Om meg

Bildet mitt
Velkommen til bloggen min. Jeg heter Henriette, er 30 år og jobber som sykepleier på dialysen på Haukeland. Nå reiser jeg til Zanzibar for å jobbe på sykehus et år. Dette er en utveksling av helsepersonell i regi av Fredskorpset, Haukeland og Mnazi Mmoja Hospital. Lenger nede i arkivet er det blogginnlegg fra tidligere reiser. Sommer 2015: Dialysevikar i Tromsø Vår 2015: Peru, Cuba, Canada, Island Høst 2014: Bartender i Bergen Vinter/vår 2014: Sør/øst Asia. Thailand, Vietnam, Kambodsja, Filippinene, Laos, Indonesia

torsdag 21. mai 2015

Oh Canada

Etter 2,5 uker på Cuba gikk tlf amokk når eg fant gratis wifi på flyplassen i Toronto. Lyden av online. Herlig! 
Endelig mat som smaker 

I Canada sier folk takk til bussjåføren når de går av bussen. Ser man litt forvirret ut er folk på plass for å hjelpe med en gang. 
Vi flydde fra Toronto til Vancover, buss til fergen, ferge til Victoria også buss igjen. Etter 21 timer på reise var det fantastisk å komme hjem til Kristian sin leilighet. Eg sov 3 netter på en blomstrete 2 seter, men eg sov overraskende bra.
Klar for "sengen"


For dere som ikke kjenner meg så godt, Kristian er min lillebror. Han har studert 1 år i Canada, vi besøkte han før vi reiste sammen gjennom Canada på vei hjem. 
Tur i Victoria. Første stopp mount Doug
Ravner
Litt utfordringer må man ha, ble litt klatring. Mye rekved på stranda
Canada gjess
Pretty pretty
Streetart på svaberget
Seeeeel

Mye hjort i Victoria
Et glass vin og en sigar etter en aktiv dag

Goldstream Provincial Park
Verdens beste is sånn ca
Var en smule shaky når eg gikk over broen
Høøøøyt! :/

Vi lagde taco om kvelden. Beste eg og Trond hadde spist siden vi dro fra Norge!

Vi tok ferge og båt inn til Vancover. Flott by, men med en veldig åpen russcene. Mye uteliggere, hasj er så godt som lovlig. Du kjenner lukten over alt og ser folk røyke åpenlyst. Så også en mann som plukket sneiper i en zippopose, tipper han skulle rulle de på nytt. Utrolig mange av uteliggerene var på min alder eller yngre. De hadde skrevet plakater på brun papp. En typisk ville være. "Homeless, life is difficult, anything would help". En annen. "Need pizza, please help"! Har ikke bilder, er kanskje ikke helt passende å knipse bilder av tiggerne? 
Canada goose i en park i Vancover. Hahahaaha. De e ikke mye elegante de der kyllingene
Søte. Desverre var det en hakkekylling som fikk gjennomgå heftig av både foreldre og søsken. Eg kan fremdeles høre den skrike. Hadde lyst å ta den med meg hjem... Naturen er brutal!


Vancover er en flott by. 
Togturen fra Vancover til Jasper tok 21 timer, det gikk mye bedre enn forventet 
Jasper er et lite sted som ligger i en nasjonalpark. Viss eg skal sammenligne med Norge er kanskje Voss det nærmeste eg kommer. Fjell, fosser, skog. Nydelig natur!
Vi så ulv
Glacier skywalk. Vi leide bil og kjørte 1,5 time gjennom den storslåtte naturen for å komme hit
2stk Nygård tar bilder, 3 viss du teller han som tok bildet
Bjørn nr 1
Bjørn nr 2. Den beitet rett ved veien. Mange biler stoppet. Bear-jam kalte de lokale det
Vi flydde fra Edmonton til Toronto, for første gang fikk en en fordel av å ha verdens minste blære. Eg spurte flyvertinnen om eg kunne tisse før vi skulle lette, hun trodde eg mente eg ville inn i kokpitten. Det ville eg jo selv om eg ikke hadde tenkt på det. Så eg fikk både tisse og besøke kokpitten (en ting om gangen). Da eg spurte om eg kunne ta bilde av pilotene ble eg plassert i stolen, gitt en hatt og piloten selv var fotograf. Eg elsker aircanada! 

