Salkantay

Så var dagen eg hadde gledet og gruet meg til siden vi begynte å planlegge turen kommet. Eg var nervøs for at dette var for hardt for meg både pga høyden og for at eg ikke var i god nok fysisk form. Hadde jo hatt ambisjoner om å gå MYE på fjellet før eg dro. Har gått en del altså....men du vet hvordan det er når du hadde planlagt å gå en skikkelig tur også regner det. Ikke så uvanlig i Bergen.... Lett for å sitte inne å se en film og drikke kakao i stede. 

Eg hadde også fryktet at det skulle være meg og x antall supermennesker i gruppen min. Eg ble veldig lettet når eg oppdaget at det var 2 britiske jenter(19 år, men ellers normal), Trond og en mann på min alder som var et supermenneske. Eg var lettet over at vi normale var i flertall. Supermennesker i dette tilfelle er folk i veldig god form. Løper du opp Stolzen på 10 min kan du sette deg selv i denne kategorien. 

 

Vi ble hentet av Bioandean(selskapet vi booket trekket med) kl 05 og kjørt til der vi skulle begynne å gå.

Der forlot Trond meg. Han hadde ikke følt seg bra de siste dagene. Han dro tilbake til Cusco mens eg begynte marerittet/drømmen "alene". 

De sa den første dagen skulle være lett. Eg er ikke enig! Det var ikke veldig bratt, men eg synes de andre i gruppen gikk så fort. Viss eg stoppet opp for å ta bilder ble det stress å ta de igjen. Eg var redd resten av trekket skulle bli slik. Å gå fort er greit viss du skal trene, men for at eg skal kunne nyte naturen må det være rom for å stoppe opp innimellom. Ta noen bilder, se seg rundt. Eg har jo sååååå korte ben. :/

Etter 4-5 timers vandring kom vi fram til leiren. Først var det lunsj også kunne vi gå opp til innsjøen ovenfor etterpå viss vi ville. Guiden sa at foreløpig var det for dårlig vær til at det var vits. Eg var egentlig ganske lettet, for eg var sliten. På samme tid visste eg ikke helt hva eg skulle bruke ettermiddagen på viss vi ikke skulle opp dit. Det klarnet litt opp, eg kunne knapt tro det, men på mitt initiativ gikk vi oppover hele gjengen. Det var en time oppover. Oppover hjemme er tungt, oppover i høyden er blytungt. 

Eg tror at for min del er hele trekket gjennomført mer på vilje enn form. 

Da vi endelig kom til toppen var det overskyet. Vi så knapt at det var en innsjø der. "Det klarner snart" sa eg. Jammen fikk eg rett og slitet var verdt det. Fantastisk turkis vann. Nydelig! 

Det var enda mer overskyet da vi kom opp dit

Jakken er forresten pappa sin fra 80 tallet. Hvorfor kjøpe nytt viss man kan låne?

Lykke er kakao etter å ha gått i timesvis

Dagen etter var det Salkantay passet og den tyngste dagen som sto på programmet. Vi begynte å gå kl 06. Det gikk på fram, men det gikk sakte. I begynnelsen regnet det, men det gav seg heldigvis etter ikke alt for lenge 

Siste stopp før selve Salkantay passet

Heldigvis var eg ikke den eneste som brukte litt tid. Nesten på toppen var eg smålig svimmel og hadde litt vondt i hodet. Det er mindre oksygen i luften så høyt, men for min del gikk det bra så lenge eg tok det rolig. 

Lykkefølelsen på toppen var komplett. Jammen klarte eg det ikke. Dessuten var det forholdsvis bra vær(dvs mange er uheldige og ser ikke Salkantay toppen pga tåke, det var klart da vi var der). Det er en fantastisk følelse å være oppe i fjellene på denne måten. Snøkledde fjelltopper og mestringsfølelse. Tror ikke det kan bli stort bedre

Vi ofret 3 coca blader hver til fjellet og ønsket oss noe. Spennende å se om ønsket mitt går i oppfyllelse. Vi bygget et varde over coca bladene og feiret med rom. Litt til moderjord og litt til oss. Så var det på tide å gå ned igjen.

