Habari gani? Hva er nytt?

Hadde ambisjoner om å oppdatere 2 ganger i uken, nå er det over 2 mnd siden siste bloggpost. Det har rett og slett vært mye annet eg har måttet prioritere først. Eg synes jo det er kjekt å skrive, men det tar litt tid. Først skal det skrives,så skal man slenge på noen bilder som skal lastes opp fra en mobil til en pc som ikke helt vil være enig.
I hvertfall! Oppsummering av Zanzibar oppholdet så langt, skal prøve å være kort.

14/8-16. Ankomst Zanzibar. 2 ukers overlapping sammen med sykepleier Ola som hadde vært et år og var på vei hjem.
28/8-16. En ukes Fredskorps forberedende seminar i Sør Afrika.
5/9-30/9-16. Swahili kurs på Suza universitet. Swahili er et kjekt  språk, men som med alt annet som er nytt er det vanskelig. Nå kan eg føre enkle samtaler, men føler meg fremdeles ganske lost på sykehuset der veldig mye foregår på hurtig swahili.
3/10-16 oppstart på famale medical ward på Mnazi Mmoja. Avdelingen har 32 senger. Har opplevd både overbelegg der folk ligger på madrass på gulvet, og halvtom avdeling. Pasientene snakker stort sett ikke engelsk. Må innrømme at eg savner pasienter eg kan kommunisere skikkelig med.
1/11-6/11-16. Dar es Salam. Tok båten over. Besøkte dialysen på Muhumbili. Veldig kjekt å være på en dialyseavdeling igjen. Denne avdelingen ble åpnet i samarbeid med HUS for 5 år siden. Flott avdeling og flinke folk. I helgen var vi turister, da kom Ståle og Ragnhild.
8/11-12/11-16 besøk fra Haukeland. Tirsdag hadde eg med 4 nefrologer på omvisning på MMH. Onsdag hadde vi nyreseminar med mange gode foredrag. Torsdag hadde eg Ingebjørg(sjefen min hjemme) med på avdelingen. Veldig fint å ha en sykepleier hjemmefra med for å se hverdagen min.
11/11-16 offisiell åpning av den nye barneklinikken. Eg har håndhilst på presidenten, helseministeren, Trond Mohn og mange andre viktige folk både fra Zanzibar og Haukeland.
14/11-3/12-16 tropemedisinkurs i Tanga. Dialysen skulle jo åpne 11/11, men er som sagt litt forsinket. Veldig flaks at de hadde ledige plasser. All fritid i 1,5 uke gikk til å lese tropemedisin og gjennomgå et nettbasert kurs. Burde nok lest enda mer, men dette var den tiden det var mulig å bruke. Litt kjedelig å si nei til det de andre skulle i helgene og om kveldene, men er så glad for at eg fikk plass på dette kurset. Ferdig med 1 av 3 uker. Så langt veldig bra!

Å være på Zanzibar og å jobbe på Mnazi Mmoja, eg synes det er steintøft! Eg tror eg har bagatellisert hvordan eg egentlig har det, men det er vel og en nødvendighet. Nå må dere ikke misforstå her, eg angrer ikke på at eg takket ja til jobb på Zanzibar, men dette er psykisk krevende for meg på mange ulike plan. Eg føler meg ofte utilstrekkelig, på flere områder. Det er over 5 år siden sist eg jobbet på sengepost, noe som innebærer at eg er rusten på en del prosedyrer. I tillegg synes eg det er vanskelig å skjønne hvordan systemene fungerer. Alt må kjøpes. Blodprøver, urinkateter osv. Hvem gir beskjed til de pårørende hva de må kjøpe? Skal blodprøven taes lokalt eller må pårørende ta den med på bussen til private laboratorier? Også er det selvsagt faktoren at jeg ikke snakker godt nok swahili til at eg kan bidra noe særlig verken med å motta eller gi informasjon. Eg synes det er vanskelig å vite hva som er min rolle, meg eg finner vel utav det etterhvert.
De eg bor med jobber stort sett på føden eller med nyfødte. Det blir mye jobbsnakk, naturlig nok. Dette er et felt eg kan veldig lite om.  Det hender eg føler meg utenfor. Utenom en jordmor er eg eneste sykepleieren. Leger snakker et litt annet språk enn sykepleiere. Dessuten kan eg som sagt veldig lite om nyfødte og om fødende kvinner.
Gro som jeg jobber med(lege) snakker flytende swahili. Det er til stor hjelp. Hun oppdaterer meg ofte på pasienter. Sykepleierne har en rapportrunde om morgenen, men den er på swahili. Under legevisitten(på engelsk stort sett) kan det være over 20 som følger runden. Det er maaaange studenter. Sykepleiere, leger og andre. Dette innebærer at det kan være vanskelig å få med seg hva de sier om de ulike pasientene. Å ha oversikten over 30 pasienter er og en utfordring. Det er ofte bare en sykepleier på jobb(pluss meg når eg er der). Eg gjør så godt eg kan, men er det godt nok?

