vasser de til knærne på hulevandring. Ikke kommet så langt når vi var der

Hule nr 3 måtte vi tube i. Du satt i en badering og dro deg etter et tau gjennom hulen. God trening for armene, burde nok tubet i huler oftere :p

Vi var selvsagt søkkvåt etter dette, regner ville ikke go seg heller så var ikke håp om å tørke. I Laos er det stort sett veldig varmt eller kjølig. Nå var vi kalde. Vi bestemte oss for å besøke siste hule også bli kjørt tilbake til hotellet. Var meningen at vi skulle tube på Mekong elven tilbake, men 3 timer tubing på elven i regn når vi alt frøs fristet lite.

Big Budda

Big Buddas fotspor

Da vi kom tilbake til hotellet diskuterte vi veien videre. Planen var nord Vietnam eller Burma. Vi sjekket værmelding og kom fram til at vi var vel litt sent ute. Vi la om planene, på Bali i Indonesia er regntiden over. Dagen etter tok vi buss til Vientiane(hovedstaden) og satte oss deretter på et nattlog tilbake til Bangkok. 12 timer fra byen rett over grensen til Bangkok. Behagelig måte å reise på. Når klokka ble ca 22 gjorde de om setene våre til senger.

Endelig mat!!

Kl 0615 ankom vi Bangkok, 15 min etter planlagt som i Thai-time må være presis

Fortsettelse følger