Varden med cocabladene under

Litt til moderjord

Og litt til Hannah

Mye av Peru ligger i Andesfjellene. Cocablader er en viktig del av tradisjonene. Mange tygger cocablader hele dagen. Det demper sultfølelsen og hjelper produksjonen av røde blodceller(de transporterer oksygen rundt i kroppen, nyttig å ha høy blodprosent i høyden med tynn oksygen). Det er i hvertfall det jeg ble fortalt. Det er ofte hardtarbeidende folk, med cocablader under leppa trenger de ikke så mange pauser. Ikke lyg, ikke stjel og ikke vær lat er en av levereglene til Inkaene. Cocabladene hjalp kanskje på det siste?

Det krever et tonn cocablader for å lage et gram cocain. Cocabladene er et naturlig produkt fullt i vitaminer. I Peru er dette lovlig. Jeg tror de fleste som går Salkantay trekket prøver cocablader. Du tygger de og legger de oppunder leppa(som snus). Det er ikke selve bladene du spiser, det er saften blandet med ditt eget spytt. Det smaker hvetegress(ikke godt). Om det hjalp på høyden eller ikke vet jeg ikke, jeg kom meg til toppen uten store problemer, men det hadde jeg gjerne klart uten også? Om jeg ble ruset? Helt klart ikke. Turister som tyter om at de blir ruset av cocablader har enten tygget ekstreme mengder eller så har de en livlig fantasi. Eg blir i hvertfall mer ruset av en halv øl enn av å tygge cocablader mens eg går i fjellet. 

Hester på vei til neste camp med forsyninger. Det er guiden min Ferdinand som er fremst på bildet

Folk lever under enkle kår

En liten pust i bakken i selskap av han her 

I løpet av en dag hadde vi regn, snø, tåke og sol. Vinter til sommer i løpet av en time

Da vi kom til neste camp sovnet han her på fanget mitt. Eg ble sittende akkurat her en stund for å si det sånn

Kokken(han ble kalt amazing og ikke uten grunn) brukte den rommen som var igjen etter Salkantay passet til å frityrateke bananer til dessert

Luksuscamping

Dag nr 3. Fantastisk natur, vanvittig gangsperr

Synes hun her var så stilig. Det er en type høne, men synes den ser ut som den er krysset med kalkun

Framme for dagen. Hurra!

Lama med guacamole

Amazing disker opp med lunsj, velstand!

Ettermiddagen ble tilbragt i varme kilder. Helt fantastisk for ømme muskler. Ingen bilder siden eg la igjen kamera i campen. Sikkert like greit, var ganske sliten og rotete. Bikinien min ligger for eksempel igjen i omkledningsboden. 

Siste natt i telt vel gjennomført. Det gikk fra iskaldt natt 1, litt kaldt natt 2 til nesten varmt natt 3. 

Amazing har bakt kake til oss siden det er siste måltid han lager til oss. Nam! Godt eg ikke er en av de som ikke kan spise kake til frokost ;-)

Siste innspurt. Det er 3 timer igjen å gå til Aguas Calientes hvor vi skal overnatte på hotell før Machu Picchu dagen etter. Trond skal møte oss i Aguas Calientes 

Dusj, seng, tv. Sweet :D

Condor(gribb(?)), slange og puma. Viktige dyr for inkaene. Byen Cusco er formet som en puma, Machu Picchu som en condor.

Sentrum av Aguas Calientes 

Om eg hadde gjort det ingen? JA! Helt klart. Dette var en utfordring for meg, men det var absolutt verdt det. Vurderer du å gå trekket selv? Kjør på! Kan eg klare det kan nok de fleste klare det. Er du i ok fysisk form og har en vilje av stål. Gjør det, du kommer ikke til å angre! 

I ettertid er eg stolt av meg selv for å ha gjennomført et såpass hardt trekk. Jeg er vandt til å gå tur i fjellet, men det er stor forskjell på å gå tur et par timer og på å gå hele dagen. I tillegg har det nok en del å si at det er høyt. De 3 andre som gikk trekket sammen med meg hadde vært i høyden en god stund i andre land i Sør Amerika og var mer vandt til det. I skrivende stund sitter eg i Lima(havnivå). Det er fantastisk å kunne gå opp en trapp i ok tempo uten å føle seg døden nær :p 

Dette er noe av det tøffeste og kuleste eg har vært med på. Eg kunne godt tenke meg å gjøre flere lignende ting i fremtiden. Håper det ikke blir med tanken. :-)