Hjemme har vi tilgang på det meste. Her går vi tom for oksygen  og blodsukkersticks. Hva gjør man når man får hjertestans, men vi har ingen stangsteam vi kan ringe, o2 tar tid å skaffe, vi har ikke hjertestarter? Hva gjør man? Alle tingene eg alltid har tatt som en selvfølge.... Hjemme setter vi inn enorme ressurser for å redde enkeltmennesker, spesielt om de er unge. Dersom man har nyresvikt her har man dårlig prognose, da får de ikke komme på intensiv. Det er som sagt ofte bare en sykepleier på jobb, det er begrenset hva som kan gjøres. Verden er urettferdig!

Eg synes at veldig mange som jobber her gjør en fantastisk jobb. De står i jobben år etter år på tross av  lite bemanning, lite ressurser og lav lønn. Eg tenker at det er viktig å huske at dette er de som driver sykehuset år etter år. Vi fra Haukeland er inne i et år eller kortere før vi drar hjem. I den store sammenhengen er vi døgnfluer. Kanskje påvirker vi litt mens vi er her, kanskje lærer vi en sykepleierstudent noe, kanskje vi endrer noen enkeltskjebner, men det er de lokale som står her år etter år.

Så her sitter eg i Tanga(på fastlandet i Tanzania). Vi er 18 leger og sykepleiere. De andre er på tur til div strandsteder, de fleste kommer tilbake i kveld så skal vi til sandbanken i morgen. Eg hadde desperat behov for at verden skulle stå stille et øyeblikk så jeg ble her på skolen. I går var eg med noen andre og besøkte sykehjem, et hjem for barn som er utviklingshemmet(bodde 2 utviklingshemmede og 1 vanlig barn der) og en familie hvor mor er hiv positiv. I forkant av kurset var eg nesten litt provosert over prisen. 42 000 NOK pluss reise. Synes det var vel mye. Har et stort hull i bankkontoen! Nå som eg er her synes eg det er helt greit at det koster såpass. Foreleserne er virkelig fantastiske folk! Senteret her på TICC holder  mange lokale med jobb. I tillegg støtter de mange ulike tiltak i samfunnet både ved informasjonskampanjer, penger til å drifte sykehjemmet(og ikke minst sykepleierstudenter og andre studenter som bidrar i driften, og med div annet i lokalsamfunnet), hjelp til en del familier og sikkert veldig mye mer som eg ikke har oversikten over. De er den største skattebetaleren i Tanga regionen, noe som i seg selv er veldig positivt for folkene her.

Hjemmet for de 3 barna(der 2 var utviklingshemmet) vi besøkte heter Harriet. Pengene til dette hjemmet bunner i en tragisk historie om en norsk student som døde av malaria. Foreldrene hennes ønsket at pengene de fikk inn etter begravelsen skulle gjøre noe godt i jentas minne. Så fint at noen mennesker klarer å ta noe som er så ubeskrivelig vondt og skape noe så bra. Hva hadde hendt med disse barna viss ikke dette hjemmet hadde eksistert?

Ellers er Tanga grønt og frodig. Eg digger at det springer masse ekorn rundt her!

Det nærmer seg jul. Dette blir min første jul hjemmefra. I en alder av 30 år burde det kanskje ikke være så stort, men eg er veldig hjemmekjær og glad i familien min. Eg digger de rett og slett. Å feire jul uten de tror eg blir tøft, men no har eg no bestemt meg for at sånn blir det. Vil heller bruke ferie i området her siden eg er så langt hjemmefra og det er så mye å se og oppleve. Så håper eg på en hvit familiejul neste år. Vet at eg skal jobbe alle juledagene neste år, det er greit, men skulle ønske eg slapp å jobbe sen 1 juledag... men det er vel ingen som vil det, og det er nok min tur så skal  ikke klage for mye.