Vi kom fram til Toronto om kvelden. Eg elsker byer med skikkelig subway! Vi betalte 3 canadiske dollar(mindre enn 20 kr). Da var det buss til subwayen(undergrunnen) også kunne vi følge samme linje til dit vi skulle. Vi måtte gå 30 min før vi kom fram til dit vi bodde, men vi e nordmenn. Hva er vel 30 min spasertur? Ikke helt sikker på at Kristian som dro på den tyngste kofferten var helt enig, men sånn ble det no i hvertfall. 
Den billigste måten å komme seg til Niagarafalls på er å ta greyline bussen. 25 canadiske tur/retur. Vi tok bussen kl 06 neste morgenen. Var 3 trøtte nordmenn som dro seg opp av sengen 3,5 timer etter at de hadde lagt seg. Går senere busser, men veldig greit å være der tidlig. Blir nok bettaktelig mer folk senere på dagen. Dessuten er det grusomt å stå opp tidlig uansett om det er kl 05 eller 07! 
25% av alt ferskvannet i verden renner gjennom Niagara elven 
Dagen etter kunstet Kristian seg(gigantisk galleri på flere etasjer) mens eg og Trond surret rundt i Toronto. 
Du har helt rett viss du lurer på om little norway er en øl også
Dette ekkornet bor i Little Norway park, eg prøvde å gi han jordbær, men han var ikke interessert. Ka gift sprøytes jordbær fra California med egentlig?
Spesiell byggestil
From Toronto with love

Dagen etterpå surret vi rundt på jakt etter greektown og little India, men alt vi fant var mer chinatown. Det er MYE kinesere i Canada. Om kartet var feil eller om det rett og slett ikke er noe særlig å se vet vi ikke, men eg tok vel ikke et eneste bilde denne dagen. Om kvelden var det avgårde til flyplassen. Siste stopp Island


søndag 17. mai 2015

Cuba Cuba vi snakkes aldri (del 2)

Jeg hadde nok litt høye forventninger til Cuba som reisemål. Alle jeg har snakket med som har vært her har skrytt uhemmet av hvor fantastisk de har hatt det på Cuba. Jeg var derfor uforberedt på det virkelige Cuba. 

Den første kvelden i Havana gikk vi rundt i gatene å så seg om. Vi sto å så på kartet vårt da en mann men kone og en datter på ca 2 år kom bort til oss. Han lurte på om vi trengte hjelp. Så begynte han å snakke masse om Havana og om hvor vi burde gå. Han pekte og forklarte på kartet før han sa han ville følge oss. Vi fulgte etter, vi nordmenn er vel sikkert for høflig. Han tok oss med på en pub det han sa Hemmingway pleide å gå. Han bestilte drinker som han sa Hemmingway drakk. Søtt og jævlig. Han gav Trond en sigar. Slik kom vi inn på at eg ville kjøpe med meg noen sigarer hjem og han kunne skaffe de til en god pris. Før vi fikk sukk for oss forsvant han og ble lenge borte. Vi ville egentlig gå. Han kom tilbake med 2 esker sigarer. 30 cuc for hver. Det så ut som skikkelige greier. Romeo og Juliet med forsegling og Habana merke. Eg bestemte meg for å kjøpe en pk, og spurte om han kunne veksle på 40. Han forsvant og kom langt om lenge tilbake med vekslepengene. Så sa han, "det er vanskelig med mat på Cuba, kan eg få denne 10 eren i tips for å kjøpe mat til familien min"? Eg var ganske satt ut og følte at eg ikke hadd mye valg så eg nikket. "Nå regningen", sa han. Det var regningen på alle 4 drinkene han hadde betillt(6 cuc pr stk, 24 cuc, rimelig stive priser for Cuba). Eg følte meg som den kronidioten når vi endelig gikk derfra. For en ekkel følelse det er når du vet at du er blitt rundlurt. Vi så de igjen neste dag, det er nok jobben deres å lure naive turister, de hadde nemlig et par på kroken dagen etter. Det var i det minste skikkelige sigarer. Eg har snakket med folk som har kjøpt sigarer som er falske. Gassbind, streng og bananskall. Då er kvalitetssigarer det!

Det er synd at det er mer penger i å lure turister enn i ærlig arbeid. 

Cuba var et fristed for mafia, gambling, prostitusjon osv. Spesielt fra 1920-33 da alkohol var forbudt i USA var Cuba et populært reisemål. Mannen i gata var fattig og politikerene var korrupt. Revolusjonen gjorde Cuba til et kommunistisk/sosialistisk land, noe de fremdeles er. Pga den amerikanske handelsblokaden som fulgte og Cubas strategiske posisjon utviklet et nært vennskap med Sovjetunionen seg. Da Sovjetunionen falt i 1991 mistet Cuba sin viktigste handelspartner og har såvidt eg har skjønt slitt for å komme seg på fote etter det. 