Cusco

Cusco er Perus kulturelle hovedstad. Tidligere inka hovedstad. En fantastisk nydelig by! Befolkningsmessig er den ca på størrelse med Bergen. Like merkelig vær er det også. I det ene øyeblikket er det kaldt og regner, neste skinner solen og man må kle av seg lag på lag. Det er lurt å smøre seg med solkrem selv om det regner når man går ut om morgenen. Her snakker vi erfaring

Prisnivået har overrasket oss, vi så for oss at Peru var billig. Mulig det er det andre steder, men her i Cusco som har 2 millioner turister innom hvert år er prisene ganske stive. Alt koster. Vi er ikke på norsk prisnivå, men i forhold til sørøst Asia er det dyrt. Noen ting er billige. Sokker, luer og genser av alpakka. I dag fikk eg tilbud om å kjøpe lue for 30 kr, kunne sikkert prutet også. Det er mye eg kunne tenkt meg å kjøpe, men eg har ikke veldig god plass i ryggsekken. Dessuten er ikke kvaliteten alltid helt på topp. 

Dag 2 i Cusco gikk vi tur oppover veien. Vi tenkte å gå opp til en Jesus statue vi så fra byn. Etter å ha gått et godt stykke ble vi stoppet av en dame, vi fikk ikke gå lenger viss vi ikke kjøpte billett. 70 sol(210 kr). Evt kunne vi ta taxi, men vi fikk ikke gå videre, det var kun lokale som fikk lov til det. Der og da synes vi det var helt svidd. Å bli nektet å gå på en offentlig vei. Utrolig! Dagen etter kjøpte vi billett og gikk tur oppi fjellet omringet av inka ruiner. Da skjønte vi hvorfor vi ikke fikk gå der. Alt henger jo sammen så vi hadde fått sett alt gratis om vi hadde fått gå langs veien. De lever jo av turisme, så kan forstå det. Tror eg kom det nærmeste eg noensinne har kommet en regnbue i dag. NYDELIG! 

Kan anbefale Cusco som reisemål, men beregn mye penger. De går fortere enn eg hadde trodd ihverfall. Sukk! 

De lokale stiller gjerne opp på bilder, de låner deg til og med en geit om du e interessert. 6 sol(18 kr) betalte eg. Hun ba om mer penger etterpå, men en handel e en handel. 

Perfekt parkering

Lange smale trafikkerte gater

Pust i bakken. Tynn luft

Utsikt mot Cuzco

Akkurat som hjemme

Dora the Explorer er tingen her også. For det e tingen hjemme sant? Har i hvertfall hørt om nieser(ikke mine) som ønsket seg et eller annet Dora the Explorer, men hvilket år det var har eg ikke snøring på. Dette er en lokal jente fra restauranten vi spiste middag på en dag. Veldig pratsom. Hun kunne ikke engelsk, men hun så videoer på YouTube for å lære. Blandt annet en flodhest som lærer barn fargene på engelsk. 

Inka historie på mur midt i byn

Inka kola. Smaker mer som champagnebrus

Lamalamalamalamalamalama

Ruinselfee

Ser du Jesus? 

Dobbel regnbue

Vi booket oss en tur for å se på landbruksområde fra inkatiden. Maureen. Inkaene likte å bygge i etasjer. Ikke så dumt. I Maureen er det opptil 15 grader temperaturforskjell fra nederst til øverste etasje. Det sier seg selv at det skaper gode forhold for ulike planter. De hadde også drenasjesystem. Imponerende saker. 

Dagen forløp selvsagt ikke helt uten komplikasjoner. Etter å ha kjørt 20 min kokte motoren i bussen. Vi måtte vente en stund så kom det en ny. Så gikk det 20 min til, da måtte guiden gå fordi moren hans var død(han så knust ut, tenk å få en sånn tlf plutselig). En dame som var med tok over, men engelskkunskapene hennes var begrenset. Det var likevel en bra dag. 

Han var tydeligvis forberedt for han hadde mye vann med seg, men etter noen forsøk måtte han gi opp

Landbruksområde fra inkatiden. Varmest ned i midten. 

Etterpå besøkte vi saltgruver. Saltet kommer fra inni fjellet. I tørketiden forsvinner vannet og kun saltet ligger igjen

 

Senere samme kveld var det breefing med Salkantay gruppen. Eg skal love deg at eg var spent!