Mulig eg har lagt ut noen av bildene før, men her bor eg i hvertfall

Solnedgang fra taket

Hindifestival. Debbie, Kosie(fra Nepal, bor med oss, utveksler med blodbanken), Jarl og Ragnhild

Statuen skal taes med ut på sjøen... litt usikker på hvorfor og hvor den skal

Masse farger, ungene farger sjøen når de bader og skyller av seg all fargen

Mann på tur med hønene sine(Henriette er paparatzi)

Hvor skal disse da tro? Bryllup?

Apepark/jungel på vei til Paje. Pga bilproblemer kom vi oss ikke helt til Paje denne dagen, men måtte få hjelp med startskabler av en mekaniker som tilfeldigvis var i parken, så kjørte vi tilbake til Stone town med alle lys i dashbordet lysende rødt. Gikk fint det. Var veldig gøy å se apene på så nært hold i hvertfall. 

Mye kreps her

Første fødsel i nye barneklinikken er overstått

Kattunger som bor på en lokal pub

Sykehusfamilien

Utsikt fra der vi bodde helgen i Dar es Salam

Bilde fra åpningen av nye barneklinikken. Presidenten i midten

Bilde fra middagen om kvelden. Trond Mohn, Helseministeren, Ragnhild(lege fra KK), meg og Melissa(lege som har vært her over flere perioder)

En selfie før man skal legge seg. Synd eg ikke har bilder i helfigur. Fikk låne meg en bui bui, som er en lokal kjole som egentlig kommer med hijab.

Fly til Tanga. 

Ble kanskje bittelitt stresset når det plutselig lakk vann inn der eg satt. Piplet jevnt mens vi var i lufta, men det var jo ikke så mye... dessuten gikk det jo fint.

Mellomlanding på Pemba, eg spurte om eg fikk sitte forann... Det fikk eg. HURRA! Shotgun! 

Nesten som playstation

Ganske lik gps som vi har i båt

Siden flyet kun har en motor(og en pilot) flyr de kun når det er lyst

Klart eg måtte ha med et bilde av en ku! Hornene er feil vei, men har sett andre og med horn feil vei så kanskje rasen er slik?

Tanga er vakkert

Tusenbein

Pass deg for de fallende kokosnøttene

Tok noen fine bilder når vi besøkte sykehjemmet, men selv om de gamle sa det var greit at eg tok bilder føler eg likevel at det blir feil å legge de ut på internett. Veldig fristende noen ganger å legge ut bilder man kanskje ikke ville publisert hjemme, men nettvett gjelder jo tross alt selv om man er på et annet kontinent. Eg ble i hvertfall veldig positivt overrasket over at det er et tilbud til gamle uten familie. Det trodde eg ikke. Det er ikke det at de bader i luksus akkurat, men det virket som de hadde det bra. 

Så ble det ikke så veldig kort som eg hadde tenkt, men med tanke på at det er 2 måneder her er det vel ikke så hakkande gale det her? Tror livet mitt roer seg ned nå så skal prøve å skrive oftere og kortere... Skal prøve! 

For sikkerhets skyld ønsker eg dere alle en fantastisk adventstid! 1001 klemmer fra Tanga!

Hamjambo rafiki zangu!

Bloggen er stille for tiden, det er en god grunn til det. Eg går på swahilikurs. Holder på med uke 2 av 4. Hodet holder på å eksplodere av swahili gloser, men det er gøy også. Et morsomt språk. Tutaonana for eksempel betyr vi sees. Det er litt som et tulleord. Tuta o na na(som en barnesang). Så kan du slenge på et baadaye som betyr senere. Tutaonana baadaye! Eg synes det blir litt YO =)

Eg har egentlig myyyye å skrive om, men det får bli etter swahilikurset.

Kwaherini! Tutaonana!

                                        Første skoledag på SUZA university

Dekor av stillas i Stone Town

Gøy på flyplassen

Sitter nå i Nairobi(Kenya) å venter på flyet hjem til Zanzibar. Har vært en uke i Johannesburg på Fredskorps forberedende seminar. Det har vært en slitsom, men veldig spennende uke!
Fredskorpset jobber med utveksling av både profesjonelle(som sykepleiere) og andre. De mener at ved å utveksle kan vi lære av hverandre og gjøre verden mindre. Det er både utveksling sør/nord som jeg er en del av og sør/sør. Har møtt utrolig mange spennende mennesker i løpet av denne uken.
Har også innsett at jeg er ufattelig dårlig på afrikansk geografi! Har ofte himlet med øynene over amerikanere som tror Norge er hovedstaden i Sverige, så viser det seg at når det kommer til geografi kunnskap om Afrika er eg ikke det spor bedre.