Det eg har observert på Cuba gir meg en sterk tro på at et land trenger både sosialisme og kapitalisme for å fungere. For mye av det ene eller det andre er ødeleggende for moralen tror eg. Cubanerene flest er lite serviceinnstilt og har liten yrkesstolthet. De tjener det samme uansett om jobben blir gjort bra eller dårlig. Det finnes unntak, men de er dessverre ikke så mange. Mulig eg har vært uheldig med hvem eg har truffet, men etter 2,5 uke og samtaler med div andre turister som har samme inntrykk tviler eg på det. 

På Cuba tjener offentlig ansatte mellom ca 25-50 cuc i mnd. Dette er 195-390 kr. Dette er lite også på Cuba. De som har mulighet til å tjene mer er de som har tilgang til turister og tips. Før eg kom hit var det noen som fortalte meg at på Cuba tjener vaskedamene mer enn legene. Eg var skeptisk, til denne opplysningen, men nå tror eg på det. Eg lege tjener ca 50 cuc i mnd. Hva en vaskehjelp(på hotellene vel å merke) tjener vet eg ikke, men de får tips. Inkludert tips skal det nok ikke så mye til å komme over 50 cuc. 

Det er gratis å studere på Cuba. Befolkningen er ofte høyt utdannet. Mange velger å jobbe som bartender eller vaskehjelp heller enn å bruke utdannelsen sin. Eg skjønner det godt, penger er ikke alt her i verden, men når du ikke har dem blir de veldig viktig. Å jobbe med turister gir dem i hvertfall en mulighet til å tjene mer enn det som er vanlig. 

Cuba har også i snart 50 år bidratt med leger, helsearbeidere, lærere og konstruksjonsarbeidere til den tredje verden, mot at de får importere råvarer til redusert pris. I dag har Cuba omkring 71 000 leger, hvorav 20 000 helsearbeidere i Venezuela, og ytterligere 5 000 spredt rundt om i over 60 land. De tilbyr helsetjenester til over 85 millioner mennesker; 34,7 millioner i Latin-Amerika og Karibia og 50,4 millioner i Afrika og Asia. (Wikipedia)

Det eg synes er mest ubehagelig på Cuba er følelsen av å ikke kunne stole på noen. Alle prøver å skvise mest mulig penger ut av deg hele tiden. Vi var på vei til et tårn i Trinidad og stoppet opp for å orientere oss, en mann viste oss at inngangen var 4 meter lenger framme(vi hadd funnet det). Han ble nærmest hysterisk da vi ikke ville tipse han. En annen dame tok tak i meg i butikken. Hun sa hun trengte melk til ungen. Hun ba om en cuc. Eg fikk vondt i hjertet der eg sto med både is og brus i hendene. Eg gav henne en cuc(ca 9 kr). Så ville hun plutselig ha 5. En annen dame sto fremme ved kassen og støttet historien og presset på for penger. Eg var lettet da eg kom ut derfra. At det i det hele tatt var barn tviler eg på, hun så ikke ut som hun sultet i hvertfall. Det samme hendte meg enda en gang, en gammel dame smilte til meg, eg smilte tilbake. Så skulle hun ha penger til babyen sin. Å ikke kunne smile eller få øyekontakt med noen uten at de skal ha penger er ubehagelig. 

Det skal sies at det ser ut som det er mindre forskjell på fattig og rik enn mange andre steder. At mange er fattig og sliter med å få endene til å møtes er eg overbevist om, men likevel vil eg påstå at de fattige på Cuba har mer enn de fattige mange andre steder i verden. Kommunisme har helt klart fordeler. 

Eg tviler på at eg reiser til Cuba igjen. At det er en nydelig øy kan ingen ta fra dem, men det å føle at man bare er en kilde til penger er ekkelt. Hver gang noen er hyggelig får man en følelse av at de forventer penger.

Det positive er at man ikke føler seg truet. Eg tror lett eg kunne vandret rundt i Havana midt på natten alene uten å bli voldtatt og ranet, men det er kanskje ikke nødvendig å teste. 

Så hjelpeløs man føler seg på reise uten internett. De har wifi på de store hotellene, men du må betale 4 cuc pr time. Med unntak av en time på nett for å ta screenshot av billetten videre har eg vært offside i 2,5 uker. Hver gang vi har lurt på noe har vi måttet stole på informasjon fra lokale. Det er en dårlig deal å måtte stole på mennesker som sier hva det skal være for å tjene mest mulig penger. 

Neste måned går første ferge mellom Florida og Cuba, det blir spennende å se hva åpnere grenser med USA vil bety for Cuba i framtiden. Håper Cuba klarer å sette grenser, men eg mistenker at om 5-10 år er mc donalds å finne på hvert gatehjørne. Fisel Castro er etterhvert en gammel mann, i realiteten er det broren som styrer showet nå. Kommer Cuba etterhvert til å bli et demokrati? Hell og lykke ønskes for framtiden Cuba!