Dagen(e) da alt gikk galt

Vet det er mange som lurer på hva vi har drevet med de siste dagene. Joda nå skal du høre. Advarsel negativitet og bitterhet følger:

8/4 onsdag var dagen kommet. Eg og Trond skulle ut på tur. Første stopp Peru. Dvs. Bergen-London vente 7,5 time. London-Madrid vente 3 timer. Madrid-Lima(12,5 times fly) vente 5 timer. Lima-Julisca hvor vi skulle se Lake Titicaca. 

Trond og onkel hentet meg kl 07 om morgenen. Bilen full av sommerfugler. Sent ute(ikke noe uvanlig). For dere andre som også har det med å beregne litt liten tid kan nok sette seg inn i stressnivået mitt på vei til Flesland mens vi sneglet oss avgårde kilometer etter kilometer i morgen rushet. 

Fikk sjekket inn bagasjen og satte oss på flyet til London. Hurra! Endelig var vi på vei. Gleden ble kortvarig....Framme i London var det lenge til neste fly så vi kontaktet kundeservice for å finne ut når vi kunne sjekke inn bagasjen og om det evt var et sted vi kunne sette bagasjen fra oss mens vi ventet på check inn. 

Nei flyet deres er kansellert sa den homofile mannen i skranken(om han var homofil vet eg ikke, men pga fakter og væremåte regner eg med det. "I just dont know what to do with you guys", sa han. Det viste seg at det var streik i Frankrike, såvidt eg forsto var det de som sitter i kontrolltårnene som streiket. All trafikk gjennom fransk luftrom var stengt. Dette var en planlagt 2 dagers streik fikk eg høre. Andre selskap flydde alternative ruter, men det var ikke easy-jet interessert i. Det de kunne tilby var hotell og nytt fly etter streiken. At det skal koste mindre å legge så mange mennesker inn på hotell enn å betale ekstra for drivstoff er utenfor min fatteevne.

 Vi brukte ettermiddagen på å sjekke alternativer.  Vi snakket med Europeiske forsikring, de dekker ikke streik. Vi snakket med sparebanken vest siden vi hadde booket med deres kredittkort, de dekker heller ikke streik. Vi ringte Ticket, det var de vi hadde kjøpt billetter fra Madrid til London gjennom. Vi kunne bytte billetten til Lima, men det ville koste det 3000 kr(ny billett kostet 3500 kr). Easy-jet som vi skulle fly med fra London mente de bare hadde ansvar for flyreisen til Madrid. Vi sjekket om det var andre som flydde til Madrid. Det var det, til den nette sum av 7000 kr pr billett kunne du fly buissnes class til Madrid med et annet selskap. Eg må innrømme at eg vurderte det, der eg så sjansen for å nå flyet fra Madrid til Lima bli mindre og mindre. 

Vi bestemte oss for å ta imot Easy-jet sitt tilbud om hotell og ny flybillett så snart streiken var over. Etter LANG TID i kø fikk vi snakke med en dame i kundeservice. Hun sa hun kunne snakke med LAN på spansk for oss, kanskje det kunne ordne seg med utsatte flybilletter? Da hun gikk inn på dataen for å ombooke billettene utbryter hun. "Flyet deres er ikke kansellert, hvem sa det var det?". Eg var overlykkelig. Vi kom til å komme oss til Lima som planlagt!!!

Vi sjekket inn, sto i en evig lang kø for å komme inn på flyet. 

Flyet var forsinket, men motoren var i gang og vi nærmet oss klar til å lette. Så fikk vi beskjed om at vi ikke fikk lette før kl var 21, pga den franske streiken, men at de håpet på ny beskjed om at de kunne lette tidligere. Med andre ord så det igjen mørkt ut for flyet til Lima. Etter ytterligere venting fikk vi beskjed om at flyet var kansellert, men vi kunne ikke gå av flyet igjen før de visste hva de skulle gjøre med oss. Vi var jo boardet og hadde satt oss på flyet. 