En av oppgavene på seminaret var at de ulike nasjonalitetene gikk sammen og tegnet et kart over landet sitt, så skulle alle gå  rundt og skrive på kartene hvilke stereotyper man forbandt med de ulike. Hva forbinder du med Rwanda bortsett fra folkemord? Botswana? Kenya? Malawi? Eg har mange stereotyper i hodet mitt om afrikanere generelt, men de ulike landene vet eg visst lite om.
Afrika er jo om et helt kontinent, ikke et land. ;)
Det er mange  ulike kulturer og mennesker, eg har skjønt denne uken at det er veldig mye eg ikke kan om de ulike landene i Afrika. Eg har mye å lære.

Det har også vært interessant å diskutere temaer som abort og homofile rettigheter med mennesker som kommer fra helt andre utgangspunkt enn det eg gjør. Mange steder er både homofili og abort ulovlig. I Norge der debatten heller handler om surrogati og om homofile skal få være blodgivere er det rart å tenke på hvor ulike utgangspunkt Henriette fra Norge og en av mine nye venner fra for eksempel Malawi har.

Nå sitter eg altså på flyplassen i Nairobi og venter på flyet til Zanzibar. Vi var 1,5 time forsinket fra Johannesburg til Nairobi. Vi hadde begrenset tid før neste fly og strenet igjennom
flyplassen til gaten. Der fikk vi beskjed om å sette oss å vente, boardingen var ikke begynt. Ok, så gjorde vi det. Da damen i gaten skulle registrere boardingkortene våre viste det seg at de
hadde tatt oss ut av systemet fordi de ikke trodde vi kom til å rekke det. Det var plass på flyet, vi var der i tide, men at vi kunne bli med det var umulig. Vi var jo ikke registrert lenger, boardingkortene våre var ugyldige. Så bar det avgårde til kundeservice, vi er 11 stk som har vært på FK(fredskorps) seminar i Johannesburg og skal til Zanzibar.
Mens flyet vi skulle ta gjorde last call sto vi i kundeservice å forhandlet. Skjønner virkelig ikke logikken, det var utrolig frustrerende å se shuttlebussen gå halvfull fra gaten til flyet uten oss.

Heldigvis er flyet vi skal ta i kveld. Det ble 4 timer å vente, men i det minste kommer vi oss hjem i kveld.... Håper eg. ;) Hurra, nå skal vi boarde flyet. Hurra!!!! Har jo vært med på at det ikke er noen garanti for at man faktisk flyr noe sted(turen fra London/Lima i fjor), men sjansene for at eg havner på Zanzibar i kveld er vel gode. =)

Var vel ikke alt som var like positivt her...

 Hørte  et brak, så ut vinduet, der satt den en påfugl på terrassen. Hahaha

                    Solnedgang siste kvelden, ja har tatt lite bilder denne uken :P

                                      Et lite rollespill om blant annet african time.

                                                    Strike a pose peepz

 Bilde av shuttelbussen som skulle kjøre oss fra hotellet til flyplassen. Var litt mye bagasje så for å lukke tilhengeren hoppet sjåføren på lokket til han fikk det igjen. Eg var litt sen med kamerat til å fange øyeblikket, så dette er bilde av øyeblikket etter kodakk øyeblikket.

                                                           Henriette og Mandela

                                            Når du bestiller en milkshake......

 og klarer å plukke deg selv i håret med sjokoladesaus på fingrene. Det e sticky det!

Eg kom meg til Zanzibar igjen. Sovet masse masse i natt, det trengtes. Borte bra men hjemme best? :P

Lost in Swahili

Hadde ambisjoner om å skrive to ganger i uka, men spørs om eg klarer å gjennomføre det. Nå har eg vært her i to uker. Det føles som eg har vært her mye lenger enn det! I dag sendte eg melding til Gro, følte eg ikke hadde sett henne på evigheter. Når eg tenkte meg så eg henne i går, men det føltes lenge. Spiste middag sammen med henne og kjæresten hennes i dag. Veldig koselig. Grillspyd fra markedet, currygrønnsaker og en slags tykk grøt av maismel(minnet litt om potetstapp, men med mindre krydder). Også hjemmelaget banankake til dessert. Eg tenkte ikke på å ta bilde, men godt var det i hvertfall. =)

I morgen reiser vi til Johannesburg i Sør Afrika for å ha oppstartseminar med Fredskorpset. Etter dette skal eg på 3 ukers swahili kurs. Det er altså fire uker til eg skal tilbake til sykehuset. HELDIGVIS! Pasientene på medisinsk kvinneavdeling snakker stort sett ikke engelsk, sykepleierne som jobber her snakker helst ikke engelsk, de ferskeste legene slår over fra engelsk til swahili så snart det er mulighet til det. Sykepleier oppgaver som innleggelse av urinkateter, blodprøvetaking og veneflon gjøres litt annerledes her enn hjemme. Har egentlig kun observert den tiden eg til nå har vært her, det er fremdeles mye eg ikke forstår knyttet til driften av avdelingen.
Eg føler meg rett og slett meget ubrukelig, og utenfor. Alle er hyggelige og hjelpsomme, men å ikke forstå språket er grusomt. Håper inderlig at eg klarer å få mye ut av swahili kurset slik at eg kan forstå både pasienter og ansatte. Dette ble veldig negativt, eg vet jo at ting kommer til å bli bedre. Eg regner med at det er en kneik eg må over før jobben blir kjekk. De første dagene i ny jobb er jo ikke så kjekke hjemme heller, men når en får litt oversikt blir det bra. Tror nok det er slik her og. =)
Har fremdeles troen på at dette blir et veldig bra år!

Litt random, men her er bilde av nelliker. Viss du har appelsin med nelliker i som adventskalender, eller er det kanskje kun i Skomakergata de driver med sånt? Ihvertfall produseres en del nellik her på Zanzibar. Her ligger de til tørk. 

 Bilde tatt fra sykehuset, ikke den verste utsikten kan man si.

 Meg og Ola. Han er sykepleieren jeg tar over for, han har vært her et år

     Chapati, en slags pannekake/tortillalefse. Dette spiser eg stort sett til lunsj hver dag

                       Lunsj med Gro(legen "min")

På vei hjem fra jobb gjennom det Ola kaller Nattlandsveien. Blokkene er bygget etter inspirasjon fra kommunistiske Nord Korea. Denne type blokker sees og på blant annet Cuba. Dette er visstnok et bra sted å bo. Leilighetene er sentrale og har aircondition. Det er altså ikke de fattigste som bor her.



Kunne selvsagt slengt inn noen bilder av vakre solnedganger og palmer også, men det blir det nok av i løpet av året. Golbelotte er også på instagram med åpen profil. Du trenger ikke å ha konto selv for å se på bildene mine. Viss du googler globelotte er instagram et av de øverste søkene.

Hakuna Matata

Litt usikker på hva jeg skal skrive i dag, men viss jeg bare begynner kommer det vel etterhvert?

Nå har jeg vært her i 4 dager. Har kommet i orden i leiligheten min... eller.... jeg er ikke så glad i å pakke enten det er inn eller ut av kofferten min. Da jeg studerte i Australia bodde jeg
i en koffert i 6 mnd, nå har jeg pakket ut en av to kofferter. Det må man vel kunne si er godt jobbet?  Kommer bilder fra leiligheten etterhvert

Zanzibar er en øy med store kontraster. Naturen er helt nydelig!!! Menneskene her er ofte smilende, imøtekommende og flotte. Sykehuset ligger nydelig til nede ved sjøen, men mange av pasientene er veldig syke og veldig fattige. Det er mange flinke folk som jobber her, men de har mangel på både personell og utstyr.

På  mandag ordnet vi en del praktiske ting. På tirsdag begynte jeg å jobbe på sykehuset sammen med Ola(sykepleieren jeg er her for å erstatte). Han er virkelig en dyktig sykepleier så jeg er veldig takknemlig for at det er to ukers overlapping før han drar hjem. Selv har jeg ikke jobbet på sengepost siden 2011(da jeg begynte på dialysen), jeg føler meg som en student igjen! Lisensen min for å jobbe som sykepleier er ikke klar enda, så disse dagene har jeg vært Ola sin hale. Forhåpentligvis er den klar i morgen!