Da vi fikk gå av flyet måtte vi vente lenge på både bagasje og informasjon. Det var kaos! Det var tomt for hotellrom. Hva skulle vi nå gjøre? Vi stilte oss på nytt i kø ved kundeservice. Køen var lang og uorganisert. Personalet var få og oppgitt. Alle fikk beskjed om at det var tomt for hoteller. Viss vi booket noe selv ville vi få dekket det. Flybillettene kunne bookes om på hjemmesidene til easy-jet. Utslitte snublet vi avgårde mot togene. Vi satte oss på et hurtigtog til Victoria station i London. Her fant vi et comfort inn hvor vi booket natten. Herlig å legge seg nedpå etter en lang kaotisk dag. 

Neste morgen gikk vi i gang med oppgaven å ombooke flybillettene online. En oppgave som viste seg umulig. Trond satt en time i tlf kø før en dame i India svarte. Hun hadde ikke hørt om noe streik. Hun prøvde å hjelpe oss, noterte mailadresser og så......brøt forbindelsen. FAEN! 

Vi sjekket ut av hotellet, skulle vi se på andre muligheter for å komme oss til Madrid? Vi var innom bussstasjonen. Buss til Paris tok 8 timer. Sukk. 8 timer for bare litt av veien e LENGE. Trond var spesielt negativ til å busse. 

Vi satte oss ned på en italiensk restaurant for wifi og trøste prosecco. Trond drakk øl.

 Etter å ha restartet routeren 2 ganger funket det heldigvis godt nok til at vi fikk googlet litt muligheter. Vi bestemte oss for at "beste" mulighet var å ta tog tilbake til Gatwick å ta høre med Easy-jet hva de kunne tilby. 

Etter lang tid i kø fikk vi beskjed om at easy-jet ikke hadde noe ledig før søndag 12/4.  Vi hadde visstnok rett på 250 euro hver i oppreisning og tilbakebetalt det vi hadd brukt på flybilletten London-Madrid viss vi valgte å ikke fly med dem. Vi synes torsdag til søndag var vel lenge å vente, det går d tog til Madrid. Mye bedre enn å vente på flyplassen!

Til undergrunnen, av på den internasjonale togstasjonen. Tog bare fra London til Paris kostet 2000 kr. At det skulle koste så mye hadde ikke fullt oss inn engang. Det var et annet selskap som kunne hjelpe oss helt til Madrid og de var billigere. Undergrunn til picadilly circus. 

Optimisme. Snart sitter vi på et tog vekk fra Lomdon. 

Eller....

3500 kr for å komme seg til Madrid. Ikke aktuelt! Det skal sies at streiken garantert har hatt noe å si på billettprisene. 

Vi var oppgitt og fortvilet. Vi får ta buss til Paris da viss det ikke blir alt for dyrt, hva annet kan vi gjøre? 

Vi begynte å gå mot busstasjonen. På veien fikk vi tatt noen bilder av slottet. Så INGEN kan si vi ikke har fått med oss noe turistete i London. 

Fantastisk dag. Synd og skam å kaste den bort pga reiseplanlegging/stress

Sliten og oppgitt backpacker(slask) utenfor slottet 

Vi var skrubbsulten og fant et sted på veien til bussstasjonen. At vi ikke var kledd for å gå ut for å spise er vel en underdrivelse(se bilde over). Dette var litt mer fancy enn mc donalds for å si det sånn. Joggebuksebanden for mat og wifi. Torsdag 9/4 søkte eg på billetter til alle destinasjoner fra London. Vi vurderte å kutte Peru, men å dra rett til Cuba er like dyrt. Fra Peru hadde vi billettene til Cuba klare. Eg søkte på billetter hjem, dette begynte å bli såpass dyrt og fortvilende at å reise hjem noen uker før Cuba virket som et fornuftig valg. Alt var dyrt! Farbannede streik!!!! 

Trond dumpet over flybilletter til 5000 kr fra London til Lima. Brent barn skyr ilden. Vi turde ikke booke uten å snakke med British airways først. Så undergrunn til Heathrow. Det var blitt kveld igjen. Vi snakket først med British airways på terminal 1 rett før de skulle hjem for kvelden. De ba oss snakke med British airways på terminal 5. Vi satte oss på undergrunnen igjen. På terminal 4 kom karen på bildet under på. Han hadde med seg et glass med is som han tydeligvis hadde tatt med seg fra en hurtigmatrestaurant. Han åpnet en liters flaske med Baileys og fylte glasset. Han snurret og snurret på glasset og drakk begjærlig i store slurker(uten å spy). Innen vi gikk av på terminal 5 var glasset nesten tomt. Denne mannen var høydepunktet mitt denne dagen.