Her er medisinsk avdeling delt i mann og kvinne avdeling. Ola har vært på mann i et år, jeg og Gro(legen "min") skal være på kvinne. Jeg kommer til å følge Ola mest mulig fram til han drar, utnytte han for mest mulig kunnskap.

Så langt trives jeg veldig godt, men det er klart at kontrastene gjør inntrykk.

Har ikke tatt bilder på sykehusområdet enda, men det kommer nok litt etterhvert

             Den piren(på bildet under) var vi å badet fra. Zanzibar er nydelig vakkert!

                                          Skulle ønske vi hadde kuer langs veien hjemme og

                                                       Poooooteteeeer =)

                                               Bananer

 Ble ikke så veldig bra bilde, ikke så lett å se hva man driver med når sola står rett på skjermen. Geita har "hanekam" langs hele ryggen. Synes den minnet litt om en hyene

                                        Utsikt fra taket på Haukeland house

Fra Bergen til Zanzibar

Etter en lang reise ankom vi Haukeland House i går ettermiddag. Reiseruten var Bergen-København-Doha-Zanzibar. Det var en lang, men problemfri tur. 

Etter å ha slappet av litt tok vi en tur inn til Stone Town. Koselig by med skeive gater.  

 På flyplassen i Doha spidder de teddybjørner.

 Klar for siste etappe. Reiser sammen med Ståle og Gro, 6 timer til vi er framme. Wohoo!

 Mange dører på Zanzibar er utskjært på denne måten.

 Skeive smale gater i Stone Town. Husene er bygget av kalk. Hadde trengt litt vedlikehold noen steder, men byen er veldig sjarmerende!

 Vi jaktet på en minibank som ikke var tom for penger. Alle gode ting er 5? Tok ut 400 000 shilling, Det er ca 1200 kr. Kan ikke skryte på meg at eg helt behersker verdien av pengene her enda.

 Masse tynne katter over alt

Etter minibankjakt ble det endelig middag. White snapper med poteter i koksosnøttsaus. Det var ganske godt. Litt mye ben i fisken, men med tanke på at eg bestilte en hel grillet fisk kan eg vel ikke klage på det. 

På ca halvparten av restaurantene selger de alkohol. Eg ble så glad når eg så at der vi spiste solgte de tørr hvitvin som husets. 4 usd  glasset, så ca 32 kr. Den var ganske god også. Etter en lang reise var det akkurat det som skulle til! =) Eg sov som en stein hele natten!

Nå sitter vi og venter på å bli hentet. Det er en del ting som skal ordnes som lokalt sim kort, omvisning på sykehuset, immigrasjonskontoret. Vi har reist inn på turistvisum som er gyldig i 90 dager, arbeidstillatelsen/oppholdstillatelsen skal ordnes nå som vi er på plass. Eneste er at vi ikke helt vet når vi blir hentet eller om vi blir hentet. Vi har vært klar i 2,5 time uten at det har skjedd noe. Sånn er det bare her, man må være tålmodig og fleksibel. Det ordner seg nok etterhvert. 

4 dager til avreise

Steike makaroni no e det ikke lenge igjen. Eg drar til Zanzibar et år. Skal jobbe på Mnazi Mmoja Hospital.
Hvordan eg fikk denne ideen? Dette  er en utveksling som har pågått over noen år. Det er et samarbeid mellom Mnazi Mmoja, Haukeland og Fredskorpset. Eg søkte om å få dra som sykepleier fra Medisinsk avdeling, jammen fikk eg ikke lov til det.

På lørdag setter eg meg på et fly sammen med 2 andre fra HUS. Bergen-København-Doha-Zanzibar. Dette er en helt fantastisk mulighet, men det er skummelt å dra fra alle eg kjenner til andre siden av jorden et helt år. Hvilke forventninger har folk på sykehuset der nede til meg? Kan eg nok? Hvordan kommer eg til å takle hverdagen på et sykehus som har betraktelig mindre ressurser enn det eg er vant til? Hva med de pasientene som ikke kan betale for behandlingen?
Joda folkens, å betale skatt e ikke min yndlingsaktivitet heller, men det e ganske greit å ha et "gratis" helsevesen parat den dagen du trenger det. Slik er det ikke de fleste steder i verden, Zanzibar inkludert.

Eg skal runde av. Det er en del igjen å gjøre. Pakke for eksempel. 30 kg bagasje/1 år. Sukk!