British airways bekreftet at det var tilfelle at de flydde og at det var ledige plasser. Vi prøvde å booke gjennom skyscanner, men de billettene vi hadde sett var ikke der lenge. Vi booket noen andre til ca samme pris senere på dagen. 

Overtrøtte søskenbarn klar for sengen. På Heathrow har de en luke som assisterer med hotellreservasjoner. Kjeltringer! 300 pund for en natt ville de ha. Trond som var kanalisert på norske kr synes det var en grei pris. 300 kr for en natt ja....300 pund er altså 3600 kr. Eg lover: vi ser ikke ut som mennesker som vil betale så mye for overnatting når vi e ute å reiser. Slasker på tur! 

Vi ble etterhvert enige om et til 130 pund(1600 kr). Vi ble garantert lurt, men vi var så sliten at vi ikke orket mer. Etter å ha tatt en shuttlebus til hotellet ble vi oppgradert til priveligert rom(fyren synes garantert synd i oss som var blitt lurt så grundig). 

Man skulle trodd eventyret var over. Neida... Det kom en mail om at bookingen ikke var gått igjennom da kortet mitt ikke var godkjent. Dette er et spv visa gold, det er ingen grunn til ar det ikke skulle gå. Vi ble bedt om å ringe når de åpnet kl 09. Det gjorde eg, men hvorfor eg skulle bruke penger på å ringe de vet eg ikke. De kunne ikke hjelpe meg med noe. 

Eg fant en ny flyreise. Air-Europe fra London-Lima. Var overbevist om ar noe kom til å gå galt. 

Vi tok buss fra Heathrow til Gatwick. Sjekket inn helt til Lima uten problem. Eg hadde aldri trodd det! 

Selve turen var ganske begivenhetsløs. London-Madrid, vente i Madrid noen timer. Madrid er tydeligvis portalen mellom Europa og Sør Amerika. Alvorlig mange fly hver dag. Bare til Lima går det vel 4(minst). Alt i Madrid merket vi at det hadde kanskje vært en liten fordel å kunne littegranne spansk. 

Flyet mellom Madrid og Lima var lite fancy for langdistanse, men selv om det var trangt og ingen underholdningsskjermer i setene gikk det overraskende bra. Vi fikk sovet en del begge to. 

I Lima måte vi finne fly til Cusco hvor trekket vi skal gå 15/4 går fra. Lake Titicaca er utelukket foreløpig pga tapt tid grunnet flystreiken. Vi stilte oss i kø til kundeservice til selskapet som har flest avganger. Fly til Cuzco viste seg å være dyrere enn antatt. 1700 kr for å fly 1 time og 15 min. Vi gikk igjen på leting etter wifi. Etter å ha sett på hva skyscanner kunne tilby ble vi enige om å bare betale og komme oss avgårde. Vi var så drit lei av å være på reise at vi kunne spydd! Mens Trond sto i kø til kundeservice sjekket eg en siste mulighet med et annet flyselskap. BAM ingen kø og 500 kr spart. En time senere satt vi å ventet i gaten. Flyet er forsinket pga dårlig vær i Cusco.

Orker ikke mer!!!

Skulle det aldri ta slutt? 1,5 time etter skjema var vi endelig i luften. 

Nå er vi i Cusco. 

Har funnet oss et helt ok hostel og er så langt ikke blitt dårlig av høyden. Har snart vært her et døgn. Kjenner innimellom at det er tyngre å puste, men ingen plager så langt (bank i bordet). 

I går spiste vi alpakka og gikk rett i seng. Føler meg som et nytt menneske etter 12 timers søvn. :-) 

Alpakka grillsypyd, med potetstappe. Alpakkaen smakte ikke så mye, men de som kjenner meg vet at eg stort sett er over gjennomsnittet fornøyd når eg får potetstappe.

Trond fikk seg tidenes sjokk. 400 mål flaske er da ikke normalt. 

Fra hostellet vårt. Religion er nok mer framtredende her hjemme. 

Fikk fb melding av mamma før i dag. Du mener aklimatisere sant? Hurra for autokorrekt og søvnmangel

No e vi fremme i cusco . Skal være her og avkriminalisere oss og slappe av til trekket begynner 15/4. Dusje, spise, sove ♥ hilse tilbake. Klem